– Når barnevernet kommer for sent inn i en sak, er det ikke bare å ta en pille eller låse døren

Illustrasjonsfoto

– Jeg anså meg selv som opplyst, og ville det beste for barna mine. Den dagen jeg ble klienten, og satt på et barnevernskontor i Oslo, var et av de største nederlagene i hele mitt liv, sier kvinnen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.04.2019 kl 13:44

OSLO: I dag har sønnen hennes vært ut og inn av institusjoner i en årrekke, og nå ut og inn av fengsel. Det er rus, det er ran, og det er vold mot andre unge.

– Ikke før jeg fikk enorm støtte av barnevernstjenesten, med en langvarig kontakt som viste familien omsorg, forstod jeg at deres oppgave er å sørge for at alle barn får gode oppvekstsvilkår. Og det er ingen enkel oppgave, sier hun.

Debatter som omhandler barn og ungdom, vekker sterke følelser. Det er heftet mange myter til barnevernet. Skammen følger nærmest automatisk med når det kommer en henvendelse fra denne institusjonen. Foreldre kjenner på den naturlige følelsen av utilstrekkelighet, og de fleste sees å besitte det feilaktige bildet av hvem som er klienten av barnevernet.

Klienten kan like gjerne være den etnisk norske fra middelklassen. Det kan like gjerne være kvinnen som har lagt alt til rette for sin kriminelle gjenganger, han som kun er i slutten av tenårene.

Bydelsdirektør: – Feilslutning

– Det er en grov feilslutning, fra media, å gi barnevernstjenesten skylden for hvordan utviklingen sees hos enkelte unge, sier bydelsdirektøren i Vestre Aker, Elisabeth Vennevold, til Akersposten.

Bydelsdirektør Elisabeth Vennevold. Arkivfoto: Inger Thommesen

– Det er lett å skåre enkle populistiske poeng, fortsetter hun, før hun legger til at det er viktig å jobbe med kilder.

Akersposten har over tid fulgt ungdomskriminaliteten i bybildet. Det har blant annet blitt skrevet om kompleksiteten i årsakssammenhengene der rus og kriminalitet er førende for fremferden til noen barn og unge. Barn som blant annet ruser seg og rømmer fra institusjoner, barn med store arr og vonde minner.

Rett før påske skrev Akersposten om jentegjenger som truer og står for grove voldshandlinger, denne gangen på Majorstuen. Hendelsene gikk utover uskyldige yngre jenter i 14-årsalder, men også kvinner i 20-årene. I dette oppstår det sterke følelser blant allmuen, fordi det handler om barn. Ofrene er barn og utøver er barn. I dette bildet har hendelsene flere henfalne.

– Det er klart at det er forferdelig det som har skjedd her, og andre steder hvor barn og unge er voldelige, men vi må huske på at dette er unge jenter med dype relasjonelle skader. De har traumer som ligger hardt forankret i deres bevissthet, understreker bydelsdirektør Vennevold.

Vennevold påpeker også at tilbakemeldinger gitt av tidligere barnevernsbarn, gjenspeiler dette, der de forteller at de opplever at omsorgsovertakelsen kom for sent. Denne skaden har skjedd over tid, og barna det gjelder har med seg alvorlig bagasje.

– I media kan det dannes et inntrykk av en gjennomgående offentlig omsorgssvikt fra barnevernets side og at det her både årsak og skyld ligger. Det er mer kompleks enn som så, legger hun til.

– Når barnevernet kommer for sent inn i en sak, overfor barn som er utsatt for tillitsbrudd ved fysisk og psykisk vold, er det ikke bare å ta en pille eller låse døren. Dette er barn med store relasjonelle skader, barn som har bodd under svært skadelige forhold altfor lenge, sier hun.

– Vær mer nyansert

Vennevold påpeker at dagens fremstilling av barnevernstjenesten og institusjoner, knyttet til ungdomskriminalitet, bidrar til stigmatisering av barn og unge som bor på institusjon. I tillegg er det en krenkelse overfor alle ansatte som daglig står i uhyre krevende vurderinger. Det kan skapes et inntrykk av et barnevern, totalt uten evne til å yte forsvarlig og nødvendig omsorg ovenfor barn og unge i Norge.

– Journalister må fortsette å kikke etaten i kortene. Jeg ber likevel media være mer nyansert, og mindre tabloid i sin framstilling, slik at verken barn, eller ansatte blir stigmatiserte, og slik at det ikke skapes mistillit til offentlig omsorg basert på tabloide uttrykk. Det tenker jeg er et samfunnsansvar som hviler på dere, legger Vennevold til.

