Ninas liv med svanene – fredelig idyll og kamp for livet

Nina Jonsson tar turen fra Bogstad til Smestaddammen minst fire ganger i uken for å være sammen med – og passe på – sine svanevenner. Mor (t.h) og far (bak) slipper gjerne frem sine unger, som begynner å bli ganske store. Til høyre er det en sildemåke som følger med, og foran til venstre er det to gjess som gjerne også vil smake. Foto: Fredrik Eckhoff

Nina Jonsson stakk innom Smestaddammen en maidag i 2016 for å teste sitt nye kamera. Det skulle bli starten på et nytt liv der en svanefamilie er midtpunktet – en historie om kamp på liv og død, men også familieidyll.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.09.2018 kl 10:26

SMESTADDAMMEN: På benken ved Smestaddammens brygge sitter Bogstad-kvinnen en tidlig formiddag, med mild høstsol i ryggen. Hun har med seg sekken sin, en paraply og en stor sekk. Dette er blitt hennes andre hjem, og det har det vært i tre lange sommere på rad – ja, faktisk ganske ofte på vinterstid også.

Avgjørende svanemøte

– Det var en familie med kanadagjess som trengte litt hjelp med å komme seg ut i vannet. Hannsvanen måtte lokkes litt vekk, og det ble litt småknuffing, sier Nina når hun forteller om det første møtet med Smestaddammens fugler for nærmere to og et halvt år siden.

LES OGSÅ: Svanefamilien slo seg ned i Holmenkollveien

Det skulle vise seg at Nina og hannsvanen fikk god kontakt veldig raskt.

– Jeg fikk en rørende tillit fra ham. Han la seg ned på odden der borte, stelte fjærene sine og sovnet rett ved siden av meg, forteller hun.

Da var det gjort. Siden den dagen har fuglelivet, og spesielt svanelivet, vært Ninas nærmest altoppslukende hobby.

Svaneoppgjør

Hannsvanen og hans make hadde tre unger, og de «regjerte» ved Smestaddammen helt til begynnelsen av juli samme år. Da ble det dramatikk, da et annet svanepar kom ruslende.

– Det var 2. juli i 2016. De kom hit med to unger fra Frognerparken. Dagen etter var jeg her, og da så jeg at det var nye svaner her, sier Nina.

Og to svanefamilier ved samme, lille dam, det betyr bare én ting: Bråk!

Nina og flere andre forsøkte å hjelpe til, blant annet med å forsøke å flytte familien på fem ned til Nedre Smestaddam.

– Men de ville ikke forstå at det var fint å være der nede. Vi tok dem flere ganger med tilbake dit, sier Nina.

Det lot seg ikke gjøre å følge med døgnet rundt, og en dag prøvde svanefamilien igjen å ta tilbake sitt gamle territorium ved Smestaddammen.


På den lille øya ute i Smestaddammen har svanene sitt rede, men for tiden er det utilgjengelig for svanefamilien på grunn av den store grenen som har ralt over det.



– Hannsvanen her oppe møtte dem, og hannene begynte å vurdere hverandre. Det virket som om de ville ordne opp uten å slåss. De gikk litt etter hverandre og flakset litt med vingene. Det så ut til at de skulle klare dette, sier Nina. Men det skulle vise seg at det slett ikke skulle være mulig for to svanefamilier å dele på dammen.

– Da jeg kom dagen etter, 9. juli, var familien borte vekk, og de var heller ikke ved den nedre dammen, eller imellom. Etter å ha lett lenge møtte vi en dame som sa at kanskje var de inne i røret der borte, sier hun og peker mot nordsiden av dammen, der vannet kommer ut i rør som går under Ullernchausseen.

– De må ha blitt jagd av den nye svanefamilien, sier Nina, som forteller at fire menn fra Smestad brannstasjon ikke fant noen løsning på hvordan de skulle få svanene ut av røret.

Neste morgen var svanene ute av røret, men det skjedde antakelig ikke uten dramatikk. Neste gang Nina så dem, var det nemlig bare to av de tre ungene som var der, og svanemor var ikke seg selv. Familien flyttet ned til Nedre Smestaddam igjen, men svanemor holdt seg for seg selv og virket redusert.

Meg god hjelp fra Falck, fikk de henne til Veterinærhøgskolen, der de konstaterte at svanemor var veldig svak og kanskje hadde brudd i et bein. Hun måtte avlives.

