Akersposten Media

Akersposten

– Må bryte den fiendtlige fortolkningen av samfunnet

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk: – Vi risikerer å se flere unge med livsløpsvedvarende og alvorlig problemer med rus og kriminalitet. Dette får også store konsekvenser for omgivelsene.

– En henrettelse på åpen gate burde vært varselet som fikk de ansvarlige politikere til å ta affære. Men lite annet skjer, annet enn at de gjerne møter opp, eller unnskylder seg, når store og alvorlige hendelser inntreffer, sier en kilde til Akersposten. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier at man må bryte ungdommers fiendtlige fortolkning av samfunnet.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

OSLO: I januar i år ble 21-årige Halil Kara skutt og drept rett utenfor Prinsdal Grill på Oslos østkant. Henrettelsen skjedde bare noen få kilometer unna Holmlia skole, der 16-årige Mohammed ble slått ned slik at han døde. 42 lærere ved Mortensrud skole, som bare ligger noen kilometer unna, skrev et åpent brev i Dagsavisen i bekymring over barna i nærområdet i Søndre Nordstrand.

I brevet heter det at de «hver dag møter barn og familier med utfordringer vi ikke har rammebetingelser til å hjelpe på en god måte. Tiltakene som har vært satt inn har ikke fungert godt nok. De har vært kortsiktige og overfladiske, heter det i brevet, der de også viser til at lærerne på naboskolen Loftsrud varsler om en skolehverdag med trusler og vold».

– Politikere er gode til å peke på alle andre. Men stiller gjerne selv opp på bilder med tidligere straffedømte. Slik ser samfunnet at våre folkevalgte bryr seg. Men det blir med profileringen, og jeg stiller spørsmålstegn ved om det handler mest om å sanke stemmer, fortsetter kilden til avisen.

Han ønsker å være anonym, men er tydelig på at følelsesnivået innad i miljøene, og mellom de ulike grupperingene er veldig høyt. Han viser til alvorlige voldshendelser med drapsforsøk, drap og skyting i det offentlige rom. I tillegg er det i dag også mindre cannabis på markedet, av flere årsaker, men koronapandemien har forsterket dette. Det gir økt vold mellom leverandører og selgere, sier han.

– Dette fører til at konfliktene mellom ulike grupperinger øker.

Han mener også mange opplever et kontinuerlig sinne av ulikt opphav, som kanaliseres mot politiet og systemet. Som ikke får utløp.

– Det er hardt å føle seg alene, mot politiet og mot systemet, fortsetter kilden til avisen.

Han mener vi ikke må glemme at stempelet som ungdomskriminell kan oppleves både som ekskluderende og nedbrytende. Men også som styrkende.

– Mange unge erfarer at de negative omtalene gir en slags anerkjennelse. De blir sett, og dette gir en slags selvoppfyllende profeti, sier han.

– Dette er ungdommer som kan være ressurser for samfunnet og som kunne gjort mye fornuftig, men de kommer ikk ei posisjon. Disse gutta er i en situasjon som ikke er så lett å komme seg ut av.

– Vi som står i dette daglig syns det er utfordrende å merke hva byrådet gjør for å sikre en trygg by.

Manen mener byrådet er fraværende og usynlige i kampen mot ungdomskriminaliteten.

– I media fremstiller byrådet at forebygging og bekjempelse av ungdomskriminalitet prioriteres svært høyt, og at de har et tett og godt samarbeid med politiet, og tverrfaglige team som jobber på gata. Men det er ingen der jeg kommer fra som ser noe til dette.

– For å bekjempe ungdomskriminalitet må vi ha tiltak rettet mot ungdom, men flere åpne ungdomsklubber løser ikke kriminalitet, fremholder han og fortsetter.

– Det må omfattende tiltak til. Barn og unge trenger tilgang på ulike tilbud som motsats til lediggang. Et stort antall unge trenger adekvat hjelp, og de må komme inn i programmer som rehabiliterer. Det er behov for arbeidsplasser slik at unge voksne kommer seg opp om morgenen, går på jobb, trener, bli slitne og så kommer seg i seng, påpeker han.

