Akersposten Media

Akersposten

– Meningsløst at jeg mistet jobben

Geir Tveit (60), inntil nylig i politiet. Etter 40 år måtte han gå fra stillingen selv om "alle" trodde han skulle få fortsette. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Det oppleves ubehagelig at distriktet ikke lenger vil ha meg, sier politilederen som fikk to uker på seg til å rydde kontoret. Både han og sjefen hans hadde regnet med at han kunne fortsette i politiet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2019 kl 12:42

RØA: – I disse tider med rus og kriminalitetsutfordringer blant ungdom føler jeg at jeg kunne bidratt med noe, sier en av seniorene i politiet. En ressurs som Siv Jensen tilbake i tid omtale som uvurderlig.

Akersposten møter den nylig pensjonerte politimannen Geir Tveit (60) på Røa. Tveit gjør opp regnskap etter 40 år i politiyrket. På topp av karrieren, med høy kompetanse, skyves sekstiåringen ut, mens samfunnet hardner til. Han måtte nylig gå fra sin stilling, selv om han ikke ønsket det.

– Det andre springer fra, må politiet springe til, sier Tveit og legger til at han opplever det meningsløst at han mistet jobben, når politiet trenger de ressursene som erfarne politifolk har. Med verdien av sin erfaring henviser han til det forebyggende arbeide med enkelte unggutter som er gjengangere i politiets logg.

Tveit fremholder at politiet mangler effektive straffemetoder, og at de unge lovbryterne vet dette. Tilbake står mer enn 30 ofre for én gjerningsmann. Unge folk som er truet på livet eller utsatt for vold.

– Den frykten de som blir utsatt for vold opplever, bekymrer meg, sier Tveit og legger til at de harde fakta er at hensynet til de unge lovbryterne veier tyngre enn hensynet til de uskyldige ofrene.

– I tillegg mister de tro på at systemet funker, sier han.

– Jo lenger tid det går, desto dårligere går det også med de unge gjengangerne. Utfordringene må tas tak i tidlig, og det er dårlig forebygging at ikke det skjer. Når samfunnet ikke klarer stoppe 13-14-år gamle gjerningspersoner, er det en tragedie, meddeler Tveit.

Tveit trekker også frem historien om en ung gutt som tidligere i år var millimeter fra å bli drapsmann. En ung gutt som i flere år har vært kjent i systemet. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Barnevern. Politi. Et barn, med store hjelpebehov, hvor kompleksiteten får mulighet til å ekspandere i omfang av rus, konflikter hjemme, narkotikakriminalitet, frafall i skole. Gutten er en av svingdørsungdommene. Inn til barnevernsvakta. Ut igjen. Inn på institusjon. Rømmer. Raske penger. Hippe klær. Hentes inn av politiet. Ut igjen.

– I flere saker bruker barnevernet for lang tid. Man kan ikke være bekjent av å somle med barns behov for en rettesnor. Det er behov for en tidligere innsats, og det må samtidig jobbes med eldre ungdom som er forbilder for de yngre, sier Tveit.

Unge i krysspress

I andre kanter av byen ranes barn ned i åtte års alder for ytterjakker og mobiltelefoner på vei hjem fra skolen. Tenåringer trues og ranes for Airpods. Sprettkniver, slåsshansker og luftpistoler er noen av beslagene politiet gjør i møte med enkelte ungdommer. De som kjenner miljøene mener at de viktigste årsakene finnes på områder de voksne ikke kan kontrollere.

– Samfunnet har ikke klart å fange opp ungdommene, og særlig gjengangere. Han nevner risikofaktorer som dårlige ferdigheter på skolen, problematiske familieforhold, vold i nære relasjoner, samt migrasjon eller flyktningbakgrunn, fremholder den tidligere lederen.

– De yngste kriminelle i hovedstaden står bak grov vold, narkotikakriminalitet og ran. Tross for at dette er unge mennesker som åpenbart har store utfordringer, gir ikke det rett til å påføre andre lidelse, fortsetter Tveit.

