Akersposten Media

Akersposten

– Barn leker på en annen måte når de er i naturen

Mats (9) fikk være med Instruktør Morten Huseby i Nordmarka sammen med klasse 4c på Voksen skole. Foto: Hanne-Karine Sperre

– I naturen handler det ikke om prestasjon eller konkurranse, sier markaentusiast Erik Eide, som mener at også barn i Oslo vest burde få nyte godt av tilbudet «Friluftsglede».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

MARKA: Generalsekretæren for en av landets største friluftsorganisasjoner er tydelig på at barn som vokser opp i dag, trenger uforbeholden tilgang på kunnskap om natur og friluftsliv.

Det er en fanesak for Skiforeningen å gjøre marka tilgjengelig for alle. I dette perspektivet ligger det god folkehelse, og kunnskap om, og tilgang på, marka – og bidra til å redusere utenforskap og klasseskiller.

Svaret på mye av det vi står overfor, ligger i å være mer aktiv i naturen, mener den engasjerte generalsekretær i Skiforeningen. Videre trekker han frem at naturen er for alle, og kunnskap om naturen må spres over hele byen, da dette er noe barn og ungdom trenger.

Bare for østkantbarn?

– Mange av oss har vokst opp med foreldre og besteforeldre som kan smøre ski og tenne bål, og hvor ferdsel i marka er en naturlig del av hverdagen. Men i dagens samfunn er ikke dette lenger en selvfølge, og flere og flere barn vokser i dag opp uten den kompetansen i familien. Derfor skulle vi gjerne sett at tilbudet strakk seg over hele byen, sier Eide.

Gjennom hele året gir Skiforeningen nye årskull grunnleggende og tradisjonell forståelse av friluftsliv. Det er i forbindelse med foreningens veletablerte «Friluftsglede», tilbudet som har kommet for å bli, til tusenvis av barn i Oslo øst.

Hvert år inviterer Skiforeningen Oslo-skoler med over 62 prosent elever med minoritetsbakgrunn til å delta i prosjektet «Friluftsglede». Dette er et pedagogisk tilbud som går over to hovedsesonger, høst og vår, og i løpet av hver sesong aktiviseres elever av engasjerte instruktører som tar med barna ut i skogen der de opplever å bli bedre kjent med naturen.

– Det er nærmest et premiss i dag å kunne forstå og bruke naturen, og det er ikke bare barna som har nytte av dette. Både lærere, skolen og miljøet rundt barna erfarer en lagbyggingsøvelse, i nye rammer, når de ferdes i naturen. Dette gjør også noe med dynamikken, og grunnlaget for læring. Det er derfor veldig syns at barn i Oslo vest, og andre steder, ikke får dette tilbudet, sier Skiforeningens generalsekretær.

Økende ulikheter

– Behovet for opplæring i og kunnskap om friluftsliv gjelder i alle grupper i samfunnet, legger Eide til.

Ifølge OECD er Norge ett av landene med raskest økende ulikhet. De største skillene finnes i Oslo. Klasseskiller handler ikke bare om økonomi, men også kultur og foreldrenes evne til å videreføre gode, helsefremmende verdier til barna. Forskning viser at god helse er ulikt fordelt i samfunnet, og undersøkelser viser at friluftslivet oppleves attraktivt og som en god kilde til aktivitet i mange alders- og befolkningsgrupper. Lavterskelaktivitet i naturen er derfor et unikt virkemiddel for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen.

Skiforeningen er opptatt av verdien av å gi barna en mulighet til å beholde den naturkontakten vi har som barn, og påpeker at vi utvikler vaner vi kan plukke opp senere i livet. Målet er å gi barna en livsvarig friluftsglede året rundt. Barna blir trygge i naturen, de opplever mestring, og finner gleden ved markaopplevelser.

Gjennom prosjektet Friluftsglede, tilbudet som er spesielt utviklet for skoleklasser og familier, som arrangeres hele året, har Skiforeningen bidratt med at tusenvis av skolebarn kjenner mestring.

Friluftsglede satte sin første spor i 2008, og etter dette har foreningens instruktører loset tusenvis av barn gjennom stier og skispor, deltakende observasjon, undring og uformelle samtaler.

– Barn leker på en annen måte når de er i naturen, i miljøer med et rikt biologisk mangfold, sier Eide.