Diskusjonen handler blant annet om hvor raskt, eller hvor sent barnevernstjenesten setter inn tiltak når barn og deres familier sliter med å finne ut av samspill. Andre diskusjoner tar for seg omsorgsovertakelser, og noen mener at fylkesnemndene overtar omsorgen for barn på tynt grunnlag. Andre peker på at omsorgsovertakelse bare skjer etter grundige vurderinger.

– Det er forferdelig vanskelig å sette opp tiltak for disse barna, og vi må ikke overse at det er mye har gått galt på veien før disse jentene utøver vold, påpeker bydelsdirektøren i Vestre Aker.

– Det er den marginale lille gruppen barn og unge som gjør de mest spektakulære tingene, og i ytterste konsekvens har vi erfart i Norge at det har foregått drap, fortsetter hun.

Et nasjonalt varsel

De siste årene har det tidvis vært en massiv kritikk av norsk barnevern. Felles for store deler av kritikken er at den er basert på enkeltsaker, der foresatte ofte kommer sterkest til orde.

Ansatte i barnevernet forteller om høyt arbeidspress, uoverkommelig saksmengde, høyt stressnivå og om belastninger som trusler, vold og netthets. I tillegg forteller de om selvopplevde psykiske plager og konstant alarmberedskap. Det er enkelt matematikk å se strukturene mellom lav bemanning og stor turnover i barnevernet, og det kan stilles spørsmål ved om økonomi, og kommunens selvbestemmelse, er styrende.

I Stortingets spørretime 13. mars i år uttalte barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at han var bekymret for at så mange som én av tre ansatte slutter i barnevernet innen ett år.

– Det er behov for flere ansatte nettopp for å forebygge høy turnover i barnevernet, ved å senke totalbelastningen på de ansatte. Mens i Vestre Aker har vi økt bemanningen betydelig de siste årene, i tillegg har vi ny barnevernsleder, sier Vennevold.

Samfunnets holdninger til barn og barneoppdragelse

Når man ser barna mer som en fare enn som barn i fare, kan gale ting skje. Listen er lang over menneskegrupper som tidvis har blitt forsømt og dårlig behandlet i Norge. Psykisk og fysisk utviklingshemmede, vanskeligstilte barn og barnevernsbarn, er noen av de som har fått unngjelde for samfunnets verdier og holdninger til ulike tider.

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

I Norge bor det om lag 1,1 millioner barn og ungdommer. Om lag 55 barn og unge i alderen 0–22 år mottar hjelp fra barnevernet, og årlig går barnevernstjenesten gjennom 58 000 bekymringsmeldinger.

– Barn som bor på barnevernsinstitusjon, er i en sårbar livssituasjon, og skal få forsvarlig omsorg og behandling. Her bor de under institusjonens omsorg, uten daglig nærhet til sin opprinnelige familie. De skal bli behandlet hensynsfullt og med respekt for sin integritet, og deres rettssikkerhet skal ivaretas.

Det bor i dag cirka 1200 barn på barnevernsinstitusjon. Institusjonene er barnas hjem. Stedet de hører til, der de skal føle seg trygge, stedet de skal søke tilflukt og hvile. Ideen om å eie sitt eget hjem er dypt rotfestet i den norske folkesjelen, og barna vi snakker om her har fått en ny omsorgsbase fordi hjemmets positive elementer, sammen med mor og far, ble overskygget av de negative.

– I Norge har vi åpne institusjoner, og det er ikke hvem som helst som bor på institusjon. Barna som kommer hit har ingen enkel skade det bare er å reparere. Vi snakker om barn som har levd gjennom mange år med omsorgssvikt.

Tre av fire foreldre, som har hatt kontakt med barnevernet, har stor tillit til institusjonene. Foreldre til barnevernsbarn har stor tillit til barnevernet. Forskerne mener at funnene bryter med forestillingen om et barnevern der det er stor motstand mellom instans og brukere.

Det er nærmere 400 institusjoner i Norge, og mange av disse drives bra. Svikt ved institusjonene ble presentert av Statens helsetilsyn tidligere i år, hvor de undersøkte institusjonene ble valgt ut fra en risiko- og sårbarhetsvurdering. Forholdene som ble avdekket av Statens Helsetilsyn, kan derfor ikke sies å være representative for norske barnevernsinstitusjoner generelt.

Men tatt i betraktning det viktigste; at barna som bor her er prisgitt det tilbudet de får, er de avdekkede lovbruddene hos 60 prosent av institusjonene et relativt høyt tall. Ved mange institusjoner er det avdekket store mangler i bemanning og kompetanse, og inkluderer stor utskiftning blant de ansatte, og et utbredt bruk av vikarer. I tillegg fant de svikt i opplæring og veiledningen til de ansatte og manglende kompetanse hos de ansatte, herunder knyttet til hvordan de skal håndtere barn og unge med rusproblemer.

– Endelig grep barnevernet inn!

