Akersposten Media

Akersposten

«Ja, akkurat slik kan Røa reise seg igjen!»

Hva skjedde med Røa? Hvordan ble stedet redusert til en parentes og en fluelort? Hva skal til for å «make Røa greit igjen»? Røarevyen gir oss mange elleville, mulige og umulige svar.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2019 kl 09:28

RØA: Onsdag kveld benket vi oss ned i en fullsatt sal på Samfunnshus Vest. Røarevyen har kommet hjem til Røa sentrum, om enn i et lokale som strengt tatt ikke helt egner seg for en oppsetning av dette format. Men kanskje er det ikke helt feil likevel.

Intimt blir det i hvert fall når drøyt 100 glade og forventningsfulle mennesker stues sammen, og scenen må være akkurat så liten og lav at viltre skuespillere ikke slår borti vegger og tak når de utfører sine krumspring.

Utgangspunktet for den tredje i rekken av Røarevyer er et Røa på sitt mest dystre. Et overtrafikert veikryss, en manglende tunnel, et kulturhus som stadig lar vente på seg – og et forsinket torg som fremdeles er byggeplass.

Ifølge «Akersposten Live TV», som jevnlig er innom med sine bulletiner, naturligvis til undertegnedes store tilfredshet, er folk opptatt av krangler om vannbehandlingsanlegg på Huseby og ved Sollerudstranda, om monstermaster og andre ting som rører seg. Men en uforklarlig trend har bredt om seg i det siste på Røa. Etterspørselen etter sinksalve har skutt i været, og vi vet alle hvor slik salve brukes aller mest. Der ryggen er på det høyeste når man plukker bær, som det påpekes.

Hva har skjedd? Siste tall viser at i Finnhaugveien for eksempel er det nå større etterspørsel etter sinksalve enn Tesla! Apoteker og butikker har gått tomme, og folk vet ikke sin arme råd.

Det er Røa-folk som går på Røarevy, undertegnede inkludert. Jeg merker at jeg har en forventning om lokal underholdning, lokale referanser og lokale sleivspark. Jeg vil kjenne på Røa-kuturen og -entusiasmen.

Og hva får vi servert? Joda! Her har Røarevyen gjort jobben og vel så det. Her tulles det med foreldremøtet der kommunikasjonen mellom lærer og foreldre mildt sagt ikke er helt tilstede, her er det Røa-folk som er opptatt av å dyrke sitt eget forhold til trening, eller, i hvert fall å ha det riktigste treningsantrekket når man skal i matvarebutikken. Her det Røa-menn i tights, et nummer som er overraskende artig.

Og her er det folkemøter der det diskuteres hvor man skal avgrense Røa. Det gjøres med sprut og engasjement, forseggjorte tekster som sjelden helt kan forutses – og skuespillprestasjoner som en amatørrevygjeng kan være stolte av.

De 11 skuespillerne er ikke redde for å ta den helt ut. Det ser man når me too er et hett tema blant damene – og når Kåre Johnny, eller hva han egentlig heter – åpent forteller om hvordan rullestolavhengigheten hans startet med uskyldig test av en rullator på Hovseterhjemmet.

Det begynner å bli noen år siden Røa bydel fantes, i hvert fall som offisielt bydelsnavn. Men på Røarevyen er Røa bydel i høyeste grad oppe og går. Eller, det vil si. En tur innom bydelskontoret gir vel heller inntrykk av at sparekniven har fått fått herje i overkant mye, der «rasjonaliseringskonsulenten» virker å være den eneste igjen på kontoret.

Her er åpningstiden helt fra kl 10 til 10.10, og det er mye å rekke over. Alt fra NAV-problematikk og fødende kvinner i resepsjonen, til fordeling av barnehageplasser og styring av trafikklysene i Røakrysset (!). Heseblesende og en sikker vinner om vi skal dømme etter reaksjonen i salen.

Når en samling guddommeligheter tar opp temaet «hvem skal vi sende for å redde Røa?», velges en frekk løsning, der Gud selv gjør seg om til en figur ikke ulik en viss amerikansk president. Vi lurer litt på dette grepet og hva denne fyren skal finne på.

Vi skal ikke røpe helt hva han finner på, men at forholdene til Røas naboer får seg en ørliten trøkk, kan vi røpe.

Røarevyen imponerer. Skuespillerne treffer, replikkene sitter, du sitter aldri og vrir deg i stolen og lurer på om de treffer tonen i neste sangstrofe. Det er også en tråd – ja faktisk flere – gjennom revyen, som gjør at du får akkurat de artige tilbakevendende poengene som binder det hele sammen.

En smågenial vri – for en amatørrevy med lavt budsjett – er pappeskene. Her er det investert maks et par hundrelapper i papp, og de brukes helt genialt gjennom hele revyen. Rask ommøblering bidrar også til kjappe og sømløse overganger.

Og det aller viktigste for oss Røa-folk: Revyen er lokal, helt og holdent. Det er Røa opp og Røa i mente. Det blir ikke bedre enn det!

Nå er det bare å løpe og kjøpe. Revyen spilles frem til søndag, med forestillinger torsdag, fredag, to ganger lørdag og søndag. Allerede er torsdag utsolgt, kast dere på! Det er minst et par år til neste gang de talentfulle amatørene i Røa Revy- og Teaterskab slår til igjen.

PS! Lurer du litt på om publikum til slutt får vite hva som ligger bak det økende behovet på Røa for sinksalve? Svaret får du på Samfunnshus Vest hver kveld frem til søndag!

Og terningkastet anmelderen med både hjem og kontor på Røa? En soleklar sekser, til og med sterk.

Fredrik Eckhoff

LES OGSÅ: Billettene går som varmt hvetebrød

Se Røarevyens nettsider

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...