Dermed var de bare tre igjen, pappa og to unger på Nedre smestaddam.

– Men dem gikk det heldigvis veldig fint med. De to ungene ble flyvedyktige og dro avgårde, sier Nina.

Kos og mer drama ved Smestaddammen

En vanlig uke for Nina betyr fire besøk ved Smestaddammen. Hun er der gjerne fra rundt klokken åtte om morgenen og drar igjen fire timer senere.

Slik går ukene fra 1. april til 30. september. I vinterhalvåret reduserer hun besøkenes lengde til rundt en time, men hun er likefullt innom fire ganer i uken. Hun må jo passe på favorittfuglene sine.

De to siste somrene har den «nye» svanefamilien ved Smestaddammen virkelig formert seg. I fjor fikk de et kull på hele ni svaneunger, mens de denne sommeren fikk seks.

Livet på og rundt Smestaddammen er idyllisk i perioder, men byr også på utfordringer. Svaner har jo ikke akkurat vokst opp med trafikkopplæring, og de kan også rote seg inn i både naturlige og menneskeskapte problemer. Da står gjerne Nina og vennene hennes der klare for å hjelpe.

Tre ganger i fjor havnet for eksempel svaneungene i fossen, den som blir til Hoffsbekken og går under Hoffsveien.

– Gang nummer to havnet også svanemor i fossen, sier Nina og forteller om hvordan hun klatrer og vasser og finner frem til det skjulte betongrommet innenfor fossen, ikke akkurat et blivende sted for verken små eller store svaner.

Nå har Nina og vennene hennes lagt en stor gren foran åpningen på fossen, slik at det skal mer til å havne utfor.

Den viktige Fuglehjelpen

Nina skryter mye av den idealistiske organisasjonen Fuglehjelpen, som hun i løpet av disse årene har fått veldig god kontakt med, og som har hjulpet til flere ganger. Som den gangen en av svaneungene surret seg fullstendig fast i et fiskesnøre og måtte ha hjelp for å komme løs.

Eller den gangen de kom med medisin til en av svanene, som haltet. Like etterpå var svanen helt kvitt haltingen.

– Fuglehjelpen er veldig gode å ha. Det gjør så mye bra, sier Nina.

Spesielt 2018

Årets svanefamilie telte altså seks unger og mor og far, etter familieforøkelsen natt til 1. juni. Nina forteller at året har vært litt spesielt på grunn av tørken og varmen som preget både mai, juni og juli.

– Det har vært veldig mye vandring, og jeg tror det er fordi de lette mye etter mat. De har gått veldig mye over veiene, og de har også vært mange ganger på tur ned til Nedre Smestaddam. De har også vært ofte bak Hegnar-bygget og oppe ved Monolittveien, sier Nina.


En av svaneungene koser seg med sin favoritt-matmor.



En dag, det var 13. juni, var de rett og slett søkk borte da Nina kom til dammen om morgenen. Hun lette overalt og fikk hjelp av flere. Hun gikk faktisk helt opp til Holmendammen, men det var ingen svaner å se.

– Så ringte Pelle fra Fuglehjelpen. En dame hadde ringt dem og sagt at svanene var oppe ved Holmendammen, rett ved Holmenkollveien. Vi tok drosje opp dit, og der var det noen som hadde bestemt seg for at svanene skulle fraktes til Holmendammen. Der lå det jo et annet svanepar på reir, så det kunne blitt brutalt, sier hun.

De seks ungene var altså bare 13 dager gamle, men familien hadde likevel tatt seg en real tur i nærmiljøet.

Med god hjelp fra Viltnemnda, som kom med hestehenger, ble familien trygt fraktet tilbake til Smestaddamen.

– Vi var jo redde for at de skulle ta flere lange turer, og for at de skulle bli påkjørt. Vi fant dem noen dager senere ved Nedre Smestaddam.

Drama på liv og død 1

Men det er ikke alltid det går bra i dyrenes verden, spesielt ikke når de lever tett i tett med mennesker og trafikk. 13. juli var det bare fem svaneunger da Nina kom på morgenen.

– Jeg lette overalt, gikk til bunnen av fossen i tilfelle den hadde gjemt seg i betongrommet der, sier Nina. Hun var høyt og lavt i hele området, men den sjette ungen var ikke å se.

I fjor seilte de utfor fossen flere ganger, svaneungene. Nå har Nina og vennene hennes lagt en stor stokk foran åpningen. De ønsker seg en rist.



