Akersposten Media

Akersposten

«Nå har du fortjent et par glass vin»

Illustrasjonsfoto

– Jeg forundres daglig over hva enkelte barn og unge må takle, sier helsesykepleier i Bydel Vestre Aker, Elsbeth Flood.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.11.2019 kl 14:12

OSLO VEST: Hun står opp, dusjer, kler seg. Hver dag. Kvinnen er i begynnelsen av førtiårene. Hver dag tar hun på mascara, leppestift og parfyme. Hun setter opp håret og tar på fine klær. I rekkehuset lukter det rent. Matpakken til sønnen på barnetrinnet er delikat og næringsrik.

Kaffen om morgenen er alltid utsøkt og nytraktet. Åtte til fire-jobben venter, sammen med mange oppgaver og forventninger. Dagen går i ett, slik det gjør de fleste andre dagene.

Hjemme venter belønningen. Fordi hun fortjener det. Glassene med vin gir den gode beroligende følelsen. Den fyller hver del av kroppen med ro.

Mange nordmenn nøyer seg ikke lenger med et glass vin, eller en flaske, i helgene. Derimot er det mange som drikker vin mens de står over grytene, mens de spiser middag, under Netflix-serien, når de er på seminar, under søndagsmiddagen hos svigerforeldrene og i bursdager. Det drikkes i sommerferien, høstferien, vinterferien og i juleferien. Deretter kommer pinsen og påsken.

Anledningene står i kø.

– Må snakke mer om det etiske

Norden har hatt et tradisjonelt drikkemønster med helgefyll, og så har man adoptert mønsteret med å drikke litt hver dag. Ikke i stedet for, men i tillegg til, helgedrikkingen. De fleste som drikker alkohol har kjent på følelsen av å ta et glass vin etter en tøffdag. Det er som regel ikke noe problem å koble av slik en gang i blant, men noen er mer utsatte for at det kan gå galt. Rusmiddelet alkohol sees å være den absolutte belønningen for alt man gjør.

– Man har en tendens til å glemme at nesten alle har variert og sammensatt problematikk når det gjelder psykisk helse. Det er sjelden bare ett forhold i livet som er vanskelig. Men jeg forundres daglig over hva enkelte barn og unge må takle, sier helsesykepleier i bydel Vestre Aker, Elsbeth Flood.

Tenåringer i Oslo vest og Bærum drikker mer enn andre jevnaldrende, i likhet med sine foreldre. Fagfolk advarer mot skadelige drikkevaner som går i arv. I følge en rapport fra Folkehelseinstituttet er alkoholavhengighet og skadelig bruk av alkohol de hyppigste rusbrukslidelsene i Norge. Men vanedannende medikamenter og narkotika bidrar også til helsetap og tapte leveår i befolkningen.

– Jeg vil ikke heve den moralske pekefinger, men det må være lov å si at foreldre må være sin rolle bevisst. Det er ikke OK å være beruset sammen med barn, sier Høyres James Stove-Lorentzen, som har vært leder av Helse- og sosialkomiteen i bystyret de siste fire årene.

– Både alkoholutsalg og narkotikaindustrien lever av etterspørsel, det er forbrukerne som utgjør markedet, fortsetter politikeren.

Han mener at vi må snakke mer om det etiske ved bruken, og at vi må gjøre et skille mellom ulovlige og lovlige produkter. Bruk av ulovlige produkter, enten det er narkotiske stoffer eller smuglervarer av alkohol er med på å opprettholde kriminell aktivitet i samfunnet. Å kjøpe smuglervarer er det samme som heleri og det vil de fleste mene er alvorlig.

– Når det kommer til lovlig konsum av alkohol, er det en annen diskusjon. Vi har et strengt regime i Norge, med statlig monopol, høye avgifter og relativt strenge åpningstider. Det fungerer bra selv om alkoholkonsumet er voksende, men like fullt lavt i Europeisk sammenheng, sier han og legger til at det ikke er tegn til økning i konsumet blant ungdom, bortsett fra at det er en økning blant 10. klassinger i Vestre Aker.

– Måtehold i omgang med alkohol bør alle etterstrebe, både for ens egen helse, men aller mest for barn og ungdoms. Skal vi foreldre få våre barns respekt og få dem til å lytte til våre formaninger om rusbruk, kan vi ikke selv leve etter andre regler, understreker Stove-Lorentzen.

Høye rustall i vest

Å drikke i ungdomsalderen er sammenvevd med vennskap, flørting og en sosial livsstil. Unge som drikker alkohol midt i tenårene, har som regel mange venner og et aktivt sosialt liv. Samtidig vet vi at det å drikke alkohol gir risiko for akutte skader, ifølge Ungdata. Tall fra NOVA viser at det forekommer oftere i Oslo vest at foreldre sender barna på fest med en flaske vin.

