Akersposten Media

Akersposten

– Huseby blir bare hyggeligere og hyggeligere å snakke om

Arrangerer jubileum på Huseby skole 60 år etter: Fra v: Svein A. Kjos, Ole Rømer Sandberg, Jan Anker-Nilssen, Pål Harald Karlsen, Svein Ekjord og Morten Godager. Foto: Fredrik Eckhoff

Opptil 36 timer hver uke, fra mandag til lørdag, gikk de sammen på Huseby skole, helt til de fleste flyttet over veien til Persbråten etter syvende klasse. 60 år senere møtes 20 av de 31 til fest og mimring.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.05.2019 kl 14:25

HUSEBY: Vi møter seks spreke Huseby-gutter, Svein A. Kjos, Ole Rømer Sandberg, Pål Harald Carlsen, Svein Ekjord, Morten Godager og Jan Anker-Nilssen, til en kaffeprat i forkant av det store jubileet for klassen som skal feire 60 år siden de gikk ut av Huseby skole i 1959.

Vel, gutter var de den gangen, nå er de menn på 74 år. Ikke alle bor i Huseby-området lenger, men oppveksten har de felles. Historiene sitter løst i dette siste møtet i arrangementskomiteen før jubileet skal feires mandag 27. mai.

Det er mange minner som dukker opp. De er født i 1945 og starten av bølgen av etterkrigsbarna. Huseby skole var allerede stor, etter utvidelsen i 1948. Det må ha vært trangt om plassen. På Osloskolens nettsider kan vi lese at elevtallet lå oppunder 1200 på 50-tallet.

– Vi var åtte førsteklasser, og sånn var det hele veien opp til syvende. Skolen var jo kjempestor! Jeg husker godt oppstillingen om morgen. Det var helt militært. Jeg husker en gang jeg fikk med meg et gult kort hjem, sier Ole Rømer Sandberg og smiler. – Jeg husker at faren min ble sint. Ikke på meg, men på overlæreren!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Huseby skole nå og i 1956. Det var tre år til Persbråten skole kom med sine paviljonger. På nordsiden var det også langt mer landlig. Foto: Norgeibilder.no

Alle husker «bessa»

Dagens diskusjoner om skolemelk – eller ikke – går på de fleste barneskoler i Oslo vest. På 50-tallet var det ikke bare melk, det var også mat. Det må ha vært en omfattende jobb å servere 1200 sultne barn hver eneste dag.

– Jeg likte i hvert fall ikke leverposteien på «bessa» (bespisningen, red.anm.)! Så jeg husker jeg slapp unna den etter hvert, sier Jan Anker-Nilssen, som er initiativtakeren til jubileumsfesten.

– På «bessa» var var det sånn at du gjerne kunne få brødskive med ost over og ufrivillig kaviar under, sier Rømer Sandberg.

– Og den kaviaren var ikke akkurat rund i smaken, for å si det sånn. Den var stram! smiler Morten Godager.

Mye ute

– Hva gjorde dere når dere ikke var på skolen?

– Jeg husker egentlig nesten bare lek og idrett, sier Godager, og de andre nikker.

Det var mye uteaktivitet, det meste uorganisert. Det tar ikke lang tid før vi sitter med inntrykk av at alle gutta som vokste opp i Huseby-området på 50-tallet, hoppet på ski. Det var visst hoppbakker nesten i hver eneste helling.

– Huseby lå jo mye mer landlig til, påpeker Svein Kjos. – Blindeskolen var der, men det var jo ingen bygg på Hovseter. Så da gikk vi på jordene opp til Herstadbakken. Også hadde vi Kvistebakken.

– I Kvistebakken jeg 14 meter, sier Pål Harald Carlsen, og han høster anerkjennende nikk fra resten av gjengen. Ingen tvil om at de husker at Pål var en kløpper i bakken.

Herstadbakken lå forøvrig på tomten til familien Herstad, i Sørkedalsveien, like ved Voksen-jordet, mens Kvistebakken lå ved Landingsveien, i en sørvendt bakke, ikke langt unna Voksen skole i dag. Fra nettsiden til Orebakken borettslag kan vi lese:

«Ovarennet var en historie for seg. Det bestod av en rekke kneiker, og de dristigste startet fra Ankerveien, «på syvende kul», som vi sa. Med denne farten var det – på skarpt føre – en prestasjon å ikke gå på trynet før man nådde hoppkanten.»

D hadde sikkert 10 bakker å dra til. Styggedalen, Mærradalen, Ullernbakken, hvor stillaset ramlet ned…, ramser de opp.

– Det var ski og hopping, men det var også bandy og fotball, sier Carlsen. Bandy og fotball foregikk på Røabanen, eller hos Ready på Gressbanen.

– Vi spilte bandy på Sørsletta også. Det var en bane der foreldre våre la is hver vinter, sier han.

– Jeg har faktisk gått 10.000-meter på den banen. Det ble ganske mange runder! sier Svein Kjos.

Møtested

Når guttene ikke drev idrettslige aktiviteter, hadde de ingen ungdomsklubb å gå til, men på Røa var det i hvert fall ett godt samlingssted, Røa. Der kunne de møtes for å kaste på stikka, eller de kunne oppdatere seg på de siste filmene på Røa kino.