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har gjennom en rekke intervjuer med Akersposten brakt på bane den viktige og gode jobben barnevernstjenesten gjør.

– Samfunnet må tørre å tenke at noen vi kjenner blir slått eller seksuelt misbrukt. Vi må våge å kjenne på at noen barn lever i en familie hvor foreldrene ruser seg. Først når vi tør å tenke at dette faktisk skjer overalt, kan vi redde flere barn.

– Det å ha tilgang til legalisert bruk av makt og tvang, noe som er svært innskrenkende på et barns frihet, medfører krevende vurderinger for barnevernstjenesten, sier Bjørnebekk.

I mange situasjoner beveger barnevernstjenesten seg på en juridisk og etisk, ikke minst behandlingsmessig knivsegg, hvor de må gjøre konsekvensvurderinger både på kort og lang sikt.

– Selv om man har lov, er det ikke alltid lurt. Når man beveger seg på en slik knivsegg, vil man ofte kunne kritiseres, enten for å bruke for lite tvang, eller for mye tvang, sier voldsforskeren.

– Barnevernet gjør en viktig jobb, avslutter Ragnhild Bjørnebekk. – Det gjøres feil i barnevernet også, som i alle andre etater, men det rettferdiggjør ikke å diskvalifisere et viktig apparat. Forebygging og tidlig innsats kan forhindre at en barn ender opp hos barnevernet. I tillegg har vi gode programmer som kan hjelpe disse barna.

Det viktigste barnevernsarbeidet foregår i kommunene

Avslutningsvis sier bydelsdirektøren i Vestre Aker, Elisabeth Vennevold, at barnevernet er avhengig av at de som jobber med og for barn, blir trygge på å registrere og påpeke slik at det kan settes inn tiltak tidlig. Hun legger til at det å ha et nærmiljø og naturlige instanser hvor barn oppholder seg og hvor omgivelsene kan bry seg, bidrar til at barnevernstjenesten kan gripe inn med tiltak tidlig. Noe som vil gjøre en vesens forskjell.

Vennevold trekker frem organisasjonens dyktige barnevernleder, Birgit Raknes, og legger videre til at det i Vestre Aker jobbes med å bryte ned silotenking mellom tjenestene, og derfra samarbeide tett i saker hvor familier trenger støtte.

– Arbeidet til barneverntjenesten blir lettere når andre instanser har forsøkt å hjelpe, og hvor det kan vises til at barnas familier er gjort oppmerksom på mangler rundt omsorgen, fortsetter hun.

– Alle er vi avhengig av at det er flere arenaer som gjør noe for å bedre vilkårene i hjemmet. Derfor prioriterer barneverntjenesten i Vestre Aker å informere, samt gjøre samarbeidspartnere kjent med hvordan barneverntjenesten ønsker å jobbe tverrfaglig, sier hun.

Vennevold legger til at de ønsker å gjøre barneverntjenesten mer forutsigbar som samarbeidsinstans, slik at det blir lettere å melde.

– Hvis andre offentlige instanser ikke har tillit til oss, får vi ikke flere meldinger. De barnevernssakene vi lykkes med, er de sakene hvor flere instanser har jobbet med familien i forkant av melding, og hvor det foregår et samarbeid med barneverntjenesten i forkant av at en sender bekymringsmelding. Derfra kan samarbeidet følges opp videre inn i barnevernssaken. Når foreldre opplever at systemet har tillit til barnevernet, får også de tillit. Da øker også henvendelser fra foreldrene selv, påpeker bydelsdirektøren.

Mange instanser glemmer at de kan bruke barnevernet som rådgivere i saker hvor de er bekymret, men ikke er sikre på om de skal sende bekymringsmelding. Vestre Aker har flere ganger vært med å drøfte saker anonymt, hvor skole/barnehage/helsesykepleier har gjort en innsats med barnevernet som veileder. Derav har familien fått hjelp, og bekymringen knyttet til barnets omsorg har opphørt.

– Ofte får barnevernet mye kritikk når episoder som den på Majorstuen før påsken oppsto. Men for at barnevernet kan gjøre noe, så må noen melde. Foreldre som opplever at barna deres blir utsatt for vold og trakassering, bør melde dette til barnevernet, eller i det minste ta kontakt. På denne måten kan barnevernet bli en del av det arbeidet som utføres rundt ungdomsgrupper og enkeltungdom, påpeker Vennevold.

– Det samme gjelder de skoler som opplever at barn og unge har en bekymringsfull utvikling. Når skolen erfarer at barn utøver vold, eller ruser seg, spesielt der man ikke lykkes med et samarbeid med barnas foreldre, skal det meldes bekymring til barneverntjenesten. En kan ikke lene seg på at andre melder, og det skader ikke at flere sender bekymringsmelding i en sak, avslutter Vennevold.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...