Foruten hans 40 år i politiet har han i løpet av det siste halve året jobbet som politikontakt og derav bidratt til å forsterke samhandling med partnere, samt synliggjøre tillitsskapende arbeid opp mot ungdomsmiljøer og andre. Trygge lokalsamfunn forutsetter godt og gjensidig forpliktende samarbeid mellom politiet, bydelene og andre lokale aktører. Tveit hadde en nøkkelrolle i dette samarbeidet.

– Den kriminelle lavalderen står stille på 15 år, mens de kriminelle blir yngre, sier Tveit.

Mister kontinuitet

Tveit jobbet i tidligere tid aktivt i ungdomsmiljøene, han var tilstede – ikke kun når det var noe galt. Grunnet manglende fleksibilitet erfarer han at politiet har endret seg i negativ retning, og overfor ungdom er dette uheldig.

– De mister en kontinuitet i politiets tilstedeværelse og derav også tryggheten.

Hva slags straff som bør anvendes overfor unge lovbrytere under 18 år, har vært gjenstand for vedvarende debatt, særlig de siste årene. I mellom tiden produseres mer lidelse og lovbrudd.

– Men hensynet til ofrene må veie tyngre, så hva da? spør Tveit. – Når mange av de unge lovbryterne kommer fra ustabile hjem, er det fånyttes å regne med hjelp fra foreldrene, og da hjelper det ikke å spørre etter disse.

Tveit, som egentlig kunne hatt full inntekt fra ny jobb ved siden av full pensjon, har mest lyst til å fortsette med politiarbeid. Han er den gjenværende politimannen med lengst fartstid ved «Fox Grønland». Siden 1981 har Grønland politistasjon vært hans arbeidssted.

Slik det er i dag kan ansatte i politiet gå av med pensjon når de er 57 år gamle, hvis den ansattes alder og tjenestetid til sammen er på minst 85 år. Polititjenestemenn har ikke krav på å stå i jobben etter at de fyller 60 år, men det er mulig å søke om å fortsette.

Særaldersgrensen i politiet, som ble innført i 1956, henger sammen med at politiet er i døgnkontinuerlig tjeneste. Dette innebærer å oppleve ting som åpenbart er belastende, og summen av disse to forholdene gjør at det er en særaldersgrense i norsk politi.

Fikk 14 dager på å pakke kontoret

– Tidligere i år overtok jeg som politikontakt etter tidligere stasjonssjef Kåre Stølen, i dette sa jeg fra meg stillingen som seksjonssjef for Forebyggende. Dette byttet ble godkjent av HR, sier han.

I forbindelse med dette søkte ikke Tveit ansettelsesrådet om tjeneste utover 60 år, han var av den forståelsen at ledelsen ordnet dette.

– Min sjef oppdaget dette, og jeg skrev en søknad i all hast. Denne fikk ansettelsesrådet i hende før møtet nå i oktober. Alle var sikre på at dette da var i gode hender, sier han.

Tveit fikk avslag på søknaden i ansettelsesrådet, uten at det oppgis en grunn, eller mulighet for anke. Dette medførte at Geir Tveit den 14. oktober, to dager før hans 60-årsdag, fikk beskjed om at hans tjeneste ikke lenger var ønsket i Oslo Politidistrikt. Med lønn ut måneden.

– Det er tre måneder behandlingstid for å få pensjon. Dette betyr kanskje 3 måneder uten inntekt noe som ansettelsesrådet burde, og kunne tatt hensyn til. Jeg fikk 14 dager til å områ meg og rydde kontoret, forteller Tveit før han legger til at han ikke liker at hans omdømme kanskje blir svekket.

Følg Akersposten på Facebook

– Mange vil stusse over at jeg måtte slutte så raskt, uten den sedvanlige varslingen og oppsigelsestid.

Tveit mener at HR-avdelingen må legge til rette for rutiner slik at medlemmer som nærmer seg 60, blir kontaktet og varslet i god tid.

