Akersposten

Når du ikke lenger kan si «god jul», da sier du…?

Konservator Geir Thomas Risåsen på Norsk Folkemuseum. Foto: Stian Nybru, Norsk Folkemuseum

Det første juletreet ble omtalt i Norge for nesten 200 år siden, tre prosent av oss spiste lutefisk på julaften, og etter klokken 17 på julaften heter det «gledelig jul».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.12.2020 kl 13:37

OSLO: – Etter klokken 17 på julaften sier vi gledelig jul fordi da er vi inne i selve høytiden, sier konservator Geir Thomas Risåsen på Norsk Folkemuseum.

Svært mange mennesker i dette landet har vokste opp med at man spiser middag på julaften etter at julen er ringt inn. Ventetiden er over. Noen rett etter, andre litt senere alt ettersom det er små barn tilstede.

– Adventstiden var opprinnelig en tid hvor en fastet, en tid hvor en ventet på Herrens komme, sier Risåsen og legger til at en først kunne sette seg til bords etter at høytiden hadde begynt. Da var det et festmåltid en samlet seg om.

Opprinnelig fisk

– Fisk er faktisk den eldste julematen og henger nettopp sammen med at julen siden katolsk tid var knyttet opp mot fastetiden.

Fisk, melmat og melkebasert mat som grøt var tillatt. Både torsk som julemat, lutefisk og rakfisk stammer fra denne fastetiden. Mange må også ha med seg julegrøten.

– Rakfisk og lutefisk var den tradisjonelle julekveldsmiddagen på Østlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge frem til omkring 1900, sier Risåsen. Så tok svineribba gradvis over som julekveldsmiddag i disse delene av landet. På Vestlandet ble pinnekjøtt dominerende. Sørlendinger som serverer torsk juleaften har fortsatt i behold den århundrelange fastetradisjonen, med fisk juleaften.

– Tre av hundre spiser fortsatt lutefisk på julaften. Mens 48 prosent spiser ribbe, fortsetter Risåsen. Men pinnekjøttet ser ut til å være på frammarsj.

Mat er viktig i julen. Fra gammelt av passet en også på å stelle pent med fjøsnissen og de underjordiske. Bøndene satte ut grøt til nissen og andre underjordiske for å blidgjøre dem.

Juletre og gaver

Tradisjonen med juletreet inn i stuene, kom til Norge fra Tyskland.

– Første gang juletre omtales i Norge, var i 1822, sier Risåsen og legger til at gaver, kaker, julekurver med nøtter var noe man hengte på treet. Dermed kunne en høste juletreet når det hele var over – 20. dagen. Herfra har vi uttrykket å høste juletreet.

Etter hvert ble det både større og flere gaver, slik at en begynte å plassere dem under treet. Det vi ser i dag med alle gavene og all maten, sier noe om den velstandsøkningen som har vært her i landet de siste 40-50-årene.

– Men gaver til jul er en meget gammel tradisjon. Ofte noe som ble gitt til dem som arbeidet for en eller som på en eller annen måte var i deres tjeneste.

Det har også skjedd endringer med hensyn til når vi kaser ut julen. Alt det som nå skjer i adventstiden, gjør at mange pakker julestasen ned så snart det nye året er ringt inn. Renovasjonsetaten i Oslo henter juletrærne lenge før 20. dag jul, som avslutter høytiden.

– Fra gammelt av og helt fram til 2000-tallet holdt julen på til langt ut i januar, sier Geir Thomas Risåsen og snakker om både 13. dag og 20. dag jul.

– Når slutter jula for deg?

– 20. dagen.

url=https://www.facebook.com/Akersposten/]Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...