Akersposten

– Mange dør for tidlig

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, kommer til MandagsSTOPPEN på Ullern kultursenter mandag 25. oktober kl. 12. Foto: John Trygve Tollefsen

– I Norge har vi mye unødvendig sykdom og mange dør for tidlig, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mandag kan du høre henne snakke om våre største helseutfordringer. Det skjer på Ullern kultursenter mandag 25. oktober klokken 12.00.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.10.2021 kl 13:47

LILLEAKER: – Dette må vi gjøre noe med, fortsetter Gerhardsen og legger til at vi her i landet må satse langt mer på folkehelsa.

– Hvordan skal vi gjøre det?

– Vi må forebygge mye mer. Det at folk er unødig syke og at vi dør for tidlig, er noe vi faktisk kan gjøre noe med.

– Nordmenn lever lenger nå enn tidligere. Er ikke det bra?

– Det betyr at vi gjør mye rett – heldigvis.

Gerhardsen trekker fram at færre røyker og flere lever sunnere enn tidligere. Det er hun glad for.

Forskningspris

– Men lengre levealder fører også til at flere får demens. Over 100.000 mennesker her i landet lever med demens, fortsetter Gerhardsen. En regner med det vil dobles de neste tiårene hvis en ikke finner en kur.

– Derfor er det så viktig at det satses mer på forskning. Det er bare ved å finne årsakene til at mennesker får demens, at vi kan finne ut hvordan vi kan stoppe sykdommen.

Derfor jobber Nasjonalforeningen for folkehelsen for mer forskning innen demensfeltet, både gjennom egen innsamling til saken, påvirkningsarbeid og en egen forskningspris. Prisen består av et beløp på 200.000 kroner og et grafisk blad. Pengene skal brukes til forskningsrelatert arbeid.

– Hvert år deler vi derfor ut Demensforskningsprisen.

Prisen ble utdelt første gang i 2016. I fjor var det professor Ole A. Andreassen ved Universitetet i Oslo, som fikk den.

Smitte

Mennesker verden over har virkelig fått øynene opp for hva en smittsom sykdom er. Koronaviruset spredde seg raskt over hele kloden. 12. mars i 2019 stengte Norge ned på grunn av ekstrem smittefare og død – noe de fleste av oss bare har hørt om på skolen.

Riktignok kommer influensaen hver vinter, men den regner vi liksom ikke med. Her i landet er det rundt 1000 mennesker som dør som en følge av influensaviruset. Det er i underkant av 900 personer, som har mistet livet i Norge på grunn av koronaviruset. På verdensbasis har viruset tatt livet av rundt 4,55 millioner mennesker.

– Før i tiden ble vi syke og døde av smittsomme sykdommer. Nå er det først og fremst de ikke-smittsomme sykdommene, som fører til det samme. Nå snakker vi om helseproblemer som henger sammen med hvordan vi lever.

Quick fix

Forskere over hele verden klarte å utvikle vaksiner mot Covid-19 på rekordtid. Her i landet er en i gang med å gi folk den tredje vaksinedosen. De som velger å vaksinere seg, opplever det som trygt og godt.

– Har vi noe quick fix mot de ikke-smittsomme sykdommene?

– Dette handler om å styrke folkehelsen vår. Dersom vi får mange til å gjøre litt mer for å ta vare på egen helse, vil vi i sum få store resultater som vil gjøre en forskjell. Målet er ikke at alle skal løpe maraton, men at flere skal få til den halvtimen med aktivitet hver dag.

Bruk kroppen

Gerhardsen understreker at mange av svarene til god helse, finner en ved å forebygge.

– Vi gjør altfor lite av det. Norge burde vært på pallen i levealder, men vi er helt nede på 17. plass.

– Hva kan vi gjøre?

– Vi tror lite på å be folk om å skjerpe seg, sier generalsekretæren i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Det er for få som klarer å følge rådene om daglig fysisk aktivitet eller spise nok fisk, frukt og grønt.

– Hva er da svaret?

– Vi tror at det må legges bedre til rette for at hver og en av oss kan gjøre riktige helsevalg. Som for eksempel det at gode gang- og sykkelveier gjør at vi bruker kroppen vår og at det er frukt og grønt ved kassene og ikke godterier, sier Gerhardsen og mener at det sunne må være billigere enn det usunne.

– Vi må få systematikken på plass, slik at det blir lett og lønnsomt å velge sunt.

Penger og god helse

Generalsekretæren for folkehelsen trekker fram at det er en utfordring at folks helse er tett knyttet opp mot utdanning og inntekt.

– De som har høyere utdanning og inntekt, er friskere og lever lengre enn dem med lavere utdanning og lavere inntekt. Menn på toppen av lønnsskalaen lever 14 år lengre enn de på bunnen og kvinner med lavere utdanning er dobbelt så mye syke som kvinner med høyere utdanning. Det er urettferdig og uakseptabelt.

Forskjellene øker i Norge og flere barn vokser opp i fattigdom.

– Vi må gjøre mer for at ungene våre skal få en bedre og likere sjanse fra start. To viktige saker for oss har vært et sunt og gratis skolemåltid og fysisk aktivitet i skolen. Det er bra både for helse og sosial utjevning. Derfor er det så bra at den nye regjeringen har lyttet og nå lover å få det på plass, sier Gerhardsen, som leder den frivillige og humanitære organisasjonen Nasjonalforeningen for folkehelsen som ble etablert i 1910. Målet er å bekjempe hjerte- karsykdommer og demens. Tanken bak god folkehelse er at vi løfter i flokk.

– Helse skaper vi i fellesskap, sier Mina Gerhardsen og legger til at alle har vi et ansvar for egen helse.

Faktaboks

MandagsSTOPPEN

MandagsSTOPPEN på Ullern kultursenter inviterer til samtaler om hva som er viktig i din og min hverdag. Arenaen hvor du kan møte politikere, ledere i bydelen og andre samfunnsaktører, og si din mening.

8. NOVEMBER – Karette Anine Stenseth
Professor ved Norges musikkhøyskole
Musikk og helse

22. NOVEMBER – Olav Birkeland
Daglig leder i Birk & co
Hvordan tenke bolig på en ny måte?

6. DESEMBER – Olaf Hesle
Bydelsoverlege i Bydel Ullern
Viruset som stoppet Norge

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...