Med fagbrev som kriminell

– Selv om jeg har klart meg bra, kanskje mot alle odds, er det ikke alle som har disse ressursene. Overgangen mellom soning og livet utenfor er tøff, jeg følte meg desorientert og usikker, sier Lasse Bergseth (33). Foto: Hanne-Karine Sperre

– Å snakke om livet mitt i dag er befriende. Jeg deltar i familieliv, nærmiljø og samfunn, det gir en ubeskrivelig mestringsfølelse og lykke, sier Lasse Bergseth – fem år etter at han hadde sonet drapsdommen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.11.2018 kl 11:10

OSLO VEST: Lasse Bergseth (33) har tidligere til Akersposten fortalt om hvordan han ble utsatt for grove seksuelle overgrep av en nabo – fra han er åtte til han er 12 år.

En liten guttekropp sammen med en voksen manns kropp. Lasse lukker seg mer og mer inne, akkompagnert av et økende sinne. Skole melder bekymring, psykologer vurderer, og barnevern setter inn tiltak. Lasse bor på ulike institusjoner. Samtlige kjenner på bekymring for hans adferd og fremferd. Men ingen stiller spørsmål ved Lasses omgang med en voksen mann i nabolaget der han bodde på Bjølsen.

Det passerer år med et omfattende misbruk av hasj, amfetamin, Rohypnol og ecstasy. Han stjeler og gjør brekk, for å skaffe penger. Han er daglig påvirket av en cocktail, en blanding av ulike rusmidler med ulike effekter.

I 2005 tar Lasse livet av sin overgriper med en saks. Han soner 11 år i fengsel.

Begynte livet på nytt

Lasses liv frem til han er 30 år var ikke A4. Han hadde få forutsetninger for å manøvrere i det vanlige livet. Han hadde problemer med sinne allerede fra han var barn, og han manglet sosiale ferdigheter. I mange år kjente han ikke til noe annet liv enn der det inneholdt omsorgssvikt, seksuelle misbruk, rus og kriminalitet. I det hele, alt Lasse kjente var svikt. Alt dette var Lasses identitet. Som om det var et yrke. Det han kunne.

Etter til sammen ni år i fengsel begynte han livet på nytt, men det var hans egen motivasjon som måtte til. Selv om han unngikk samtaler med psykologer og holdt seg mye for seg selv, begynte like fullt livet å spire i fengsel. Han fant ro til å jobbe med sinne. Og skam.

– Det var tilbud om samtaler med psykolog i fengsel, men jeg måtte ville det selv. For meg ble dette nært, det var ikke tiden for det. Jeg tror jeg trengte å ta et oppgjør på egenhånd, for så å kjenne på egen mestring. Hele oppveksten har bestått av samtaler med ulike psykologer og instanser, det preget meg, og jeg tenker i ettertid at jeg hadde behov for å ta ansvar.

Leste bøker

Lasse satt dager ut og dager inn omgitt av fargerike bøker som var slitte i kantene, bøker som bar preg av å ha blitt lest mange ganger. For første gang i livet, i tyveårene, fikk han lyst til å lære. Gjennom bøkene han leste i fengsel, erfarte han å fylle hodet med allmennkunnskap, noe han aldri hadde kunnet før. Han åpnet for første gang i sitt liv en bok av fri vilje.

Lasse gikk ut i verden med et handikap etter soning i 2013. Mer enn noen gang kjente han på det store sviket, for nå forstod han sammenhengen. Mønsteret han gikk i før soning hadde en klar årsak. I dette ligger det mye aksept. Forsoning. Noe han jobbet hardt med. I fengsel fikk han pratet mye med faren sin, gikk følelsen av å bli sett, ivaretatt samt opplevde hvordan faren hans omfavnet Lasse når fortiden kom til overflaten, var en enorm befrielse, beskriver han.

Tidligere innsatt, men utsatt

God helse er både et mål i seg selv og noe som påvirker mange sider av livet vårt. Det setter oss i stand til å ta utdanning, få arbeid og ha venner. Å komme helhetlig ut av kriminalitet og rus er en tung og vanskelig vei.

– Det er et tankekors at de som kanskje trenger oppfølging aller mest ikke får den, sier Lasse.

– Selv om jeg har klart meg bra, kanskje mot alle odds, er det ikke alle som har disse ressursene. Overgangen mellom soning og livet utenfor er tøff, jeg følte meg desorientert og usikker. NAV skulle følge meg opp, men her glipper det. Det er ingen forankret og god rutine på dette.

Lasse manglet tett nok oppfølging i overgangen mellom soning og livet utenfor, og mye av ansvaret falt på han, mener han selv.

Lasse klarte å ta ansvar, men det er ikke gitt at denne styrken skulle bli den farbare veien. Vi leser at tilbakefallsprosenten blant norske straffedømte er relativt lav, dermed implisitt at vi har en velfungerende kriminalomsorg.

Epler og pærer?

«77 prosent av innsatte i amerikanske fengsler ryker inn igjen etter fem år. For innsatte på Bastøy fengsel er tallet 16 prosent.» Imponerende for Norge, skremmende for USA.

Men det blir som å sammenligne epler og pærer, for det kommer an på hvem man setter oss opp mot. I 2012 gikk forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens høyskole og utdanningssenter (KRUS), ut med kritikk til misvisende bruk av hans forskning.

