Akersposten Media

Akersposten

Én av fire vet ikke hvilken side man skal gå på – vet du?

Akersposten var en tur innom turveien i Hovseterdalen tirsdag formiddag. Den er merket som gang- og sykkelvei. Her kunne vi observere at det gås, løpes og sykles på begge kanter. I løpet av 20 minutter kunne vi telle opp, helt uoffisielt at rundt to av tre gående holder til høyre i møte med motgående. Løperen på dette bildet gjør det riktig "etter boka" og holder til venstre. Foto: Fredrik Eckhoff

«Alle» vet at det riktige er å gå på venstre side av veien når det ikke er fortau. Men hvor mange vet på hvilken side man skal gå – eller sykle – på en gang- og sykkelvei? Ifølge Trygg Trafikk er det stor forvirring.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.07.2020 kl 13:30

OSLO: Engasjementet og temperaturen i enkelte debatter om høyre- eller venstregåing, har vært høy. Undersøkelse har vist at 1 av 4 ikke vet hvilken side av veien de skal gå på. Hva sier reglene egentlig?

Det skrev Trygg Trafikk i en pressemelding i slutten av juni, og også i kommentarfeltene på Akerpostens Facebook-side har vi sett at det har vært diskusjoner om dette.

Trygg Trafikk skriver videre:

Gå til venstre på vei

Hva er en vei? I lovverket defineres det vi kaller vei, av kjørebane for kjørende med veiskulder eller fortau. I veitrafikkloven står det at på kjørebane skal gående holde til venstre. Det er den tydeligste regelen vi har. Men også her er det et unntak; hvis det er farlig å gå på venstre side, er det lov å gå på høyre side.

Noen andre land har andre regler, men regelen om å gå til venstre på vei som er åpen for alminnelig ferdsel, står fast i Norge.

Syklende regnes som kjørende

Visste du at når du sykler, skal du følge trafikkreglene som gjelder for kjørende? I Norge har vi høyrekjøring, og vi har derfor også høyresykling. Det gjelder også el-sykler og el-sparkesykler. Det kan virke som noen misforstår el-sparkesykkelens funksjon; den er ikke et leketøy, den er et kjøretøy og må følge trafikkreglene som gjelder for syklende. Det er ikke lov for el-sparkesyklende å kjøre mot kjøreretningen, kjøre på venstre side eller ta «en shortcut» på skrå over veien.

Syklende kan sykle på fortau i Norge (og på Island), men skal da ta hensyn til de gående og passere dem i gangfart. Fortauet er til på de fotgjengernes premisser, så her må syklistene finne seg i å komme i andre rekke.

Samme regler for gang- og sykkelvei

En gang- og sykkelvei er en egen vei tydelig atskilt fra kjørebanen. Den kan til og med ligge et stykke unna inne i terrenget og skal være skiltet. Siden syklende regnes som kjørende, er reglene akkurat de samme på gang- og sykkelvei som på vanlig kjørebane.

Som gående skal man gå på venstre side, og syklende skal holde til høyre. Denne veitypen skal – som navnet sier - deles mellom gående og syklende. Begge trafikantgrupper plikter å ta hensyn til hverandre.

Trygg Trafikk får mange henvendelser fra fotgjengere som opplever det farlig å gå på gang- og sykkelveier fordi enkelte syklister holder veldig høy fart.

Sykling på gang- og sykkelvei skal foregå på en slik måte at det ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Syklende må passere gående i god avstand og i tilnærmet gangfart.

På skogsvei

På skogsveier der både syklister og gående møtes, er det i utgangspunktet ingen regler. Det er likevel svært aktuelt å bruke samme tilnærming her – gå til venstre og sykle til høyre. Noen kommuner har laget egne turvettregler der noen sier det motsatte, at gående bør gå til høyre. Dette er trolig basert på at vi har tradisjon for å gå på ski på høyre side, vi står til høyre i rulletrappa og lar de med større fart passere oss til venstre. Forskjellen er likevel at på disse arenaene er det kun en trafikantgruppe. Utfordringen dukker opp når det er flere trafikantgrupper, som f.eks. gående og syklende på turveier.

Vår anbefaling er derfor den samme her: Gå til venstre og sykle til høyre. Gi tegn til de du møter og passere hverandre i lav fart.

Trygg Trafikk anbefaler: Gå til venstre overalt. Sykle til høyre overalt.

Det er tre argumenter for dette:

  • Når vi går til venstre, får vi møtende trafikk (syklister og bilister) mot oss på samme side. Vi kan avstemme egen fart, vi kan gi tegn, vi kan gå ut av kjørebanen/veien hvis det er nødvendig, vi kan kommunisere med den som kommer imot og dermed hindre ulykker. Ved høyregåing vil fotgjengeren få syklisten eller bilisten i ryggen. Det innebærer at trafikantene kan reagere for sent eller gjøre utforutsette ting som gjør at det oppstår farlige situasjoner.
  • Vi skal ta spesielt hensyn til sårbare grupper i trafikken, som personer med nedsatt funksjonsevne. For blinde er det helt nødvendig at førerhunden går på venstre side og inn mot veikanten for å kunne være en trygg hjelper for den som ikke ser.
  • En regel på alle veityper er enklere å huske og praktisere for alle, inkludert barn som lærer å gå til venstre på skolen og av foreldrene. Venstregåing har samme fordel uansett vei, nemlig at vi kan se og kommunisere med dem vi møter.

Andre ting viktigere for trafikksikkerheten:

Selv om debatten har gått høyt, er hvilken side vi skal gå på, ikke den viktigste saken for bedre trafikksikkerhet og færre ulykker. I trafikken dør absolutt flest bilister og årsakene er høy fart, uoppmerksomhet, rus og manglende bilbeltebruk. Så skal vi gjøre en skikkelig innsats for færre ulykker, er det her vi må endre adferd.

Det er viktig å huske at:

  • Trafikken er vår felles arena – alle har lov til å være her, men det medfører plikter
  • Vår viktigste plikt er å ikke volde andre skade. Det gjelder alle trafikantgrupper, men er ekstra viktig å huske på som bilist. Syklende skal også ta hensyn til gående, både på fortau (lovbestemt!), på gang- og sykkelvei, og på stier i marka.
  • Kjørende, dvs syklende og kjørende, skal holde lav nok fart og være så oppmerksom at man klarer å stoppe foran enhver påregnelig hindring.
  • Kjørende, dvs syklende og kjørende, skal holde lav fart og om nødvendig stanse ved passering av barn eller funksjonshemmede og eldre som kan lide av sykdom som hemmer dem i trafikken.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...