– Er ikke HR til for ansatte? spør han og meddeler videre at det blir sagt og skrevet at det er viktig med forutsigbarhet og planlegging i god tid før pensjon. Politimesteren eller HR har ikke fulgt opp noe av dette i mitt tilfelle.

Var den beste forebyggeren

Den engasjerte – tidligere – politimannen er tilbake til temaet ungdom om kriminalitet.

– Politiet må være enda mer synlige og tilstede på de arenaene hvor unge møtes. Ikke bare kjøre rundt i en politibil, møte opp når noen slåss eller sitter i et røykelag. Ikke bare en fast ordning til faste tidspunkter, da møter man ikke de man bør møte. Politiet må treffe på de som en innenfor den kjente risikosonen, sier han.

Geir Tveit har alltid hatt en genuin interesse for forebyggende arbeid, for dette ble han hedret som årets forebygger i politiet i 2011. Han påpeker at forebygging av kriminalitet, som er en av politiets hovedoppgaver, også handler om å bygge. Det handler om å sørge for tilhørighet og mestring, anerkjennelse, så vel som å forhindre uønskede kriminelle hendelser.

– Politiet ser stadig grovere voldshandlinger, og respekten for politiet har sunket betraktelig.

Tveit forklarer at forebygging mellom politiet og de flerkulturelle miljøene er viktig for å unngå at situasjoner eskalerer. Mange av de unge som vokser opp, har ikke foreldre som kjenner norsk kultur eller kan forklare de unge hva som er rett og galt.

– Brede tiltak i samfunnet kan indirekte påvirke kriminaliteten. Dermed kan vi si at alle forebygger, både foreldre, familie, venner, skole og idrett. Men forholdet mellom politi og gruppen unge kriminelle kan kun løses med kontinuitet der politiet er tilstede over tid, sier han.

– Foreldrene mangler ferdigheter for å kunne forklare konsekvensene av valgene de gjør, mange mangler de rette forutsetninger til å kunne navigere i systemet for å finne rett hjelp til barna. Når det er sagt kan det også oppleves tungrodd å finne frem.

– Dette er ikke noe nytt som har åpenbart seg etter at jeg nådde pensjonsalderen, jeg har sagt dette hele tiden, fortsetter han og legger til at han ønsker at politiet skal være tettere på ungdomsmiljøene. For når det ikke er kapasitet til å jobbe med relasjoner og «tilstedeværelse i fredstid», og samhandling med de andre aktørene, blir det lite igjen av den sosialfaglige, forebyggende dimensjonen ved politiets arbeid.

– I forhold til andre områder i politiet, blir ikke dedikerte og erfarne polititjenestefolk satset på, tross for at det er et skrikende behov for dette.

De blir sittende med mye annet politiarbeid, som nettopp hindrer dem i å være tett på ungdomsmiljøer.

– Men det er viktig å fremheve at det foretas mye forbilledlig forebyggende arbeid i norsk politi.

Mange politifolk gjør en utrettelig innsats, og viktige områder bæres frem av ildsjeler. Men tidene har endret seg og vi må kunne snakke om disse utfordringene.

– Å forebygge at unge havner utenfor er mye mer lønnsomt enn å reparere i etterkant. Her har alle som har kontakt med barn et ansvar. Som politimann har Tveit erfart flere hendelser hvor ungdom kunne endt opp som drapsmenn. Unge som allerede er kjent av barnevernet og politiet, men som faller mellom to stoler grunnet manglende hjelpetiltak og ung alder.

– Noen må låses inne, av hensynet til ofrene og seg selv.

Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle. Foruten de som sliter med komplekse hjelpebehov og som trenger et tilpasset vern, må man begynne å ta innover seg at enkelte ungdommer som begår gjentatt kriminalitet, er hardbarkede og organiserte kriminelle.

– Barnevernet og politiet har tydelige utfordringer i samarbeidet, selv om de overordnet søker å oppnå det samme. Begge etater skal hjelpe ungdom, men de tar i bruk ulike virkemidler for å nå målet.