Det er høyest forekomst av både cannabis og drikking i Oslo vest. Studier foreslår at god økonomi og ressurssterke familier med veletablerte hjem, med fuktige drikkevaner gir lettere tilgang til alkohol, og derav bidrar til denne forklaringen. Alkohol kan se ut til å være en mer naturlig del av hverdagen både for voksne og ungdom på vestkanten.

I Oslo vest er mange opptatt av trening og sunn livsstil. Svært få røyker, og mange ser ikke bruken av alkohol som noe stort problem, sier tilbakemeldinger fra ungdommer som Akersposten har snakket med. Men det er også slik at det er mange familier som ikke har stor plass, god økonomi eller god utdannelse i Vestre Aker og Ullern, og det dårlige selvbildet følger ingen form for familiekonstellasjon. Fagfolk påpeker at langt fra alle med god økonomi, har et avslappet forhold til rus.

Innflytelse

Helge Waal, professor emeritus i psykiatri ved Senter for klinisk rus- og avhengighetsforskning (SERAF), UiO, svarer på spørsmål om hvorfor unge i Oslo vest ser ut til å klare seg bedre tross for en høyere grad av lefling med både alkohol og cannabis. Han påpeker at spesielt to ting spiller inn. Der en viktig faktor er venners bruk av rusmidler. Dernest er det av betydning hvilken innflytelse dette får videre.

– Dess mer alkohol er normalisert og dess flere situasjoner den inngår i, dess høyere er bruken. Dess flere venner du har som er drikker, dess større sjanse er det for at du selv gjør det.

Barn blir sosialisert til å håndtere alkohol av foreldrene, på samme måte som de oppdras i familiens livsstil. Holdninger og aksept avgjør ofte om og når en ungdom begynner.

– Foreldrenes vaner har stor betydning for unges syn på rus, og en liberal holdning til alkohol, og foreldres egen bruk bidrar til å øke forekomsten blant unge.

I vest er man kanskje mer preget av internasjonale kulturvaner, og dette påvirker rustendensene. Det drikkes mest i høyere sosiale lag i samfunnet, og toleranse faktorer handler om hvilke livsvilkår man har. Dess bedre ressurser, jo høyere toleranse.

– Økonomi er en styrende faktor for forbruk av alkohol. Jo mer penger, jo lettere tilgang på alkohol, sier han.

Ungdata undersøkelser viser også at få unge begynner med cannabis uten å ha vært innom alkohol først. Og dess oftere en røyker hasj, dess større sjanse er det for problemutvikling.

Ungdom som sliter

– Vi har ungdom som sliter, tross for god mestring på de fleste arenaer, sier Flood.

Helsesykepleieren i Vestre Aker møter unge gutter og jenter som strever med dårlig selvbilde, stress, press og depresjon. Hennes erfaring er at alle har et eller annet i bagasjen, men i varierende alvorlighetsgrad, og at unge er forskjellig utrustet i forhold til det å mestre problemer. Dette gjelder også foreldrene, da ikke alle har foreldre som både vil og kan hjelpe, bekrefte og støtte sine barn. Hun påpeker at dette er uavhengig av økonomiske forhold.

– I tillegg eksperimenterer unge med narkotika, og det finnes ingen merkelapp, sier Flood, som etter hvert kjenner rusutfordringene Oslo vest svært godt. Hun har tidligere påpekt overfor Akersposten at de unge ofte ikke merker selv at de utvikler en viss kognitiv svikt når de er kronisk påvirket over tid.

Helsesykepleiere i Bydel Vestre Aker både møter og er tilgjengelig for alle barn og unge.

– Ikke alle vil bruke oss, men vi snakker med dem, lytter, støtter dem, kontakter foreldre og eventuelt andre instanser. I tillegg samarbeider vi med skolen og andre, sier Flood videre og legger til at de blant annet benytter Psykologisk førstehjelp på 5. og 8. trinn, et selvhjelpsmateriell som er en del av det forebyggende folkehelsearbeid for alle barn. Barn og ungdom øver på å forholde seg aktivt til egne følelser, samt gi makt til de positive tankene. De øver på hvordan de kan påvirke opplevelsen av vanskelige situasjoner, ved å sortere tanker og følelser.

Flood legger til at mange av helsesykepleierne har videreutdanning innenfor spiseforstyrrelsesproblematikk, kognitiv terapi og psykisk helse generelt.

Flood får bred støtte fra den erfarne barnevernlederen i Vestre Aker, Birgit Raknes. Hun legger til at vi burde vite, i dette land, at alle kan slite.

