RØA: Ullern, Røa og Bygdøy Historielag har utdypet hvorfor det er viktig å ivareta husmannsplassen Nordre Bjerke i Bjerkebakken 13 på Røa som kulturminne. Historielaget har sendt følgende innspill til Byantikvaren og Plan- og bygningsetaten, etter at nabolaget har bedt om at husmannsplassen blir oppført på Byantikvarens Gul liste for å hindre rivning:

RIVING AV BJERKEBAKKEN 13

Ullern, Røa og Bygdøy Historielag er kjent med at det nå formelt er søkt om riving av bygningene på adressen Bjerkebakken 13 (gnr. 27, bnr. 264). Da dette gjelder et av de få fysiske kulturminnene i Røa-området fra 1800-tallet, vil vi oppfordre de kommunale myndigheter til å stoppe den planlagte rivingen.

Begrunnelse

Røa er i dag et bolig- og serviceområde med en lang og sammensatt historie og en betydelig vekst. For 100 år siden var det først og fremst de få store gårdene i området som satte sitt preg på landskapet. Det var bygget noen villaer, men det var først på 1930-tallet bolig byggingen skjøt fart. Det meste av arealet består nå av boliger, hager, veier og annen infrastruktur. De fysiske kulturminnene fra den gamle tiden består nesten utelukkende av bygninger – noen få igjenværende hus på de opprinnelige gårdene og noen ganske få våningshus på de respektive husmannsplassene.

Historielaget mener det er viktig å ha et langsiktig perspektiv på hva som skal tas vare på for ettertiden. Vi er allerede kommet dithen at bygninger fra den store boligutbyggingen i det forrige århundret rives for å erstattes av større og tettere bebyggelse. Om 100 år vil det trolig være lite igjen av dagens villaer. Vi mener det er viktig å ta vare på deler av det bygnings miljøet som er representativt for de viktige periodene av et områdes utvikling. Det blir derfor helt feil å rive våningshuset på en av de få husmannsplassene som er bevart.

Bygningens historie

Noen sikker datering av alderen på boligen i Bjerkebakken 13 foreligger ikke. Det foreligger imidlertid foto fra 1900 som viser bygningene på Nordre og Søndre Bjerke. Dette gjør det rimelig sikkert at begge disse bygningene er fra 1800-tallet. Det har vært husmannsplass på Bjerke svært lenge. Folketellingene viser at det var to plasser der så tidlig som i 1840.

For historien til Nordre Bjerke er det kanskje vel så interessant at denne eiendommen var husmannsplass, i den opprinnelige betydningen av begrepet, langt ut i det 20. århundret.

Dette viser bl.a. folketellingen fra 1920 da Hans Johan Hansen Bjerke bodde der med sin familie. Han var født på Bjerke i 1859 og arbeidet stadig som husmann for gårdbruker Hans Woxen. Da Østre Voksen gård ble solgt i 1930, ville Hans Johan kjøpe plassen, men den nye eieren gikk ikke med på dette uten videre. Jordstyret avgjorde imidlertid saken til den gamle husmannens fordel og Nordre Bjerke ble tvangssolgt. Slik ble husmannsplassen til et selveierbruk. Samme familie har hatt eiendommen helt fram til i dag.

Verneverdiene

I rammesøknaden for riving gjøres det rede for en del bygningsmessige endringer som er foretatt på 1900-tallet, og det konkluderes med at verneverdiene er små. Til dette vil vi påpeke at bygningskroppen trolig er ganske uforandret. Med riktig valg av panel og vinduer, og riving av tilbygget på nordveggen, vil det tilsynelatende være ganske enkelt å reetablere det opprinnelige utseende.

I et langsiktig perspektiv ser vi for oss at vern av både Søndre og Nordre Bjerke med tilhørende utearealer vil kunne bli et kulturminne av høy verdi når boligfortettingen i Røa området har kommet mye lenger enn i dag.

Mer info

Det har også kommet informasjon til Akerspostens facebookside, hvor en av våre lesere skriver om husmannsplassen:

Kontrakten den første brukeren, Halvor Holmsen, signerte med Jochum Woxen, er å finne i H.O. Christophersens bok: På byens terskel, s 57. Kontrakten er tinglyst 12. november 1768

Følg Akersposten på Facebook