Akersposten Media

Akersposten

«Å få barna tilbake på skolen er veldig viktig»

Tyra Holmen fra Ris, her ved siden av utviklingsminister Dag Inge Ulstein, diskuterte korona-krisen og utdanning.

«Det er fremdeles millioner av disse barna som ikke får møte på skolen, eller får tilbud om fjernundervisning.» Dette var et av temaene som Ris-jenta Tyra diskuterte med utdanningsministeren.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Tyra Holmen fra Ris er Oslo-representant for URO, ungdomsavdelingen til Plan Norge. Sammen med noen representanter for andre ungdomsorganisasjoner møtte hun i forrige uke utviklingsminster Dag Inge Ulstein. Temaet var konsekvensene korona-krisen har hatt for utdanning i og utenfor Norge. Her har Tyra skrevet om møtet. Red.

Tirsdag 25. august møtte en samling av representanter fra landets ungdomsorganisasjoner utviklingsminister Dag Inge Ulstein for å diskutere korona-krisens påvirkning på utdanning rundt om i verden. Vi kom fra ulike bistandsorganisasjoner, men møtte som en samlet gruppe for å komme med våre innspill.

I møtet var Plan Norge (URO), Redd Barna (Press), Elevorganisasjonen, Norges Handikapforbund Ungdom, og Juba representert. Jeg heter Tyra og bor i Vestre Aker, nærmere bestemt på Ris. Jeg var blant disse ungdommene for å representere ungdomsorganisasjonen til Plan Norge; Ungdommens rettighetsorgan (URO).

Dette er en ungdomsorganisasjon med cirka 20 representanter i aldersspennet 13-19 fra hele landet. Jeg sitter i URO som en representant fra Oslo og har offisielt tittelen som juniorrådgiver for utdanning. Min jobb er å lese meg opp på utdanningssituasjonen rundt i verden og holde URO oppdatert på dette, samt å representere URO på relevante arrangement. Dermed var det naturlig at akkurat jeg representerte URO i dette møtet.

Rett til utdanning

FNs barnekonvensjon artikkel 28 garanterer at alle barn har rett til utdanning. Denne utdanningen skal ha en viss kvalitet, og det skal ikke gjøres forskjell på barn basert på for eksempel kjønn, etnisitet eller sosioøkonomisk bakgrunn. Allerede før koronakrisen var det mange som ikke fikk denne rettigheten innfridd. Det er særlig jenter som står utenfor fordi de for eksempel ikke blir prioritert i like stor grad som gutter eller at de tilhører kulturer hvor det blir blir sett på som unødvendig at jenter går på skole. Fattigdom er også en stor grunn til at mange barn ikke går på skole.

Som følge av nedstengningen av skoler som et smitteverntiltak møtte utrolig mange barn en stengt skoledør. Det er fremdeles millioner av disse barna som ikke får møte på skolen, eller får tilbud om fjernundervisning. Det er en markant økning fra før krisen, og det at det statistisk sett ikke er realistisk at alle disse barna kommer tilbake på skolen, er svært bekymringsverdig. Når skolene først åpner igjen er arbeidet med å få barn tilbake på skolebenken er veldig viktig for oss i URO.

Før koronakrisen hadde 9 av 10 barn skoleplass, og ifølge utviklingsministeren er dette tallet nå snudd på hodet. Her i Norge er vi jo nesten alle tilbake på skolen. Vi må selvfølgelig gjøre oss vant med ulike smitteverntiltak, men ellers begynner livet å gå tilbake til normalen. Når vi er så heldige, ønsker vi også at andre skal få denne muligheten og spørsmålet er da; hvordan kan Norge hjelpe land som sliter med å få barna tilbake på skolen?

I løpet av møtet med utviklingsministeren diskuterte vi hva konsekvensene av korona-krisen for barns utdanning er og hvordan det kan være mulig å unngå negative bieffekter av denne nedstengningen. Som ungdom her i Norge er vi veldig heldige som har myndigheter som ikke bare er villige, men oppsøker ungdommens meninger og ideer.

Alle må tilbake til skolen

I møtet fikk vi komme med innspill og krav til ministeren basert på våre organisasjoners synspunkt og prioriteringer. Blant disse innspillene snakket vi om viktigheten av ungdomsengasjement, elevdemokrati og barn og unges rett til å involvere seg i sin egen skolegang. Som representant fra Plan tok jeg opp hvor viktig det er å få alle barn tilbake på skolen etter hvert som skolene åpner igjen. Etter Ebola-krisen, som er en sammenlignbar situasjon i den forstand at skolene også da ble stengt i de påvirkede områdene, var det i enkelte land så mange som 25 prosent som ikke kom tilbake på skolen når de gjenåpnet.

I løpet av møtet forklarte utviklingsministeren hvordan arbeidet hans fungerer og kom med mye spennende statistikk og historier fra sine reiser med jobben. Det var et svært lærerikt møte.

Vi på møtet kom frem til at ungdomsorganisasjonene tilstede samlet representerer et veldig bredt spekter av norsk ungdom og ulike formål. Med Elevorganisasjonens bredde, Press sitt rettighetsarbeid, UROs spesialkompetanse, Juba sitt fokus på sosialiseringsmuligheter og NHFU sine verdifulle innspill om funksjonshemmedes rettigheter var vi veldig godt dekket.

For oss som bor her i Oslo er det utallige muligheter for å engasjere seg. Bare her i bydelen finnes det en rekke barn og ungdomsorganisasjoner. Det finnes alt fra lavterskeltilbud som ikke krever alt for mye, til muligheter for den spesielt interesserte. Det eneste som stopper oss som ungdommer er vår egen vilje, men alle skal vite at det er mulig!

Tyra Holmen
juniorrådgiver for utdanning
Ungdommens rettighetsorgan (URO) i Plan Norge

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...