Quizling-makker levde i sus og dus under krigen

Boken er ute i disse dager, om nazisten Hagelin, som var Quizlings høyre hånd, og som levde et godt liv på Bygdøy under krigen.

Nina Drolsum Kroglund fra Skøyen har skrevet en biografi om stornazisten Albert Viljam Hagelin. Han var innenriksminister i Quislings regjering og levde i sus og dus på Bygdøy under krigen.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 29.09.2016 kl 14:56

SKØYEN/BYGDØY: – Albert Viljam Hagelin var under krigen en av de fremste nazister i Norge. Han var Quislings fortrolige og nære medarbeider, forteller Kroglund. Som innenriksminister var han ansvarlig for Quisling-regjeringens jødelover.

Møtte Hitler i 1939

I sin bok Hagelin – Quislings høyre hånd forteller Nina Drolsum Kroglund om Hagelins familie og om hvorledes Hagelin, som da bodde i Tyskland, klarte å få i stand et møte mellom Quisling og Hitler allerede i 1939.

Forfatteren Nina Kroglund fra Skøyen har skrevet om krigen før. Nå er hun bokaktuell igjen. Foto: Privat


– Hagelin hadde god kontakt med toppene i det tyske nazipartiet og spilte en avgjørende rolle da møtet mellom Hitler og Quisling fant sted i 1939. Han var da Quislings medarbeider og tolk, og hadde det mål at Quisling skulle ta over makten i Norge, forteller Kroglund.

I sin tid som innenriksminister bodde Hagelin, med sin tyske kone Gudrun, på eiendommen Nedre Bygdøylund, som han leide av enken etter grunnleggeren av Norsk Hydro, Sam Eyde. Det store huset lå like ved Villa Grande, der Vidkun Quisling bodde – der Holocaust-senteret nå ligger.

Kroglund fant under sitt arbeid med boken kvitteringer som viste at ekteparet Hagelin levde et luksusliv. Her var det ingen matmangel som i resten av Oslo. Regninger på flere tusen flasker vin og flere tusen sigarer, lå blant papirene Kroglund fant i arkivene. Ofte fikk Hagelin også sendt luksusmat fra Grand Hotel hjem til Bygdøy.

Hvem stjal Hagelin-kunst?

Etter at Hagelin ble arrestert, flyttet britiske militære inn på Nedre Bygdøylund. Hagelin hadde i en årrekke samlet pels, dyre klær, kunst og smykker. Dette ble låst inn i et rom og døren ble forseglet.


– Hushjelpen fortalte at folk fra Hjemmefronten brøt opp den forseglede døren og forsynte seg, forteller Kroglund.

Noen måneder etter at krigen sluttet, ble Hagelin, etter en rettssak der han forsøkte å renvaske seg, dømt til døden for landssvik. I mai 1946 ble han henrettet på Akershus Festning. Han ble gravlagt på Vestre Gravlund, men denne graven ble slettet for noen år siden. Han kone levde mange år i Nannestad etter krigen.


LES OGSÅ: – Barna våre blir topptrente til å velge feil


Flere nyheter på Akersposten.no:

Inntaksområdet blir endret for fem skoler i vest

Nå gir nye Joker på Røa svaret på det "alle" lurer på


Flere overfall og voldtekt i området
Røa-dynamitt i en halvtime

– Geir er Norges fremste lagbygger og bør bli landslagssjef


Du følger vel Akersposten.no på Facebook? Hvis ikke, gjør det her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...