Skiforeningen er opptatt av naturens betydning for barnas erfaringer, og ser verdien av «Friluftsglede» for de tusenvis av barna som har fått erfare at barnehagen eller skoledagen har flyttet sin virksomhet til naturdominerte landskaper og steder under ledelse av Skiforeningens kunnskapsrike instruktører.

Viktige regler på klassetur i skogen

– De står der og er trær. Men trær husker og lærer, forteller instruktøren fra Skiforeningen.

Morten Huseby er en av foreningens eldste utsendte, og i anledning et privat arrangement står han nå fremfor klasse 4c fra Voksen skole som er på klassetur. Før fjerdeklassingene får utnyttet det rike mangfoldet i naturen, og de stadige forandringene som naturen byr på, har Huseby sørget for at alle barna har fått med seg noen viktige regler for ferdsel i naturen. Og når alt fra bekledning, plaster og full vannflaske er under kontroll, kan turen begynne.

– Barn er opptatt av faktakunnskap, men de beveger seg også inn og ut av fiksjon, forteller Huseby og legger til at når barna er i skogen skaper de ofte et kreativt miljø, de samarbeider og hjelper hverandre.

_ Barna bruker empati, fakta og fiksjon sammen, og beveger seg fra det ene til det andre, fortsetter han.

Ved en av stiene i Nordmarka går det en krokete løype. Et eget lite landskap med ujevnt underlag, en vegetasjon som gir ulike lysforhold, kampesteiner, røtter og planter. Et rikt liv med ulike horisonter, og som skaper stemninger. Dette er element som inspirerer og driver lekens fortellinger.

Morten Huseby fører 23 nysgjerrige barn gjennom skogen og stopper opp ved en diger furu. Røttene har slanget seg og viser muskler på den brune stien dekket av furunåler.

– Visste dere at trærne snakker med hverandre? spør instruktøren. Barna kikker nysgjerrig rundt seg. Dersom vi vet hvordan planter kommuniserer, vil vi aldri igjen kunne se på skogens stillhet på samme måte, smiler Huseby mens han titter ned på et titalls hender i været.

– Hvordan snakker de? spør en av stemmene.

– Trær snakker med hverandre gjennom røttene, skogens internett.

– Det foregår forbløffende ting i skogen vår, fortsetter han. – Vi har trær som snakker med hverandre, trær som vokter og passer på barna sine, og dessuten ser etter sine gamle naboer. Trærne er fulle av følelser og hukommelse. Høres dette rart ut?

– Hun har mange barn, konkluderer en av stemmene fra 4c.

– Et av grantrærne strekker seg mot noen dråper regn. Rundt henne står barna hennes, årets og fjorårets avkom. De står der, i skyggen av hennes lange grener, og håper på at noen få stråler sol skal slippe gjennom hennes tette trekrone og nå ned til dem.

– Barn bygger relasjoner på en annen måte i naturen

– Barna fryder seg over at det regner, og finner begeistring i naturen uansett vær og føreforhold. Alle endringene i naturen gjennom årstidene skaper en forskjell, og barna bruker disse aktivt i forhold til å skape en mening de kan relaterer seg til, sier Huseby.

Ifølge instruktøren er en av styrkene ved naturen at de byr på et mangfold av sanseuttrykk. Ute i naturen blir hele sanseapparatet til barna aktivert, og de utviser økt tilstedeværelse, leken forandrer seg underveis, og den gjennomsyrer det barna gjør. Nettopp derfor er barns tilgang på natur viktig, og interessen for denne må komme naturlig fra barndommen av.

– For meg handler friluftsglede om å bevege seg, nyte de små gledene underveis, fortsetter han, og er samtidig tydelig på at ikke alle barn får opplevd naturen, enten de ikke har forutsetningene til å søke denne gleden på foreldrenes kunnskap eller interesse for det, eller det skyldes økonomi eller kulturelle prioriteringer.

Behov også i vest

Huseby er opptatt av at det politiske sporet må dreie i retning av at det legges til rette for likhet på tvers av by- og bydelsgrenser.

Han har loset tusenvis av skolebarn gjennom stier og opplevelser. Både ved vann, med ski på bena og gjennom alt av mylder naturen har å by på. Gjennom én dag i naturen opplever barna blant annet sosial læring, læren om persepsjon, balanse og sosial samhørighet. Faktorer som ikke har bygrenser eller klasseskiller.

