LILLEAKER: – Kraften er ikke det viktigste, sier direktør for plan- og prosjektutvikling i Mustad Eiendom, Øyvind Arntsen. – Vi ønsker å ta vare på og gjenskape noe av historien her.

Mikrokraftverket som man nå søker om konsesjon for, vil ikke medføre store inngrep i fossefallet og elven. Et mikrokraftverk er betegnelsen på kraftverk som kan produsere inntil 100 kw.

Granfos Brug ble etablert i 1869 og holdt det gående helt til 1981. Til å begynne med hentet man kraft ut av Fåbrofossen som den gangen kunne yte 200 hk (150 kw) ved normal vannføring. Problemet var bare at vannføringen var svært uregelmessig. Dermed ble også produksjonen det samme.

For Granfos betydde dette at man ganske tidlig måtte supplere med kraft fra dampmaskin. De første kunne kunne yte 100 hk.

Etter hvert fikk man en større dampmaskin på 250 hk, som til enhver tid kunne dekke bedriftens behov. Den var imidlertid dyrere i drift enn vannkraften, og derfor skulle maskinen kun brukes når «elven ikke strakk til».

I 1897 bygget Granfos i samarbeid med Mustad en ny demning ved Fåbrofossen, som førte til at fossen fikk en ny fallhøyde på 13,65 meter mot tidligere 12,35 noe som ga 170 hk mot tidligere 150 hk.

Tar man en tur over Fåbrofossen, vil man også se spor etter gamle vannfallsrør på Oslosiden. Disse ga kraft til Mustads virksomhet i de første årene. Fortsatt kan man se rester etter turbinhuset som sto ved elvebredden rett nedenfor fossen.

Noen år senere var imidlertid alt elektrifisert fra kraftverket Kykkelsrud i Glomma. I 1920 – altså for nøyaktig 100 år siden, var hele Granfos drevet med elektrisitet overført fra Kykkelsrud. Kraften som salige Fåbrofossen ga, var en saga blott.

Men 100 år senere kan den altså gjenoppstå. Øyvind Arntsen og Mustad er som alltid opptatt av å ta vare på historien, og mener den beste måten å gjøre dette på, er å gjenskape den.

– Vi har nå en søknad inne hos NVE om konsesjon. Planen er å restaurere vannfallrøret på bærumssiden, og vi kan benytte det gamle turbinfundamentet for selve turbinen. Vi tenker oss kanskje å lage et glassbygg rundt turbinen og benytte det blant annet i undervisningssammenheng.

– Blir det mye kraft av dette?

– Nei, dette er et mikrokraftverk med en liten generator, men vi tror vel kanskje vi kan benytte kraften til for eksempel lading av noen el-biler. Men det viktigste er at det legges til rette for formidling av områdets industrihistoriske dimensjon. Et viktig mål med utbyggingen er å bidra til å skape identitet og tilhørighet i et svært urbant område med store moderne bygninger og tett infrastruktur.

Direktør for plan- og prosjektutvikling i Mustad Eiendom, Øyvind Arntsen.

I konsesjonsøknaden heter det blant annet:

«Man er tydelig på at det ikke skal forringe miljøet i og rundt elven. Såkalt sluke-evne og minstevannføring er valgt ut fra natur- og miljømessige forhold, i tillegg til de hydrologiske egenskapene ved vassdraget. Kraftverket er planlagt med en sluke-evne på 0,45 m3/sek, som tilsvarer 13 % av middelvannføringen. Det legges opp til en minstevannføring som er like stor som sluke-evnen på 0,45 m3/sek. Kraftverket vil ikke være i drift før det kan kjøres med full kapasitet når vannføringen i elva er på minst 0,9 m3/sek. Produksjonsvolumet er beregnet til 239 MWh pr. år.

Det blir en fiskevennlig utforming av inntaket og utløpet slik at vandrende laksefisk, smolt og ål ikke går gjennom kraftverket. Det vurderes generelt at Fåbrofossen mikrokraftverk ikke i vesentlig grad vil endre vernegrunnlaget for Lysakerelva som vernet vassdrag.»

Nå venter man på konsesjon fra NVE. Får man grønt lys derfra, går det altså mot ny kraftproduksjon ved Fåbrofossen, 150 år etter at Granfos Brug satte i gang tresliperi og papirfabrikk.