Michelet mellom proletarene på Lilleaker og pengemakta i Ullernåsen

Bildet fra vårutgaven av Bestum-Nytt i 1989 (øverst til høyre) har ikke helt tålt tidens tann, men det er uten tvil forfatter Jon Michelet som står foran et hus som kunne vært huset som hans krimhelt Thygesen kunne bodd i på Bestum. Nede til venstre ser vi samme huset i dag. Smestad skole (oppe til venstre) og kunstnerboligene på Ekely (nede til høyre) var også viktige i Jon Michelets oppvekst.

Oppvokst blant kunstnere på Ekely på Hoff, så Jon Michelet småborgerne på Bestum, pengemakta i Ullernåsen og proletarene på Lilleaker på nært hold. Det ble naturlig at hans krimhelt Vilhelm Thygesen kom fra Bestum. Akersposten gjengir her et intervju med Jon Michelet som sto på trykk i Bestum-Nytt i 1989.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2018 kl 18:49

BESTUM: Da Jon Michelet, blant annet forfatter, redaktør og forlegger, gikk bort nylig, lette Nils Petter Gleditsch frem intervjuet han gjorde med den kjente forfatteren for 29 år siden. Den gang var Gleditsch korpspappa på Bestum skole og redaktør for korpsets blad, Bestum-Nytt.

Bestum-Nytt holdt det gående i rundt 16 år, i en periode da korpset på Bestum skole hadde en sterk opptur, med rundt 110 medlemmer på det meste.

Jon Michelet vokste opp som sønn av en kunstner på Ekely på Hoff, altså midt mellom Skøyen, Bestum og Smestad.

Gleditsch husker godt hvordan han, som ivrig leser av Jon Michelets bøker, forberedte seg godt til møtet med den store forfatteren.

– Jeg hadde lest flere Thygesen-bøker, så jeg syntes dette var veldig morsomt. Da jeg møtte ham, var jeg så godt forberedt at Michelet sa «Du, kan jeg få låne notatene dine så jeg ikke skriver noe tull i den neste boka mi?»

Intervjuet i 1989 ble en prat om kontrastene i Oslo vest, om en oppvekst med slåssing mellom gutter og innsyn i hvordan de hadde det andre steder enn i kunstnerboligene på Ekely.

Akersposten har fått tillatelse av Gleditsch til å gjengi hele hans intervju med Jon Michelet i sin helhet, slik det sto i Bestum-Nytt våren 1989:

Men Thygesen var ikke død

Jon Michelet hadde sin litterære debut i en lukket krets i Bestum speidertropp. Som alle de andre speiderne måtte han delta i kriminalføljetongen om «Den hvite dame», til opplesing i sene kveldstimer på speiderhytta Bento ved Brunkollen.

Siden har han, etter en variert karriere som sjømann, forlagssjef og bryggearbeider, etablert seg som en av våre mest produktive og leste forfattere. Bøkene beveger seg fra Brasil til Afrika. Men midt i sentrum av dette forfatterskapet står likevel spenningsromanene om Vilhelm Thygesen fra Bestum.

Jon Michelets to helter

Vilhelm Thygesen, «Ville» blant venner, sønn av høyesterettsdommer Albert Thygesen i Nedre skogvei, elev av Ullern realskole og gymnas, der han hadde Jakob Vaage i matte, men ikke Jacob Sande i norsk, jurist med laud, politiadjutant, kom på kant med systemet under etterforskning av et nynazistisk miljø, uskyldig dømt for drap på en av nazistene, seinere freelance skribent, steinhogger, privatpraktiserende advokat. Skilt, lett uryddig seksualliv, periodevis forelsket, forfyllet – og full av nostalgi for sitt barndoms Bestum.

Tom Jansen, sønn av tømmermann og krigsseiler William Jansen fra Lilleaker, som senere ble kommunist og kinomaskinist på Lilleaker kino til fylla drev ham fra jobben. Tom vokste opp med hat mot dem fra «Åsen» som hadde tennisracketer og slalåmski, bot på fjorden og hytte på fjellet.

Med sine to romanfigurer har Jon Michelet tegnet et bilde av et klasseskille på vestkanten som fantes til langt opp i sekstiårene. Her finner han storborgerskapet i Ullernåsen, småborgerne på Bestum ved Åsens fot, proletarene på Lilleaker (den gang Lilleaker var en rød flekk på valgkartet i et hav av blått på Oslo vest). Ja, her finner han til og med filleproletariatet, uteliggerne langs Lysakerelva og Mærradalen. Det er et Norge i miniatyr, som han stadig vender tilbake til.

Selv er han vokst opp i dette strøket. Men som sønn av en kunstmaler på Ekely sto han på sett og vis over og utenfor de egentlige klassekonfliktene.

