Akersposten

Avansert jakt i Lysakerelven

Det kunne se ut som en leteaksjon. Og det var det. Men ikke på jakt etter mennesker som kan ha forsvunnet gjennom isen på Lysakerelven. De seks som beveget seg langsomt på isen mellom Fåbrofossen og Jarfossen, var på jakt etter fisk. Utstyrt med avansert peileutstyr var det Marianne-Isabelle Falk som var fiskeren.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2021 kl 08:56

LYSAKERELVEN: Resten av gjengen var et solid støtteapparat fra den frivillige organisasjonen SSD – søk- og sikringssdykkerne.

Marianne-Isabelle var på jakt etter fisk som er merket med en chip som kan sammenlignes med ID-merkene for hunder og katter. Med sin bærbare antenne søker hun i vannet, og når signalene treffer merket fisk, vil disse straks bli lagret i en minnebrikke hvor man også kan lese av fiskens posisjon.

Del av masteroppgave

– Men hva er vitsen med denne jakten?

– Jeg er i gang med en masteroppgave ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) i naturforvaltning. Det jeg ønsker, er å sammenligne fiskesamfunnene nedenfor og ovenfor vandringshindre i Lysakerelven og Isi-elven, sier Falk.

Det er snakk om å lage en laksetrapp også i Fåbrofossen. Dette er ikke avgjort, men det er en vurdering som går. Med en laksetrapp vil laksen kunne komme seg mye lenger opp i Lysakerelven.

– Vi tror at stor fisk vil kunne klare å forsere Jarfossen, og med laksetrapp ved Fåbro vil da laks kunne vandre hele elven opp helt til fossen ved Røa. Dette er også en del av et større prosjekt der elvene og bekkene rundt Oslofjorden kartlegges for å se hvor tiltak kan gjøres for å forbedre forholdene til sjøørreten i Oslofjorden.

Følger med på fisken

Det er satt ut yngel i flere år mellom Fåbro og Jar.

– I fjor høst var jeg ute og fanget de små fiskene i dette området ved hjelp av el-fiske. Man bruker et apparat som skaper et strømfelt i vannet. Fisken tiltrekkes av anoden, og da kan de fanges ved hjelp av hov. En del av disse ble merket med en chip – et passivt merke som gir et signal når jeg går over med en antenne. Hver fisk har et unikt nummer, sier hun.

– Når jeg får utslag på antenne, lagres det nummeret i en minnebrikke og merket av på GPS. Det vil si at jeg kan vite at den fisken jeg merket i september, nå har flyttet seg nedover elven og bruker nå dette habitatet. Disse studiene gir oss kunnskap om hva slags fisk som lever her, størrelse, dødelighet og hvilke deler av elven fisken bruker.

– Hvordan ser du på Lysakerelvens fremtid som lakse-elv?

– Den er god. Det tas jo mye stor fisk her allerede, og spesielt med en laksetrapp ved Fåbro vil man åpne opp for et mye større elve-strekke som kan brukes for naturlig gyting. Og det er veldig gunstig for både laks og sjø-ørreten som sliter i dag, spesielt med tanke på påvirkningene som kommer i det naturlige gyteområdet med byggingen av Lilleakerbyen. Men det går jo bekostning av ørretstammen som bor der fra før av, sier Marianne-Isabelle Falk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...