– Nå er det utrolig viktig fremover at vi ser en endring med merkbare tiltak. Jeg er daglig tett på unge som er en del av de kriminelle miljøene, eller som forsøker å komme seg ut av dem.

– Man må også spørre seg om årsakene.

Kilden som Akersposten snakker med mener at naive politikere og styresmakter ikke tar innover seg hvor tilgjengelig kriminalitet er i samfunnet. Det hjelper ikke å prate om konsekvenser som straff og tiltak fra barnevernstjenesten. Eller lovnader om at det skal satses på fritidstilbud.

– Det snakkes for lite og åpent om de kulturelle faktorene som kan være en sentral del av forklaringen på de betydelige forskjellene.

Det er framvekst av flere flyktige nettverk blant ungdom på østkanten som begår ulike typer kriminalitet, både ran, vold og narkotikahandel. Det beskrives en «amper stemning» i flere miljøer. Sosiale medier og spredning av provokasjoner innad og mellom miljøer, gir grunnlag for flere konflikter med rask eskalering. Faren for pop-up kriminalitet er betydelig, og kriminaliteten som begås er i mange tilfeller grov.

– Det er mer sammensatt enn hva som fremkommer i den offentlige debatten, og det er mange faktorer som spiller inn. Men man må slutte å skylde på fattigdom, det er mange fattige som ikke blir kriminelle, påpeker han.

Mye avhenger av i hvilken grad man opprettholder sin egen kultur, og i hvilken grad de orienterer seg mot den nye kulturen. Marginalisering, som kjennetegnes ved både lite kontakt med opprinnelig og ny kultur, bidrar negativt i tilpasningen.

– Familieforhold er også en risikofaktorer i forhold til kriminalitet, men temaet er sammensatt.

Mannen mener også at unge gutter mangler korrektiver i livet, som gode rollemodeller. Gutta blir gående ute, og slik det er i dag finner de ingen alternativer til vold og kriminalitet. Han mener vi ikke må underkjenne den tilhørigheten som skjer mellom blokkene ute i gata.

– Det er problematisk å ha tillit til politikere som ikke klarer å iverksette noen tiltak. Hvorfor Oslo kommune ikke klarer å gi unge en jobb, og fjerne dem fra gata, når vi leser nyhetsoverskriftene om gjengoppgjør, knivstikkinger og skyting, er for meg en gåte, fortsetter han.

Å bekjempe kriminalitet blant ungdom avhenger av mye mer enn et tydelig og tilstedeværende politi, men enkelte steder er det kun politiet som er tilstede, og det er uheldig av flere årsaker, blant annet fordi det gir næring til det betente forholdet mellom unge og politiet, en gruppe som fra før har lav tillit til politiet.

– Politi alene er ingen god løsning på utfordringen. De gutta jeg kjenner har vært, og er systematisk utenfor, og mange har aldri fått muligheten til å komme innafor. Dette kan medføre at de, som kriminelle, ligger i konflikt med hele samfunnet, ikke bare politiet.

– Når unge skaffer seg respekt, aksept og anerkjennelse for kriminalitet. Da er det nærmiljøet vi må se nærmere på, ikke politiet.

– Unge trenger gode tiltak, tidligst mulig

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk, har gjennom forskning og samtaler med barn og unge, funnet at mange unge står i fare for å utvikle vedvarende kriminalitet hvis de ikke kommer inn i et mønster der kriminaliteten stoppes. Noen ungdom får ikke det de trenger, og blir i stedet plassert på institusjon, noen også opptil 15 ulike steder. Hvor hver omplassering er en ny risikofaktor.

– Man må få fagfolk som er egnet til å jobbe med kriminell ungdom. Folk med grunnleggende respekt for menneskeverd. Og det må komme reaksjoner, følbar konsekvens og et behandlingsopplegg tilpasset unge med et problematisk liv, sa voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk i et intervju med Akersposten i april 2019.

Hun viste blant annet til at multisystemisk terapi (MST), en familie- og nærmiljøbasert behandling for ungdom, i alderen 12–18 år, med alvorlige atferdsproblemer, har vist gode resultater i Norge og internasjonalt. Det er NUBU som organiserer tiltakene. De administrerer flere forskningsbaserte tiltak, som blant annet funksjonell familieterapi (FFT).