Psykiske plager er noe de aller fleste av oss opplever fra tid til annen. Det omfatter alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til alvorlige tilstander som schizofreni. Felles for dem alle er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og omgang med andre.

Tar tillitsutfordringene alvorlig

Birgit Raknes kommer fra stillingen som assisterende barnevernssjef i Bærum og er tydelig på at hun ser hvor verdifullt foreldreskap er, og ofte med svært sterke bånd. Hun påpeker at alle familier har noe de er gode på.

Birgit Raknes

Mange som jobber med barn, opplever det som særlig vanskelig å snakke med foreldre om hvordan alkoholbruk hos voksne kan påvirke, samt gi konsekvenser for barns utvikling og trivsel. Å kalle samtalen for den nødvendige samtalen, og ikke den vanskelige samtalen, gjør noe med fokuset. Ved å holde fast på̊ at samtalen er nødvendig for barnets del, rettes fokuset mot det ansvaret profesjonelle har til å sette barnet i sentrum.

Barnevernlederen tar mistillit til barnevernet svært alvorlig. Hun har lang erfaring innen det barnevernfaglige feltet, og hun er opptatt av å jobbe med det som er til hinder for anseelse og legitimitet, og som derav kan komme til skade for de barna og familiene som trenger tjenestens hjelp.

Det er heftet mange myter til barnevernet. Skammen følger nærmest automatisk med en henvendelse fra denne institusjonen. Det skyldes ikke bare den naturlige og sunne følelsen av utilstrekkelighet som forelder, men det feilaktige bildet av hvem som er klienten.

Barnevernet er en institusjon med humanistisk funderte etiske og juridiske retningslinjer, og skal ikke være et blindt maktredskap i kraft av et sett med regler, kontorer og ansatte.

Barnevernets oppgave er å sørge for at alle barn får gode oppvekstsvilkår. Barn er hverken foreldrenes eller samfunnets eiendom. Barn er rasjonelle individer med krav for respekt for egne grenser og integritet. Barneverntjenestene har i de senere årene fått høyere kvalitet i sitt barnevernfaglige arbeid, og de har videre klare rammer og strategier for hvordan de kan utvikle seg, samt bli bedre som en offentlig tjeneste.

– Det blir begått feil i barnevernet også. Men det er viktig at man ikke diskvalifiserer et helt system som har som hovedoppgave å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, sier Raknes.

– Det er viktig med åpenhet om de utfordringene vi har, mener lederen, og legger til at vi gjør flere feil hvis vi gjemmer oss bak taushetsplikten, vi må derfor gå denne kritikken i møte på en god måte, og vi må ta kritikken på alvor uavhengig om det er sant eller ikke.

Det er behov for at det formidles et nyansert bilde av barnevernet, i tillegg er det viktig å påpeke at det er svært mange familier og barn, som er i kontakt med barnevernet, som er veldig fornøyde og opplever at de får hjelp.

– Vi merker stor endring på at det arbeidet vi utfører i dag, er av bedre kvalitet etter at fagutvikling og videreutdanning er blitt prioritert innen barnevernfeltet.

Det er ikke bare én gruppe mennesker som mottar hjelp fra barneverntjenesten. Hjelpen favner bredt, og er et viktig bidrag til familier. Rus og psykiatri er sådan et viktig moment å trekke frem, deretter tilfaller situasjoner der omsorgsevnen kommer til kort og familien trenger hjelp til å løse utfordringene. I vårt samfunn lever det små barn i konstant frykt. Noen barn vokser opp med foreldre som har glemt de av, og noen barn vokser opp med foreldre som krangler så mye, at de for lenge siden har glemt at de er rollemodeller. Andre barn blir slått av sine omsorgspersoner, og noen utsettes for seksuelle overgrep. Barn vokser opp med rusmisbruk, svik og psykisk syke foreldre også i Oslo vest.

– Bydelen opplever å få bekymringsmeldinger som spenner fra psykiske problemer, fravær fra skolen, adferd, kriminalitet og rusmisbruk. Noen meldinger kan se ut som å være meget alvorlige, men ved nærmere undersøkelse viser det seg også ofte at det er omfattende utfordringer som har vart over tid, men som kan løses ved intensive hjelpetiltak fra Barneverntjenesten. Barneverntjenesten etablerte i 2018 en egen familieteam med familieterapeuter som skal jobb med familiene og deres nettverk. Disse behandlingstiltakene skal jobbe raskt og intensivt, slik at man ser endring etter kort tid. Familieteamet er også rustet til å ta saker som er alvorlige og som omfatter alvorlig omsorgssvikt og vold.