– På ettermiddagen møtte jeg noen hundeeiere, som fortalte at de hadde sett svanefamilien gående på Hoffsveien tidlig den morgenen. Jeg gikk dit og så noe grått og loddent som lå på gresset ved siden av veien, sier hun.

Ungen var død, men hun fant ingen tegn til bittskader. Den bar i stedet mer preg av påkjørsel.

Da var de fem unger igjen, men det skulle heller ikke vare så lenge.

Drama på liv og død 2

For tre uker siden var det på nytt drama ved Smestaddammen, da Pelle fra Fuglehjelpen ringte til Nina og fortalte at han hadde fått beskjed om at en av ungene hadde blodig hode.

– Da hadde også noen andre i svanegruppen lagt inn bilder av svaneungen på Facebook. En fra gruppen fikk fanget den inn og holdt den, og jeg overtok da jeg kom. Så kom Jan fra Fuglehjelpen, og vi tok den med til veterinær. Den hadde et dypt sår på toppen av hodet og to bitt på sidene av hodet. På røntgenbildet kunne vi se at hodeskallen var ødelagt. Konklusjonen var at det var best å avlive den, sier Nina.

– Veterinæren var ikke i tvil om at bittene ikke kunne være fra for eksempel mink eller katt, men måtte være fra hund. Fuglehjelpen utlovet en dusør på 5000 kroner til dem som kunne fortelle noe om hva som hadde skjedd den morgenen, men vi har ikke hørt noe.

Hunder og hundeeiere

Når Nina sitter på benken, står på brygga, rusler langs vannkanten eller sitter på gresset sammen med fuglene, ser hun mange turgåere, og hun sier at de aller fleste oppfører seg utmerket når de er i nærhetene av fuglene. Det samme gjelder de aller fleste hundeeiere.

– Heldigvis er det mange som har hundene i bånd og viser hensyn. Det er jo forskjellige typer bånd, langline, kort bånd, fleksibånd. De fleste klarer å holde hundene unna, sier Nina.

– Men dessverre er det noen som gir F, i både bandtvang og i fuglene. Noen lar også hundene sin bade i dammen. Mange av disse går det ikke an å snakke fornuft med. De viser ingen forståelse, og det er ikke noe hyggelig, sier Nina. som gjerne ser at flere hundeeiere er flinkere til å plukke med seg hundens etterlatenskaper når de er på tur.

– Mange hundeeiere plukker ikke opp, og det er ikke noe hyggelig. Dammen er jo for alle, småbarnsfamilier, rullestolbrukere, eldre, ungdommer, voksne, hvem som helst. Da er det ikke hyggelig med svære kladaser med avføring, sier hun.

Har noen tips

Nina løfter opp den store sekken, og det tar ikke mange sekundene før både duer, gjess og et par av de nå ganske store svaneungene kommer ruslende. De håper og tror at Nina skal ta frem det de liker aller best. Grovbrød.

– Aller helst den typen som er med minst mulig sukker og salt, sier Nina, som også har med seg en stor pose «wild bird mix» fra Smart Pets.

– Den får man kjøpt i vanlige matbutikker, sier hun.

– Har du noen tips til dem som lurer litt på hvordan man oppfører seg blant disse ganske store fuglene?

– Ja! Ikke gå raskt mot dem. Er du usikker på hva slags signaler fuglene gir, hold deg litt unna og ta det rolig. Svanene reagerer utifra hvordan de blir møtt. Et veldig tydelig tegn på at de har det bra, er at de har sammenfoldede vinger inntil kroppen og fluffy hals. Når de går mot folk, har de ofte hodet nedover. Det er helt greit, sier Nina, mens hun håndforer svaner og svaneunger, en sildemåke og et par gjess, mens duene rusler rundt i utkanten og håper på at en og annen smule skal blåse deres vei.

– Jeg er ikke alene om å gjøre dette. Det er flere som mater svanene med hendene her, sier Nina.

– Jeg syns jo det er gøy å være her med dem! De har jo kjent meg i over to år, og de har blitt veldig tamme. Det er rørende å få denne kontakten.

PS! Ønsker du å følge svanene ved Smestaddammene tettere, kan du søke om medlemskap i Facebook-gruppen "Knoppsvanene ved Smestaddammen og Nedre Smestaddam".


LES OGSÅ: Svanefamilien slo seg ned i Holmenkollveien


Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...