Ekely

– Vi fra Ekely pendlet mellom Bestum og Lilleaker, forteller Jon Michelet. –Vi var annerledes enn de andre, og derfor mobile. Selv i Åsen kunne vi bli invitert i selskap, ja endog på hytta. Vi hadde meninger og kunne prate. Vi visste noe om verden. Dessuten var vi litt spennende: det gikk historier om at vi på Ekely hadde en tidlig debut i seksuallivet. Det var i hvert fall ikke sant for mitt vedkommende!

De to romanheltene til Jon Michelet får en svært forskjellig skjebne. Tom Jansen, helten fra «Orions belte», blir offer for en morder fra KGBs avdeling for våte saker allerede på slutten av bok nummer én. Vilhelm Thygesen sitter på Ullersmo akkurat da, ellers ville han kanskje ha gått i begravelsen. I sin ungdom har han vært på en gedigen rangel med Jansen, og da gamle Jansen ble gravlagt, stakk han innom Ullern kirkegård.

Vilhelm Thygesen har vist seg mer seiglivet enn Jansen. Etter at forfatteren buret ham inne på slutten av hans tredje bok, «Jernkorset», tok han en pause på fire år, mens Jon Michelet blant annet var opptatt med Tom Jansens meritter på Svalbard. I «Hvit som snø» ble han etterlatt i miserabel forfatning i en snøfonn i fjellet i Telemark, med usikker prognose for et fortsatt liv. Men Jon Michelet lot nåde gå for rett og har holdt liv i ham i tre bøker til.

Nå er det gått fire år siden «Mannen på motorsykkelen», der Thygesen riktignok hadde et lengre sykeleie på slutten, men var tilstrekkelig restituert til å delta i et erotisk eventyr i siste kapittel. Vi spør Jon Michelet om han nå stille og rolig har latt Thygesen avgå ved døden.

– Nei, derimot tar jeg livet av søsteren hans for å la ham bli enearving til kråkeslottet på Bestum. Nå går han i hi der. Jeg kan ikke skrive en Thygesen-bok hvert får. Han kan ikke bli rutine. Jeg har arbeidet med den nye boka helt siden den forrige kom ut, har tenkt på den nesten hver dag i fire år. Det er en vanskelig historie hvor han blir rotet sammen med en terrorist. Mye foregår på Gressholmen, men Bestum er også viktigere enn før. En ordentlig fæl historie, forresten.

Mannen fra Bestum

– Hvorfor akkurat Bestum?

– Navnet på hovedpersonen har jeg fra Ekely, maleren Rudolph Thygesen. Men jeg kunne ikke skrive om Ekely. Bestum var nær nok og samtidig fjernt nok. Og Bestum fascinerte meg, de gamle villaene, de overgrodde hagene.

– Du gikk ikke på Bestum skole?

– Nei, grensen gikk midt i veien der jeg bodde. Ungene til Thorbjørn Egner gikk på Bestum, men jeg gikk på Smestad. Folkeskolen husker jeg i grunnen som en ganske idyllisk tilstand. Nåja, noen dramatiske episoder var det vel der også. En gang slo jeg lærer’n i hodet med et trepenal. Men livet ble helt annerledes på realskolen, ikke minst fordi vi samtidig kom i puberteten.

– Vi lekte mye med unger fra Bestum, sloss med dem også. Vi bygde et ordentlig fort til vern mot dem fra Bestum, to stykker tror jeg forresten. Det ene sto der huset til Frans Widerberg ble bygd seinere. Det fortet var genialt, bygd av lemmer og kunne gjøres om til hoppbakke om vinteren.

– Det var sterkere motsetninger mellom bydelene i de tider?

– Vi sloss også mot noen fra noen nye boligområder opp mot Mærradalen og mot en gjeng fra den leiegården som står mutters aleine ute på jordet ved Skøyen. Vi hadde indianerleir ved dumpa nedenfor Bekkefaret, der Selvaags rekkehus nå ligger. Apachedallen het det der.

– En gang ble jeg kidnappet. Motstanderne bandt meg til en påle og kastet kniv på meg, en liten lommekniv. Det husker jeg godt ennå. Noen ordentlig harry-typer fra Lilleaker eller Skøyen.

– En gang vi var i slagsmål med en gjeng borte ved Steinerskolen, prøvde Jens Bjørneboe å gripe inn. Ikke særlig kraftfullt, men han sto og huia og skreik at de ikke måtte slå oss ihjel. Både Steinerskolen og den amerikanske skolen, NATO-skolen, lå den gang i brakkebyen ved Smestad. Vi sloss med unger fra begge.