Det er mange gjengangere i norske fengsler med høy tilbakefallsrisiko, helt opp mot 75 prosent. Risikoen for gjentakelse hos disse gruppene er ikke noe mindre i Norge enn i andre nordiske land, presiserte Kristoffersen.

Lasse forteller til Akersposten at han opplevde det utfordrende å få god nok hjelp utenfor fengsel. Nå som han hadde tatt grep om livet og skammen, skulle han fungere i samfunnet uten euforien gitt av rusmidler. Han skulle forholde seg til arbeid, NAV, bolig. Han skulle rydde opp i gammel gjeld. Dette var tungt uten et kart.

Den viktige utdanningen

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har tidligere sett på levekårene til personene som sitter i norske fengsler, og bildet er nedslående.

Forsker Mathias Killengren Revold har i rapporten om «Innsattes levekår 2014 - før, under og etter soning» sammenlignet levekårene til de innsatte i fengslene med den tilsvarende gruppen i resten av befolkningen. De finner at 93 prosent av alle fanger har levekårsproblemer på minst ett sentralt område.

LES OGSÅ: – Jeg var åtte år, han var en fullvoksen mann

Å ha mye gjeld er ikke uvanlig i den norske befolkningen i dag. Mange i fengsel har også mye gjeld, men gjelden deres er annerledes. Folk flest har ofte høy boliggjeld eller høye studielån. Innsattes gjeld er langt oftere kredittkortgjeld eller gjeld fra idømte bøter eller erstatninger. Mange har også gjeld til privatpersoner, ofte narkotikagjeld. Denne gjelden bringer de stort sett med seg den dagen de slipper ut av fengsel.

Utdanning er viktig for å klare seg i samfunnet. Det utvider jobbmulighetene, gir et sosialt nettverk og er en viktig del av identiteten. Det er derfor et viktig levekårsmål i seg selv, og det påvirker direkte en rekke andre levekårsmål. Tilknytning til arbeidslivet er en viktig indikator på muligheter.

For de fleste mennesker er arbeid den viktigste inntektskilden og også en sentral kilde til identitet og selvfølelse. Domshistorikk har også en sammenheng med om man var i arbeid ved innsettelse. En signifikant høyere andel av innsatte på lengre dommer var ikke i arbeid ved innsettelse sammenliknet med dem som satt inne i kortere tid.

– Jeg ville jobbe, men kjente på manglende motivasjon fordi jeg ikke visste hvordan. Jeg manglet kompetanse og forståelse for et normalt arbeidsliv, og jeg kjente på følelsene knyttet til store mangler i kompetanse og erfaring, forteller Lasse.

– Jeg fikk sporadiske jobbmuligheter etter soning, men jeg jobbet like fullt hardt, og jeg trivdes, men jobbene forsvant like fort som de kom. Enten var det nedbemanning, eller korte vikariater. I flere sammenheng opplevde jeg også å få avslag grunnet fortiden min. Til slutt fridde jeg til sosiale medier, noe som innebar å by på historien min, det kostet en del, sier han.

– Etter hvert danner man seg et bilde av at man ikke er bra nok. Du vet du ikke er kvalifisert nok når du søker jobb. Det kan knekke selvfølelsen.

– For å unngå å havne i dette tankekjøret, må man selv ønske seg noe annet. Og man må vite hva man skal ønske seg og at man er verdt det, understreker han.

– Ellers kommer man seg ingen vei, sier Lasse, som i dag jobber i en butikk. Egen motivasjon er veldig viktig for å klare å forandre på livet, men påpeker at man også er avhengig av et bredt og godt tilbud, sier 33-åringen som nå er bosatt med familie på Kragskogen vest i Oslo.

Ingen dans på roser

Med bakgrunn fra rus og kriminalitet, hvor man allerede sliter med å ta vare på seg selv, og har et dårlig sosialt nettverk, er det lett å falle tilbake til kriminaliteten. De fleste som har vært i en kriminell løpebane, vet ikke om et annet liv. Når man slipper ut etter soning venter kanskje uoverkommelig gjeld, eller et uheldig nettverk. For å hjelpe mennesker etter soning må helheten omfavnes.

Når man kommer ut av fengsel kan man oppleve et samfunn som i liten grad har lyst til at man skal komme ut igjen. Det er utfordringen i forhold til løslatelsesarbeidet; å skape et samfunn som kan ta imot dem som har sonet sin straff. Overgangen fra kriminell til lovlydig er ingen dans på roser. Å skaffe seg jobb og bolig er ikke enkelt.

Kriminalomsorgen kjenner til lignende saker som Lasse sin, og de arbeider systematisk med at tilbakeføringen til samfunnet skal skje på best mulig måte for å unngå ny kriminalitet. Videre skriver de i en kommentar at arbeides kontinuerlig med å forbedre samarbeidet mellom de ulike tjenesteyterne, slik at den domfelte får de tjenester de har krav på og trenger. Dette arbeidet skal påbegynnes i god tid før løslatelse.

– Å snakke om livet mitt i dag er befriende. Nå bruker jeg systemet riktig, slik som jeg aldri har gjort før. Alt jeg eier nå, er ærlige ting, og jeg har bare ærlige penger. Jeg deltar i familieliv, nærmiljø og samfunn, det gir en ubeskrivelig mestringsfølelse og lykke, avslutter Lasse stolt.

LES MER om Lasses liv etter soningen: Med fagbrev som kriminell

LES OGSÅ: – Jeg var åtte år, han var en fullvoksen mann

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...