Akersposten

Nei = 12 par hansker

Dersom mannen svarer 'nei' til kvinnens frieri, må han ifølge tradisjonen betale en slags oppreisning til kvinnen – i form av 12 par hansker...

29. februar er skuddårsdagen. Den finnes ikke i årets kalender – og menn kan puste lettet ut.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

I mange hundre år har skuddårsdagen vært knyttet til overtro og tradisjoner. I århundrer har denne dagen vært ansett som den ene dagen hvert fjerde år da kvinner kunne tillate seg å fri til en mann. I noen land – for eksempel i Storbritannia – fantes det til og med lover om dette.

Dersom mannen svarer 'nei' til kvinnens frieri, må han ifølge tradisjonen betale en slags oppreisning til kvinnen – i form av 12 par hansker. Hanskene skulle gi kvinnen en mulighet til å skjule at hun ikke hadde forlovelsesring på fingeren.

Skuddårsfrieriene har ført til at skuddårsdagen noe steder også har gått under navnet 'ungkarsdagen' eller 'Bachelor’s Day'.

Neste er i 2024

29. februar finnes kun når det er skuddår. Da er det årets 60. dag. Neste gang det er 29. februar, er i 2024. I Norge er i alt 3140 personer som er født på skuddårsdagen.

Vår kalender er den gregorianske. Forløperen var den julianske kalenderen. Den begynner i år 46 før vår tidsregning. Den julianske kalenderen – innført av Julius Cæsar – «gikk ikke helt opp» - fordi den delte året inn i 10 måneder. Følgelig ble det forskyvninger i forhold til slik vi opplever året – som jordas bane rundt solen.

Den turen tar ca. 365 dager + en kvart dag. Derfor blir kalenderen korrigert hvert fjerde år med en ekstra dag – slik at vi «kommer i rute». Hvis ikke ville årstidene ikke kommet til samme tid hvert år.

Forskjøvet 10 døgn

I 1582 hadde forskyvningene mellom Jordas bane og kalenderen blitt til ca. 10 døgn. Derfor innførte pave Gregor XIII en ny kalender – Den gregorianske kalenderen – i de romersk-katolske land. Denne kalenderen er den mest brukte i verden i dag.

Skikken med skuddårsfrieri skal stamme fra en avtale som ble inngått mellom helgenene Sankt Bridget og Sankt Patrick i Irland på 400-tallet. Sankt Bridget skal ha klaget til Sankt Patrick over at kvinner måtte vente så altfor lenge på frierier. Han besvarte klagen ved å tillate kvinner å fri til menn på skuddårsdagen hvert fjerde år.

Berømt tale i 1948

At 29. februar opptrer sjeldent, betyr ikke at viktige hendelser ikke finner sted på akkurat den dagen.

I 1948 holder statsminister Einar Gerhardsen den berømte Kråkerøy-talen akkurat på den datoen. I en dramatisk tale på Kråkerøy angriper statsminister kommunistene.

Bakgrunnen for talen var den kommunistiske maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia 25. februar og Sovjetunionens tilbud i et brev fra Josef Stalin 22. februar til den finske presidenten Juho Kusti Paasikivi om en ikkeangrepspakt – den senere VSB-avtalen. Det hersket uro i regjeringen for hva dette skulle komme til å bety for Norge – som ble ett av de opprinnelige medlemmene i NATO da organisasjonen ble etablert året etter.

I Kråkerøy-talen fortalte Gerhardsen egentlig ikke noe nytt når det gjaldt Det norske Arbeiderpartis syn på Norges Kommunistiske Parti. Det viktigste politiske vendepunktet var at Gerhardsen selv stod fram som klar motstander av NKP.

Beredskapslovene

Han hadde fram til da tilhørt en mer moderat fløy i DNA i forhold til NKP – i motsetning til DNAs partisekretær Haakon Lie som siden krigen hadde vært uforsonlig i forholdet til NKP. Da Gerhardsen falt ned på samme linje som Lie og leverte talen, skjedde det på et tidspunkt som var uheldig for NKP – ettersom partiet hadde akseptert den sovjetiske versjonen av hendelsene i Tsjekkoslovakia – i strid med den allmenne opinionen i Norge.

I 1950 ble Kråkerøy-talens hovedprinsipper nedfelt i lovs form som beredskapslovene.

Talen ble også opptakten til en omfattende overvåking av kommunister og venstreradikale i hele etterkrigstiden – noe blant annet Lund-rapporten har dokumentert i sin rapport. Etter at denne rapporten ble langt fram, ble Innsynsutvalget etablert som en instans der de som følte seg overvåket kunne søke om å få innsyn i sin egen overvåkningsmappe.

Flere overvåkede har mottatt erstatning for urettmessig overvåkning i strid med reglene.

Første trafikklys i 1952

Som en kuriositet kan nevnes at den 29. februar i 1952 fikk New Yorks fotgjengere et eget lyssignal på Time Square. Ordene «Walk» og «Don't Walk» i grønt og rødt lys regulerer overgangene.

New York City – offisielt kalt City of New York – er den største byen i USA. Byen ligger i delstaten New York og har 8,6 millioner innbyggere. Storbyområdet New York – New York metropolitan area, eller Greater New York – er et av de mest folkerike byområdene i verden – med rundt 22,2 millioner innbyggere.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...