En 14-åring fra Oslo, hadde i oktober 2018 over 70 grove lovbrudd på rullebladet. Da Akersposten møtte på ham sammen med politiet flere ganger gjennom høsten 2018 på gata i Oslo, så vi en kriminell skikkelse i en barnekropp, et barn som la for dagen kontinuerlige brudd på loven.

Tveit påpeker videre at siden gutten var under den kriminelle lavalder, kan politiet verken sikte, eller straffe gutten. Politiet hadde på den tid sendt rundt 40 bekymringsmeldinger om gutten til barnevernet, og denne historien er ikke unik.

– Politiet kan ikke straffe ungdommer under 15 år, det er det myndighetene som må gjøre, og her er det fremdeles altfor dårlige tiltak.

Multikriminelle defineres som personer som gjentatte ganger begår alvorlig volds- og narkotikakriminalitet.

Følg Akersposten på Facebook

– Det må sendes et signal om at det ikke bare er drap og voldtekt som fører til fengselsstraff, mener Tveit og legger til at mange mangler respekt for politiet og gir uttrykk for at de er klar over at de ikke vil få fengselsstraff for kriminaliteten de begår.

– Selv om fattigdom og trangboddhet viser en årsakssammenheng, må ikke dette bli en hvilepute. Ikke alle fattige utøver vold. Ikke alle som faller utenfor behandler andre mennesker dårlig. Vi må kunne snakke om dette, uten at det tar fyr, sier Tveit.

Han fremholder videre at det i altfor mange tilfeller tar altfor lang tid før ungdom mottar adekvat hjelp. Som politimann har han møtt mange ungdom i ulike krevende livssituasjoner, og han mener at både rammer og tilbud svikter. Tveit viser videre til en 17 år gammel gutt som ble dømt for vold og trusler, og senere ran. Kjent av både barnevernstjenesten og BUP i en årrekke, til slutt knivstakk han et tilfeldig mann 53 ganger.

– Det er et under at offeret overlevde. På dette tidspunktet bodde gutten på barnevernets akuttinstitusjon. Han var plassert på lukket avdeling, deretter ble han flyttet til institusjonens åpne avdeling - uten begrensninger i bevegelsesfrihet. På akuttinstitusjonen er det kjent at han både var han paranoid og daglig ruset på hasj.

Han ble i lagmannsretten dømt til fire års fengsel. Gutten, som nå er 19 år, har alvorlig barneautisme i tillegg til psykisk utviklingshemming.

– Det er en tragedie at det gikk så galt, før han ble utredet. Det skapes ikke bare lidelse og uforutsigbarhet for ofrene, men også hos pårørende, som står maktesløse.

– Hvordan tenker samfunnet at ofrene skal forholde seg til at gjerningene kunne vært unngått? Hvis hjelpeapparatet hadde tatt signalene alvorlig? spør Tveit.

– Har mye å bidra med

– Jeg forsøker ikke å overdrive min egen betydning. Jeg sitter ikke her som en sur gammel gubbe, bitter for å ha mistet jobben. De som kjenner meg, vet dette. Men mange lurer, sier han.

Jeg skulle gjerne fortsatt som politikontakt ett til to år til. Jeg prøver ikke overdrive min egen betydning, men jeg trives og jeg vet jeg har mye å bidra med når det gjelder utadrettet virksomhet og oppfølging mot barnevern, bydelene, uteseksjonen, i tillegg til å ha en stemme internt.

Nå venter julefeiring på hytta i Nesbyen. Familie. God mat og lange fine skiturer. Med talent for både bygging av anneks og terrasse meddeler Tveit at 2020 blir et spennende år. Med innhold i hverdagen som kommer borgerne til gode, sannsynligvis i en rolle der han kan peke på, samt være en ressurs, som forstår og kan forklare politiets omfang.

– Det betyr ikke at jeg skal være en bedreviter i media, eller noe som pressen kan bruke til å kaste negativt lys på politiet, avslutter Tveit lurt og legger til at det er en styrke å kjenne begrensningene til politiet, og hva som kan forventes.

LES OGSÅ: – Reaksjonene overfor ungdom må komme raskere

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...