Pengefolka i Åsen

«I hellinga ned mot Åsjordet stasjon ble det bygd, og ikke var det husbankhus som reiste seg. Det var Beverly Hills-hus. Lave, men lange og breie som låver, med panoramavinduer mot swimmingpoolen. Her skulle pengemakta flytte inn. Herfra ble landet styrt, kontrollert og holdt i øra. Personene som bodde her, levde ikke et liv i luksus, de levde i kaldt beregnende overflod… Fiffen som bodde her, finansierte ikke mafiaen og nynazistene. Direkte engasjement i underverdenen og den politiske hyene-gården hørte til unntakene. Regelen var at herfra ble det foretatt renslige investeringer i superskip som eksploderte, plattformer som kantret, fabrikker som forgiftet Skien, grønnsaksfarmer som utplyndret Senegal. Her hadde man rene negler.»

– Du er ganske besk i din beskrivelse av pengefolk i «Åsen»?

– Åsen hadde en magisk tiltrekningskraft på oss. Det var et liv der som minte om Amerika, om Hollywood. Selv fikk jeg foten innenfor dørstokken. Men når det ble snakk om slalåmski, påske på fjellet og seiling på fjorden, da falt jeg av lasset. Seinere ble jeg sjømann og så litt av hvordan denne rikdommen var blitt til, og hvordan disse folkene skaltet og valtet. Jeg fikk se shippingen fra begge sider.

– Men kanskje er jeg beskere enn jeg personlig har grunnlag for. Det var motsetninger, men av og til kunne de ulike miljøene forenes, for eksempel på en fest. Norge er nå engang mer egalitært enn Sverige eller England. Overklassens barn gikk tross alt på Ullern, ikke på kostskole.

– Alle spenningsromanene dine er politiske, men ikke alle er politiserende. Hva med den neste?

– Jeg er ikke blitt noe mindre politisk, men jeg har lært meg å si tingene litt mer indirekte. Åttitallets Thygesen-bøker er preget av åtteårenes avpolitisering. Det er også Thygesen. Han lar seg ikke så lett trekke med i noe politisk. Slik jeg ser det nå, er det mange måter å sette folks tanker i bevegelse. Det blir vel slik når en forfatter modnes.

Hvor er Thygesen-villaen?

Som en undersak har Nils Petter Gleditsch forsøkt å få Michelet til å plassere villaen til Thygesen på Bestum. Her får Michelet kjørt seg litt på de helt lokale forhold. Bare les her:

– Som kjent var Arthur Conan Doyle så forsynlig at han plasserte Sherlock Holmes’ leilighet i Baker Street 221B, en adresse som ikke finnes. Men hvordan er det med Vilhelm Thygesens barndomshjem? Hvor er Thygesen-villaen?

– Den har jeg plassert i Skogveien på Bestum, så jeg vet ikke helt om det er i Øvre eller Nedre skogvei…

– Sorry, i «Panoramaskipet» står det svart på hvitt at kråkeslottet til Thygesen ligger i Nedre skogvei. Huset er i sveitserstil med 220 kvm. gulvflate. Det har takstein, men taket lekker så fælt at NATO-folkene som leier huset, bryter kontrakten og flytter. Det er flaggstang og steinbord i hagen. Blant arvegodset inne finner vi blant annet Gyldendals konversasjonsleksion fra 1933 og en fin frimerkesamling – hvis ikke unge Thygesen har rukket å selge eller stampe alle merkene siden sist.

– Sier du det? Har jeg skrevet alt det der?

– I nabohuset bor det noen mindre pene mennesker som flagger på 1. mai, og som ikke raker plenen eller beklipper buskene sine.

– Ja, huset til Thygesen er klart tegnet i min bevissthet, men jeg har ikke beskrevet noe bestemt hus på Bestum. Bøkene mine er realistiske, men ikke naturalistiske.

– Huset ligger slik til at du kan høre trikken skramle rundt svingen ved Bestum stasjon. Da må det ligge i den nedre enden av Nedre skogvei, altså den som ligger mot Bestumveien. Tomta er på tre mål. Det er sure kirsebær i hagen. Antakelig også rips, iallfall drikker både far og sønn ripsvin.

– Det var som… Du, kan jeg få låne notatene dine så jeg ikke skriver noe tull i den neste boka mi?

– Hvorfor tar forresten Vilhelm Thygesen trikken fra Abbediengen? Folk i Nedre skogvei bruker da holdeplassene Bestum eller Ullern?

– Kanskje Thygesen ikke liker å ta trikken fra Ullern. Jeg kan ikke finne noen ideologisk begrunnelse for det!

– Men hvordan kan han sitte i huset sitt og se flagget vaie ved Abbediengen stasjon? Du kan overhodet ikke se Abbediengen fra Nedre skogvei!

– Hm! Har du forresten funnet ut hva dommer Thygesen het til fornavn? Var det Alfred?

LES OGSÅ: Inviterer til 1. mai-frokost på Lilleaker

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...