– Selv om det er en høyere andel minoritetsbarn på Oslo skoler i øst enn i vest, og barnefattigdom, er like fullt tallene viktig å snakke om. Ulikhetene internt i bydeler kan være vel så store som forskjellene på tvers av bydelene, og bydel Vestre Aker har også levekårsutfordringer, behov for god integrering, ikke minst erkjennelsen av at barn og unge trenger deltakelse i helsefremmende aktiviteter som friluftsliv, sier Huseby.

Huseby forteller at barnas nysgjerrighet og undring overfor naturen skaper læringssituasjoner samtidig som de leker. Han er tydelig på at lignende tilbud burde vært en obligatorisk del av undervisningen til alle skolebarn, og ikke som et skille der noen får ta del i dette og andre ikke.

– Sosial ulikhet har ingen bygrenser. Det er heller ikke slik at det kun er minoritetsbarn som har behov av friluftsliv. Noen skolebarn har ulike funksjonshemminger, andre trenger spesialundervisning, noen barn har levekårsutfordringer, andre lever under fattigdom. Enkelte foreldre har ingen forutsetninger for å ta med barna ut i naturen, og nettopp derfor er det viktig at politikere legger til rette for at skolebarn har like forutsetninger for læring uavhengig av hvor de bor, sier han.

– Lekenheten er en veldig viktig egenskap for å kunne lære. Det er veldig tydelig i måten barna vi møter har tatt til seg kunnskap på. De utviser en lekenhet og nysgjerrighet som er vesentlig i forhold til læring, som mener naturlandskapet gir unike muligheter for læring.

– Barn er opptatt av fakta og lærer raskt om stedene de oppholder seg på. Når de voksne deler av sin kunnskap ute i naturen, viser erfaringen min at barna er veldig flinke til å ta tak i det umiddelbare. De får mulighet til å utforske på egenhånd og de bruker den kunnskapen de har, avslutter Huseby.

– Bør omfatte hele Oslo

James Stove-Lorentzen (H), leder for Helse- og sosialkomiteen i bystyret,, er en av de politikere som er opptatt av at alle barn skal ha lik tilgang på aktiviteter og læring. Han er tydelig på at sosial ulikhet finnes overalt, på tvers av bygrenser.

– Skiforeningen har her vist en unik mulighet hvor barn kan få utfolde seg fritt i naturen sammen med kompetente instruktører, utenfor skolens rammer. Det er positivt for å fremme både læring og nysgjerrighet. Når Skiforeningen har dette programmet, og disse ressursene, som barn har så stort utbytte av, er det god grunn til å gå inn i en diskusjon med tanke på å ekspandere, sier han.

Stove-Lorentzen er engasjert i barn og unges oppvekstsvilkår, herunder også utenforskap, rus og ungdomskriminalitet. Han har over tid fulgt temaene i hovedstaden, og han er opptatt av at det legges bedre til rette for å fjerne ulikhetene i samfunnet.

– Skiforenings «friluftsglede» vil potensielt være en positiv arena for å utjevne forskjeller. Jeg mener det er viktig å se i retningen av det foreningen her bidrar med for barn, fordi de legger til rette for kunnskap om friluftsliv, altså en grunnleggende ferdighet som følger oss gjennom hele livet. For barna vil det kunne bidra til økt mestring, noe alle barn kan ha nytte av.

– Jeg mener dette er et tilbud som bør omfatte hele Oslo, og ikke bare minoritetsbarn i Oslo øst, fortsetter han.

Det vil kreve penger å utvide tilbudet, men dette fullt mulig å få til, mener Stove-Lorentzen og trekker frem at det kan være interessant å se nærmere på hvordan dette samarbeidet kan gjøres. Han legger til at han vil foreslå å samle relevante ressurser til høsten, sammen med komitéen, som i denne sammenheng er kultur og utdanning.

- Vi kan invitere til et innspillsmøte, lytte til rektorer med og uten erfaring fra prosjektet, bydelsadministrasjonen, samt Skiforeningen, så får vi jobbe frem en plan, med et budsjett. Til syvende og sist er det opp til bystyret å bestemme, men da trengs det en god plan først, avslutter Stove-Lorentzen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...