Raknes undrer seg over mangelfulle tiltak i Oslo kommune, som blant annet behandlingstiltaket MST (multisystemisk behandling), og vektlegger at dette er et godt alternativ til plassering av ungdom med rus og kriminalitetsproblematikk på institusjon. Dette er skreddersydd behandling rettet mot familier med ungdom med alvorlige atferdsvansker. Det kan dreie seg om konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet.

Videre viser hun til MST-CAN som hun tok initiativ til å etablere i Bærum, og som i dag kan vise til gode resultater. Dette tiltaket retter seg inn mot småbarnsfamilier hvor det forekommer alvorlig omsorgssvikt, og hvor tiltaket tilbyr behandling av de voksne så vel som barna.

– Komponenter kan være arbeid med kommunikasjon, konflikthåndtering, samarbeid med skole og mål om økt aktiv deltagelse i fritidsaktiviteter. Ungdomstiltaket MST er tilgjengelig andre steder i landet, men ikke i Oslo kommune. Det er fortvilende, da vi har for lite å sette inn av adekvate tiltak rundt ungdom, påpeker hun.

Foreldre som går i forsvar

– Men når det gjelder få meldinger til barnevernet fra offentlig aktører, er jeg nysgjerrig på om barrierene i Vestre Aker handler om mistillit, eller om det er mangel på informasjon, sier hun.

– Barnetrinnet er flinkere til å melde, og omfatter alderen 6 til 10 år. Men vi ser at det er et bekymringsfullt sprik i antall meldinger som omfavner de under tre år, og ungdommer. Hvis man tar utgangspunkt i meldinger for 2018, fra 12 år og oppover, er det få bekymringsmeldinger ungdomsskolene, noe som ikke gjenspeiler det virkelighetsbilde bydelen og ungdomsskolene erfarer. Vi ønsker derfor å komme i bedre dialog med skolene, slik at terskelen for å melde en bekymring senkes.

– Vi skal ikke inn der foreldre tar grep om rusbruk, men det er der foreldre svikter vi må inn, eller der ungdommens adferd er så alvorlig at foreldrene må få hjelp. Foreldre er den som skal representere barna og hjelpe disse, og når foreldrene kommer til kort, må barnevernstjenesten inn. Noen ganger er barn utfordrende og foreldre gjør alt de kan, da er det viktig med tidlig innsats.

– Bekymringer handler mer om der foreldre dekker over, er fraværende, ikke følger opp fravær i skole, eller der foreldrene ikke reagerer. Man vil jo forvente at foreldre er ganske desperate hvis unge lefler med rusmidler.

Barnevernstjenesten fikk nylig inn bekymringsmeldinger i forbindelse med en hjemme-alene fest. I slike situasjoner vil barnevernstjenesten oftest motta en melding fra politiet, som også er den instansen som melder flest bekymringer på ungdom. Deretter er det opp til barneverntjenesten å vurdere om det er behov for undersøkelse. Meldingene i dette tilfellet ble henlagt. Foreldrene var svært bekymret, og tok grep om situasjonen. De hadde forsøkt å forhindre dette, og samtykket til at de blant annet måtte følge opp ungdommene inn mot urinprøvetaking på helsestasjonen.

– Man kan ringe anonymt

Hun ønsker et åpnere barnevern til barnets beste. Dersom barnevernet skal oppfattes som en moderne, utviklingsorientert organisasjon, må det tilstrebes åpenhet i all kommunikasjon og i alle relasjoner hvor det er mulig.

Raknes er opptatt av at informasjon om tjenesten må formidles, og at rollen barnevernet har må kommuniseres godt. Hun har det siste halvannet året brukt mye tid ute i bydelens barnehager, herunder en dekning av 3200 barnehagebarn. Hun mener det er viktig at hun gjør seg mer tilgjengelig, og derav kan bidra med at tjenestens åpenhet motvirker spekulasjoner og uheldige bindinger.

– Nå er jeg ute i både på barnetrinnet og ungdomstrinnet, og snakker med ledelse og lærere. Om skolen ser behov for det kommer vi gjerne på foreldremøter og informerer. Barnevernet har utover dette 3 ansatte som i tillegg til å være saksbehandlere fungerer som skolekontakter. Disse skal møte skolene og drøfte utfordringer i skolens ressursteam. Skolen bruker dette tilbudet i begrenset grad i dag, men Raknes håper at dette endrer seg etter at hun har vært ute og informert, og forhåpentligvis senket barrieren for å ta kontakt.

– Barneverntjenesten i vestre Aker ønsker å hjelpe foreldrene til å bli gode omsorgspersoner uten å bebreide eller dømme, i tillegg må vi slå ringt rundt de som sliter avslutter en innsiktsfull leder og legger til at når vi får til et godt samarbeid med andre instanser som jobber rundt barna, er dette bra for foreldre og barn.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...