– Nylig fikk de også på plass en versjon av FFT relatert til gjengproblematikk (FFT-G). Dette er en evidensbasert behandlingsmetode for familier hvor en ungdom viser bekymrende atferd som vanskeliggjør samspillet i ungdommens familie og/eller nettverk. Den nye versjonen retter seg også mot gjengproblematikk, orienterer voldsforskeren.

Bjørnebekk er kritisk til at Oslo kommune ikke vil ta i bruk dette når vi ser utviklingen i ungdomskriminalitet og antallet barn og unge som strever.

– Derimot bruker Bærum kommune disse programmene, og jeg vet at flere i Oslo ønsker å ta dette i bruk, sier hun.

Voldsforskeren har jobbet i med mange ungdom og erfarer gode resultater. Hun har i en årrekke engasjert seg i å få kommunene til å bidra med hjelp til såkalte «tidligstartere». Hun påpekte den gang at nettopp MST og funksjonell familieterapi (FFT) er gode eksempler på programmer hvor ungdommens atferd blir sett i sammenheng med hvordan alle i familien gjensidig påvirker hverandre.

– Programmene koster litt, men de koster lite i forhold til unge i kriminelle livsløp. En sparer mye penger hvis vi ser dette i samfunnsmessige perspektiv.

Bjørnebekk erfarer at det er alvorlig når Oslo kommune ikke griper fatt i dette. Det sender feil signal også til familier og unge som opplever at hjelpen svikter.

– Vi risikerer å se flere unge med livsløpsvedvarende og alvorlig problemer med rus og kriminalitet. Dette får også store konsekvenser for omgivelsene.

Voldsforskeren er opptatt av at fagfolk må få de riktige verktøyene slik at man kan jobbe med livsmestring, skolemestring og sosial mestring. Dernest er det viktig å jobbe med hele familien.

– Når man kommer fra æreskulturer, finner de veldig ofte gjenklang i gjengene. Man må derfor jobbe ut i fra en kulturforståelse. Av og til kan det være andre store risikofaktorer i miljøene de unge er en del av, og dette må også jobbes med. Man må fjerne de risikofaktorene det er mulig å fjerne, og innføre og utvikle beskyttelsesfaktorer. I tillegg må man styrke hverdagslivskompetansen deres.

– Alt henger sammen og det er et samspill, påpeker hun og fortsetter.

– Det har noe med å skape en annen forståelse, jobbe med empati, etisk refleksjonsevne og et grunnleggende respekt for menneskeverdet.

Fiendtlige innstillinger til autoriteter og samfunnet. Impulskontroll. Skape tillit til politiet og samfunnet. Fungerende samvittighet. Dette er faktorer som må bearbeides og jobbes med, ifølge Bjørnebekk.

– Det spiller ingen rolle hvilken kultur man kommer fra. Man må bryte den fiendtlige fortolkningen av samfunnet, og vi vet at har man tillit til politiet, er dette en viktig buffer mot å gjøre gale ting.

Avslutningsvis sier Bjørnebekk at programmene er sensitive for de problemene som finnes i ungdommen selv og i omgivelsene deres. Det indre og det ytre. Det haster med et dyptgripende hjelpesystem, slik at vi kan gi bedre hjelp til utsatte barn og unge.

– Ved å satse helhetlig på barn og unge, som å legge til rette for gode tilbud, mulighet for arbeid, gode behandlingsopplegg, så åpnes mulighetsrommet. God forebygging avhenger av tilstedeværelse og muligheter. Dernest kommer systematisk samhandling mellom disse aktørene over tid, avslutter kilden til Akersposten.

Tett samarbeid viktig

Byrådssekretær i byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Celia Vilde Tétu Lima, sier til Akersposten at tett samarbeid mellom Oslo kommunes tjenester og politiet er svært viktig i arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Hun trekker også frem at samarbeid med ungdommen selv er avgjørende.

