Akersposten

– Musikk virker inn på hver fiber i kroppen

– Vi vet at musikk kan brukes positivt i forbindelse med sykdom, som for eksempel demens, Parkinson, schizofreni og depresjon, sier professor Karette Annie Stensæth. Foto: Bente Wallander

– Musikk har en stor innvirkning på både kropp og sjel. Derfor er toner og rytmer så viktig i forhold til det å ha det bra, sier Karette Annie Stensæth, professor ved Norges musikkhøyskole. Mandag 8. november skal hun snakke om musikk og helse på Ullern kultursenter.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

BYDEL ULLERN: – Musikk virker inn på både psyken og det fysiske – ja, på hver fiber i kroppen, fortsetter Stensæth. Hun leder Senter for forskning i musikk og helse (Centre for Research in Music and Health - CREMAH), som har som målsetting å utvikle ny kunnskap og forståelse om sammenhenger mellom musikk og helse, og innen dette med musikk og innvirkning på oss som mennesker.

– Gjennom forskning innen musikkterapi finner vi at musikk er en helseressurs. Ikke bare for den enkelte, men også for hele samfunnet.

Ikke barnevakt

– En må aldri bruke musikk som barnevakt.

– Hva mener du med det?

– En må ikke bare sette på musikk for en person med demens og så gå sin vei. Det er viktig å høre musikk sammen med noen – ha en opplevelse i fellesskap. Det motvirker ensomhet og isolasjon.

Stensæth blir ivrig når hun begynner å fortelle om hvordan musikk virker på oss – på godt og vondt.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan gjøre oss nytte av musikken for å skape gode liv – både for den enkelte og for fellesskapet.

– Hva mener du med fellesskapet?

– Fellesskapet her er det opplevde fellesskap. Det kan være storsamfunnet eller mindre grupperinger. Musikk kan brukes for å styrke fellesskapstilhørighet og identitet. Den kan si noe om hvem vi er og hvordan vi opplever livshendelser. Tenk bare på hvordan noen sanger fikk betydning under 22. juli-terroren.

De fleste av oss trenger av og til bare å høre noen få toner før vi dras inn i en sammenheng hvor akkurat den melodien eller sangen var av betydning.

– Musikk er også veldig personlig. Alle liker ikke alt. Hver og en må finne fram til den musikken som gir en et puff i riktig retning.

Musikk og folkehelse

Norge og Danmark samarbeider om forskningsprosjektet «Musikk og folkehelsen». I den danske folkehelseundersøkelsen «Hvordan har du det?» i 2013, ble det lagt inn ti spørsmål om informantenes forhold til musikk. Den store norske Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har med spørsmål om folks forhold til kultur, men ikke spesifikt om deres forhold til musikk. Folkehelseundersøkelsen i Danmark dokumenterte at to tredjedeler av befolkningen svarte «helt sikkert» eller «til en viss grad» at musikkaktiviteter og -opplevelser har en positiv innflytelse på helsen. Undersøkelsen viste også at flertallet av voksne dansker bruker musikken i hverdagen til å påvirke hvordan en har det.

– Men kanskje det viktigste resultatet er at undersøkelsens viste at mennesker, som synger eller spiller minst en time om dagen, vurderer selv helsen sin som bedre enn mennesker, som ikke er musikalsk aktive!

– Så vi bør synge mer?

– Ja, så absolutt! Og jeg vil faktisk si at jo eldre du blir, jo mer bør du involvere musikk i ditt liv. Enten som utøver, gi deg selv en konsertopplevelse eller hygge deg hjemme.

Samfunnet bør ta inn over seg at det ligger et stort helsepotensial i å tilby mennesker i alle aldre musikkaktiviteter for å forbedre livskvalitet og å hindre isolasjon. Ensomhet er i tillegg til demens vår tids store folkehelsetrusler.

– Vi vet at musikk kan brukes aktivt i forbindelse med sykdom, som for eksempel demens, Parkinson, schizofreni og depresjon.

Quick fix

– Musikk åpner dørene inn til et skattkammer. Til kunst og estetiske opplevelser, eksistensielle erfaringer, sier Stensæth og legger til at musikk gir dyptgripende opplevelser som virker inn på hele mennesket.

– Er musikk på en måte et quick fix?

– Ja, du kan nesten kalle det det. Men i forståelsen av at musikk kan virke fort ved at følelse og kropp lett blir påkoblet, slik at en blir fort vitalisert. Særlig når en selv er aktiv musikalsk. Og da med musikk som betyr noe for en selv rent personlig.

At musikk virker inn på trivsel er en side av saken, men også rent nevrologisk har musikkaktivitet en spesiell plass. For det er lite som engasjerer hjernen vår så mye som det å være aktiv musikalsk. Personer som mister språket, kan for eksempel synge det de ikke kan si.

– Det er i det hele tatt mye som åpner for noen helt andre muligheter med hensyn til hvordan en kan bruke musikk til å påvirke vår helse.

Politisk og kommersiell bruk av musikk

Også i politikken er musikk brukt. De som har levd noen år vet hvordan musikk har vært anvendt. De som tilhører 68-generasjonen kjente kraften til protest-sangene. Verden over ble det sunget, og en gikk i protesttog.

– I dag ser vi hvordan for eksempel ISIS bruker musikk bevisst i sin indoktrinering og verving av nye tilhengere. På samme måter brukes musikk for å styrke religiøs tro, politiske ytringer. Kjøpesentre og reklame bruker musikk bevisst for å selge varer.

Musikk er et sterkt virkemiddel. Både når det brukes positivt og negativt.

– En kan hjernevaske og torturere mennesker med musikk.

Propper i ørene

– Nå går en masse mennesker med propper i ørene, og det snakkes om hva som ligger inne på ulike spillelister. Er det å høre på musikk nesten hele tiden, bra?

Fakta

MandagsSTOPPEN på Ullern kultursenter inviterer til samtaler om hva som er viktig i din og min hverdag.

22. NOVEMBER – Olav Birkeland

Daglig leder i Birk & co
Hvordan tenke bolig på en ny måte?

6. DESEMBER – Olaf Hesle
Bydelsoverlege i Bydel Ullern
Viruset som stoppet Norge

– Ikke nødvendigvis. Musikk kan bli en flukt. Noen ganger kan det kanskje være behov for oss alle å beskytte seg selv mot en støyende og krevende verden, men hvis det fører til at en isolerer seg helt og ikke vil delta eller involvere seg i samfunnet rundt, er det ikke bra, sier Karette Annie Stensæth. Kunnskap om både negative og positive sammenhenger mellom musikk og helse er viktig for å kunne bruke musikk på en forebyggende og helsefremmende måte.

PS! Mandag 8. november kl. 12 skal hun snakke om musikk og helse på Ullern kultursenter. Du er invitert.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...