Litt skøyeraktige kunne de også være, og da hadde de med seg ertepistoler og skjøt på filmlerretet. Pling, pling, sa det. Helt til noen sikkert sa strengt i fra om at slik aktivitet ikke var ønsket.

– Hvordan var forholdet til guttene andre steder?

– Jeg husker egentlig ikke at det var så mange som sloss, sier Godager.

– Ja, vi hadde vel steinkrig med gutta fra Fossum, innrømmer Carlsen.

– Det var litt erting og mobbing, og det var litt juling, sier Anker-Nilssen ettertenksomt. – Men for meg blir Huseby hyggeligere og hyggeligere å snakke om.

Og det er vel nettopp de hyggelige tingene som kommer til å komme mest frem når 20 eldre gutter møtes på Huseby skole mandag ettermiddag, der dagens rektor, Kahtrine Wegge, har lovet å møte dem og gi dem en rundtur på gamle trakter.

– Vi var tilsammen 31 elever i klassen, hvorav syv dessverre er døde. 20 er påmeldt til fest, og vi kan bli opptil 24. Det er ikke så verst oppmøte, sier Svein Ekjord.

Etterpå går turen hjem til ham, der historiene, mer eller mindre som de skjedde for 60 til 67 år siden på Huseby skole.

Fakta

Huseby skole:

Fram til 1840 hadde man i flere skolekretser leid fast skolelokale på gårdene. Disse ble kalt rodeskoler. For å kunne oppfylle de krav som landskoleloven av 16. mai 1860 stilte, besluttet Aker kommunestyre 3. november 1858 å bygge 14 nye, faste skoler i prestegjeldet. Denne loven inneholdt mange minstekrav som kommunen måtte oppfylle, før staten ville gi støtte.

Loven av 1860 krevde at de skolekretser som hadde over 30 elever, skulle ha fast skole. Elevene i den faste skolen skulle deles i klasser når elevtallet var over 30. Skoleplikten begynte ved årsalderen og varte til konfirmasjonen. Fagene det skulle undervises i var religion, lesning, skrivning, regning og sang. Dessuten skulle det leses "utvalgte Stykker av Læsebogen". Denne leseboken inneholdt en del geografisk, historisk og naturhistorisk stoff, samt stykker fra norsk litteratur.

Huseby var blant de 14 skolene Aker kommunestyre besluttet å bygge. Skolen ble oppført 1860-61 under arkitekt O. Roll. Skolehuset hadde to skolerom og to leiligheter. Nord for skolehuset ble det bygget uthus, fjøs med plass til kuer, låve og vedskjul. Dette er "det hvite huset", slik vi kjenner det i dag. Tomten ble kjøpt for 736 spesidaler, og skolehuset med uthus kom på til sammen 2386 spesidaler (myntenheten som ble brukt i Norge fra 1560 til 1875).

10. februar 1862 var første skoledag ved Huseby skole. 56 elever var delt på to klasser. Etter landskoleloven hadde Aker kommune besluttet at det skulle være 27 og ½ uke lovbefalt skole og 10 uker og 1 dag frivillig skole. Fraværet i den lovbefalte skolen var helt oppe i 43,7 % det første året ved Huseby.

De første lærerne:

Ole Christian Hansen var den første læreren ved Huseby. Dina Larsen Hovind, var den første lærerinnen.

Flere elever og større skole:

I 1907 var elevtallet steget til 134, og det ble trangt om plassen i det lille hvite huset. I 1910 stod et nytt skolebygg klart i lærerens hage, med 4 klasserom over 2 etasjer, skolekjøkken og håndarbeidsrom på loftet og sløydundervisning i kjelleren. Det gamle skolebygget ble gjort om til bolig for lærerne. Skolen av 1910 ble bygget av "Abildsøtypen", og var tenkt som praktisk fremfor estetisk av mange.

I 1933 var elevtallet nådd 205 elever fordelt på 8 klasser, og flere elever ble flyttet til andre naboskoler på grunn av plassmangel. I 1935 sto en ombygget skole klar med vestibyle, overlærers kontor, legekontor, 4 klasserom og gymsal med garderobe og dusj i 1. etasje. 4 klasserom, håndarbeidsrom, skolekjøkken, tegne- og fysikksal i 2. etasje, samt sløydsal, leserom og toaletter i kjelleren.

I 1945 hadde skolen 20 klasser på bare 8 klasserom og det ble derfor planlagt en ny utvidelse. Skolen slik vi kjenner den i dag stod ferdig i 1948.

I perioden 1951-1960 steg tallet til 1146 elever, men forholdene rettet seg ved at blant annet Voksen skole kom til. Ved 100-årsjubileet i 1961,hadde skolen 928 elever fordelt på 36 klasser. Ved 125-årsjubileet i 1986 lød tallet på 507 elever på 18 klasser. Ved skolens 150-årsjubileum var elevtallet 520 elever på 23 klasser.

29. februar 2016 ble skolen formelt innviet med 7 nye klasserom i det nye Superkubebygget som ligger i lille skolegård vendt mot Persbråten skole. I 2017 har Huseby skole 771 elever.

Kilde: Osloskolen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...