Husebyplatået som hageby

HAGEBY: Husebyåsen vel går for arkitekt Karin Nissen Brodtkorbs forslag til utbygging av Husebyplatået.

Selv om JM Norge/Miliarium har presentert et nytt forslag til utvikling av Husebyplatået med lavere utnyttelse av området, mener Husebyåsen vel at det fremdeles er en lang vei å gå.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 11.03.2019 kl 15:23

MONTEBELLO: Akersposten presenterte det nye forslaget til utbygging av Statnett-tomten på Husebyplatået. Ingenting tyder på siste ord er sagt i saken.

Les saken her: Sterk reduksjon av høyder og antall boliger på Husebyplatået

Fungerer som en mur

- JMs forslag deler Husebyåsen i to, hvor småhusbebyggelsen blir liggende på hver sin side av en høy blokkbebyggelse, med blokker på opptil 10 etasjer. Visuelt vil blokkbebyggelsen fungere som en mur mot den bakenforliggende bebyggelsen. Mange boligeiere på oversiden av platået vil miste utsikten, uansett hvor mye JM snakker om siktlinjer. Mange hus vil få utsikt rett inn i en blokk, åpner arkitekt Else Marie Dahll i Husebyåsen Vel.

- Forslaget minner mer om en streng sentrumsregulering som har liten variasjon, enn en regulering som skal tilpasses et småhusområde På planen ligger blokkene som klosser på rekke og rad, nord /syd vendt. Leilighetene i første rekke mot syd vil få sol, mens mellombygget og de nordligste leilighetene innenfor hver rekke får lite sol. Det mangler gode møteplasser som tun mellom rekkene. Dette er også et område med mye fallvinder, hvor korridorene mellom blokkene vil fungere som vindtunneler, fortsetter Dahll.

UTBYGGERS FORSLAG: Husebyplatået AS reviderte forslag til utbygging av Statnett-tomten. White Arkitekter

Hageby - høyt verdsatt

Arkitekt Karin Nissen Brodtkorb har tegnet ut et forslag til boliger på tomten, som Husebyåsen vel mener gir god utnyttelse og som er stedlig tilpasset.

- Med få unntak er alle de 4-5 etasjers husene sydvendte. Det vil si at kvalitetene ved det å bo i denne hagebyen er lik for alle. Husenes plassering danner tun, som vil øke trivselen i boligområdet. Forholdene til lys, luft og utsyn vil være likt for alle. En slik hagebyregulering gir like mange boenheter som JMs forslag. Vi er opptatt av å skape rom, grøntarealer og gode møteplasser. Hagebyene er høyt verdsatt som boform for Oslos befolkning. De skaper bomiljøer som folk trives i. En annen side ved dette er fjernvirkningen, Oslo sett fra fjorden. Med Brodtkorbs forslag bevares den grønne profilen, sier Dahll.

Fragmenterte grøntarealer

Leder av Husebyåsen vel, Hans-Jul Mikkelsen, viser også til hvor stedbundne beboere i disse hagebyområdene blir.

- Ser du på dem som bor i hagebyene om det er på Tøyen, Ullevål hageby eller Smestad hovedgård, så bor de der til de blir båret ut. Boligene er så populære at de sjelden er ute som salgsobjekter i markedet. Det kommer naturligvis av at hagebykonseptet gjør at det etableres gode bomiljøer med store grøntarealer rundt. Manglende og gode grønt/friområder er noe av det vi er kritiske til når det gjelder JMs forslag.

- Grøntarealene er fragmentert i små lommer, hvor det ikke er fullt ut kompensert for dagens friområder. I forslaget telles gresskledte takflater også som grøntområder. Tilsvarende blir grøntområdene på bakkeplan dominert av slagskygger fra tett blokkbebyggelse, med sjaktfølelse på grunn av dårlige lysforhold, sier Mikkelsen og viser til at det i Brodtkorbs forslag også er anlagt et stort areal til ball-lek i områdets ytterkant.

- Dagens friområde brukes av Ullern videregående, til organisert idrett og ikke minst av beboerne i området. Med dagens forslag vil det eneste flate opparbeidede friområdet i Husebyåsen gå tapt og bli erstattet av tre, små teiger spredt utover området. Det kan vi ikke akseptere, sier Mikkelsen.

FOR TETT: Hans-Jul Mikkelsen og Else Marie Dahll peker på at det store friområdet i bakgrunnen, som blant annet Ullern videregående bruker, vil bli brutt opp. Foto: Vidar Bakken

Må tenke annerledes

- Brodtkorb har også tegnet ut prosjektet på Smestad, som vi mener er et godt eksempel på hvordan man kunne bygge ut her på platået. Dette har også høy arkitektonisk verdi, tegnet av en arkitekt som har vunnet en rekke priser for sitt arbeide, sier Dahll.

Else Marie Dahll er også opptatt av de bevaringsverdige industribyggene på området, som JM Norge vil benytte til næring, aktiviteter og boliger.

- Bydel Ullern har et stort underskudd på alt fra barne- og ungdomsskoler til kulturhus eller aktivitetshus for ungdom. Disse flotte byggene kunne inneholde tilbud som kommer bydelen til gode på en annen måte. Jeg mener at her må man tenke helt annerledes, sier Dahll.

Husebyåsen Vel skal snart i møte med JM Norge for å presentere sine synspunkter.

- Vi ønsker å bli en del av en reell medvirkningsprosess, sier Mikkelsen.

Les også:

Ny blokk på Makrellbekken

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...