– Først av alt ønsker jeg å si at hendelsene vi har sett på Prinsdal og Holmlia, har vært forferdelig tragisk for de berørte, og for hele nærmiljøet. Voldskriminalitet gjør noe med hele lokalsamfunnet, og det skal ikke være sånn at man er redd i sitt eget nærmiljø, der man skal føle seg hjemme og trygg. Derfor er det så viktig å forebygge denne typen kriminalitet, og jeg er glad for at lokale krefter etterspør politikere som jobber langsiktig med dette, og ikke kun når det er i medias søkelys, sier Lima og fortsetter.

– Vi setter pris på at folk som jobber direkte med ungdommene sier sin mening og kommer med innspill til hvordan systemet og oppfølgingen kan endres for å bli enda bedre.

Oslo kommunes tiltak er innrettet slik at alle barn, uansett hvor de bor og hvem foreldrene deres er, skal få en god og trygg oppfølging. Unge som begår kriminalitet er ikke en ensartet gruppe, det er ikke alltid lett å finne det som er riktig og best hjelp for den enkelte ungdom. Det er det enkelte barns behov og situasjon som må legges til grunn for hva slags hjelp det skal ha.

– Derfor er det behov for skreddersydde tiltak. Det viktigste er at det jobbes på systemnivå, der ungdommen selv er den viktigste samarbeidspartneren og kilden til kunnskap sitt eget liv. Slik oppnår man trygghet, tillit og motivasjon til endring.

– Dyktige fagfolk

– Vi er helt enige med Bjørnebekk om at unge trenger gode tiltak, tidligst mulig. I Oslo har vi dyktige fagfolk i Barne- og familieetaten og i barnevernstjenestene i de 15 bydelene som gjør faglige vurderinger av hva som er det beste tiltaket for hvert enkelt barn, og hvilke metoder som vil ha best effekt.

Lima viser til at byrådet også har fått på plass egne satsinger rettet mot barn som begår mye kriminalitet, som er utviklet på grundig faglig grunnlag, og i tett samarbeid med ungdom og ansatte. Adamstuen ungdomstiltak er et eksempel på et tiltak som er utviklet spesielt for å kunne ta imot og hjelpe ungdom som har spesielt alvorlige utfordringer. Tiltaket består av en kartleggingsdel, en institusjonsdel og en del med hjelp i hjemmet. Her tilpasser man oppfølgingen til ungdommen og deres familie slik at oppfølgingen blir best mulig.

Her har bydelene i samarbeid med Barne- og Familieetaten mulighet til å komme tidlig inn og hjelpe barna, før de begår enda mer alvorlige handlinger.

– Et eksempel på oppsøkende aktivitet er «Medborgerskapsprosjektet» i Bydel Alna, som er organisert under Alna barneverntjeneste. Det har som hovedfokus å identifisere og å komme i kontakt med ungdom i risiko gjennom oppsøkende sosialt arbeid og gruppevirksomhet. Dette er et virkemiddel og en arbeidsmetodikk som legges til grunn for å komme i kontakt med ungdommer barneverntjenesten ellers ikke ville fått bygget relasjoner til, sier Lima.

– De ansatte skal være noen ungdommene kan identifisere seg med, og som er tilgjengelig når det trengs, der det trengs. Det er tett samarbeid mellom barnevern, ungdom, deres familie og forebyggende politi. For foreldregruppen er det tilbud om kurs og veiledningsgrupper.

Avslutningsvis sier Lima til Akersposten at det finnes mange gode tiltak ute i barnevernstjenestene våre i dag, og de er opptatt av at tjenestene lærer av hverandre og deler kunnskap.

– Selv om vi jobber aktivt med å utvikle gode tiltak for de som allerede har begått kriminalitet, er det aller viktigste at vi klarer å forebygge. Dette byrådet prioriterer det langsiktige arbeidet mot ungdomskriminalitet høyt, ikke bare i etterkant av alvorlige hendelser, men hele året.

– Sosial utjevning, gratis og godt fritidstilbud, en inkluderende og motiverende skole og arbeid til alle er helt nødvendig for å få til bedring på sikt, sier byrådssekretæren.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...