Huseby skole er en av Oslos eldste-, og største barneskoler – solid rotfestet i nærmiljøet. Om snaut en uke møter 730 barn til nytt skoleår. Fra starten av lå skolen landlig til i byens utkant. Gjennom årene har beliggenheten endret seg i takt med byens utvikling og all infrastruktur dette fører med seg.
Les saken: Rammer et helt barneskoleliv: Fortvilet på barnas vegne
I dag er skolen omkranset av støyskjerm mot Sørkedalsveien, og gjerdet inn mot t-banen som dundrer forbi på baksiden av hovedbygget. Like fullt er skolen et landemerke i nærmiljøet på Røa og Hovseter. Skolen er "vår" – og mange beboere i området har et nært forhold til skolen. Og heldigvis har vi så langt fortsatt et landlig preg – omkranset av Husebyskogen og med kort vei til marka.
Jeg starter mitt sjette år som rektor ved skolen i disse dager – og ved skolestart og på tilhørende foreldremøter innleder jeg alltid med å si hvor stolt og ydmyk jeg er for å ha denne fantastiske jobben. Barna jeg møter gjennom skoledagen viser tillit, humor, kloksap og varme. Å få jobbe sammen med barn er en av de mest privilgerte samfunnsoppgavene man kan ha – slik jeg ser det, og har erfart det gjennom et langt yrkesliv.
Vår skolebyråd presenterer stadig viktige tanker om en grønnere, varmere og mer inkluderende by – der omsorg og nærhet er elementer for å lykkes i skolens samfunnsoppdrag. Det er ord jeg liker godt å høre – vi trenger kloke voksne som er der for barna og i varetar dem nå, og sørger for en bærekraftig og trygg framtid for dem.
Så våkner jeg til etter sommerferieuker, og forstår for fullt hva som er i ferd med å skje i vårt naboområdet – Hundejordet (Blomsterjordet eller Husebyjordet – kjært barn har som kjent mange navn) i Husebyskogen.
Dersom våre politikere får det som de vil, kommer skolehverdagen til Huseby skole, Persbråten skole, Hovseter ungsomsskole og barnehagen ved FO-bygget til å miste store deler av friområdet de bruker til daglig, både i fritiden sin og i læringsøkter på skolen.
Det handler om rent vann til borgerne i byen – og det er vi naturligvis enige om at vi må ha. Men når jeg forstår at politikere "sover i timen", blir jeg rett og slett vettskremt.
• Har de ikke sørget for grundig konsekvensutredninger når de velger å gå inn for å legge et gigantisk industrianlegg kloss inn i skolegården vår?
• Skal de utsette nesten 2000 barn for syv år med kontinuerlig støy og forurensing gjennom skoledagen?
• Skal de samme barna gå eller sykle til skolen – mens anleggsmaskiner dundrer rundt dem?
• Er det mulig at vi har et miljøparti som med sine grønne faner velger å gjennomføre bygging av B1 utenfor skoleporten vår?
For meg som rektor blir det ingen enkel oppgave å møte blikket til elever, lærere og foreldre og se dem i øynene og fortelle at vi går inn i en syvårsperiode i industristøy, forurensning og livsfarlig skolevei hver eneste skoledag. Like ille er det å gjøre det kjent at vi ikke lenger har vårt friområde – og at naturen rundt skolen blir ødelagt for all fremtid.
Det er en kjent sak at skoler har stram økonomi. Vi tildeles blant annet midler per elev. Det er fritt skolevalg i Oslo. Dersom dette vedtaket gjennomføres, frykter jeg både elevtallsflukt og lærerflukt fra skolen. Hvem velger vel syv år i industristøy og forurensing, dersom det er ledig plass til barnet sitt på naboskolen? Og hvilken lærer vil bli her – med daglig slitasje grunnet støy og forurensing?
I vår endret vi skolens visjon fra "Et godt sted å være, et godt sted å lære" – til "Sammen former vi fremtiden" De passer liksom ikke helt lenger – verken det gamle, eller den nye …
Huseby skole er politikernes utslagsvask dersom dette vedtas.
Kathrine Wegge
Rektor Huseby skole
Les også:
Fikk meldingen midt i sommerferien: - Dette er helt uforsvarlig
