Akersposten Media

Akersposten

– Hallingstua var et smykke og skal bli det igjen

– Ja, denne er litt mer forseggjort enn de vanlige hallingstuene, sier Halgrim Thon når han kommer inn i Hallingstua på Voksenkollen. Stua er imidlertid i en elendig forfatning, og nå ønsker både eier og driver å få til en real rehabilitering.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 29.10.2020 kl 12:45

VOKSENKOLLEN: Beskjedent plassert litt i skyggen av fantastiske Solstua ligger Hallingstua. Den ble bygd i 1740 og flyttet til Voksenkollen i 1919 fra gården Nordre Nestegard, like ovenfor Ål i Hallingdal.

Halvor Schou var mannen som den gangen eide den storslåtte Solstua, og det var han som fikk Hallingstua flyttet for drøyt 100 år siden. Det var også Schou som investerte mye i hovedhuset, Solstua. Han fikk blant annet datidens mest anerkjente arkitekt, Arnstein Arneberg, til å bygge om og dekorere stuene i huset.

Flotte Solstua

Solstua ble i 1905 bygd av Sam Eyde som hans private jaktvilla. Praktbygget er på 800 kvadratmeter og inneholder blant annet fem store stuer og åtte soverom. Ingeniøren Sam Eyde er blant annet kjent som grunnlegger av Norsk Hydro og Elkem.

På en tomt som er 22 mål stor, og hvor man har flott utsikt nedover mot storbyen, ble Solstua bygd. Men det var altså ikke i mange år den var i Sam Eydes eie.

Halvor Schou overtok i 1916, men ikke lenge etter første verdenskrig gikk det nedover med økonomien, og han ble skilt fra sin kone Sylvia. Hun lånte penger i banken, kjøpte Solstua, og drev det som et «finere sanatorium» for tuberkulosepasienter.

Etter noen år giftet hun seg med livlegen på Solstua, Harald Astrup Salvesen, og fikk to barn med ham. De ble begge døpt på Solstua av Oslos biskop, med dronning Maud som gudmor. Sylvia var kongeparets aller nærmeste venn, og den kongelige familie var hyppige gjester på Solstua frem til 1933, da Sylvia flyttet til en større murvilla i Parkveien, rett bak slottet.

Solstua ble så kjøpt av professor Ewald Bosse og hans kone Margit. De to bodde her helt til professoren døde i 1956. En av hans studenter var Erik Sture Larre, senere kjent som blant annet Markalovens far.

– Han var nesten som en sønn for ekteparet Bosse, og Sture Larre ble tilbudt å overta Solstua. Han syntes imidlertid den lå litt langt unna byen, og foreslo i stedet å opprette en stiftelse for å drive Solstua videre, sier Kristian Qvigstad. Han har de siste årene vært driver av Solstua.

– Stiftelsen ble opprettet for at eiendommen skulle bevares, og for å være til glede for «slitte husmødre av arbeiderklassen» slik Larre formulerte det. Det var en god tanke, men fungerte bare til midten av 60-tallet, sier Qvigstad, som egentlig jobber med gamle seilskuter, Bygdøyfergene og Båtservice Sightseeing.

Driften av Solstua er kun en hobby Qvigstad driver på si, men som likevel sørger for at praktbygget gjennom utleie bringer inn penger til den omfattende rehabilitering hovedhuset har gjennomgått de siste 10 årene.

Det er fremdeles Ewald Bosses stiftelse som eier Solstua og den tilhørende Hallingstua, og Erik Sture Larres sønn, Sten, er daglig leder. Som leder av styret har stiftelsen nå fått tidligere riksantikvar Jørn Holme.

– Det setter vi stor pris på, sier Qvigstad, som forteller at både Holme og Larre i høst har hengt på tømmerveggen mot vest og pusset og tjæret til langt på kveld i flere uker.

I år har det naturlig nok vært begrenset med utleie av Solstua på grunn av pandemien, men i løpet av et vanlig år er rundt 35 langhelger utleid til bryllup på den flotte eiendommen.

Det som derimot er nytt av året, er et svært lovende samarbeid med Diakonhjemmet om bruk av Solstua i sosial og veldedig sammenheng.

– Stiftelsens formål er jo av sosial art, så vi er svært glade for endelig å ha funnet en organisasjon som kan ha glede av Solstua på hverdagene, sier Qvigstad.

– Det har vært mye vanskeligere å finne noen som kan bruke Solstua gratis enn å finne de som vil betale for det! smiler han.

Her kan du se bilder fra ærverdige Solstua. (Saken fortsetter under bildeserien.)

Hallingstua halter kraftig

Overskuddet av utleien har vært på over en halv million i året siden Qvigstad overtok driften, og alle pengene har gått til vedlikehold og oppgradering av hovedbygningen. Den store hodepinen er den nesten 300 år gamle Hallingstua.

– Der må det skje noe, sier han, og viser hvordan den gamle stua nå er jekket opp og sikret.

Torvet på taket er fjernet, ettersom tyngden, ifølge eksperter fra Folkemuseet, skadet de råtnende bjelkene. Den en gang så flotte og ærverdige stua er nå sikret mot ytterligere forfall, men fremstår litt trist med midlertidig bølgeblikk på taket.

På innsiden ser vi imidlertid at Hallingstua er svært seg forseggjort og detaljrik.

– Vi har store ambisjoner for stua. Den var et smykke og skal bli det igjen, sier Kristian Qvigstad.

Akersposten møter ikke bare Qvigstad denne høstdagen i skogen på Voksenkollen. Her er også Egil Kjos og Halgrim Thon. Kjos er fra Bogstad og er blant annet kjent for sitt frivillige arbeid som styremedlem i Røa Vel.

– Jeg hadde feiring av min 50-årsdagen her på Solstua for mange år siden. Da ble jeg veldig fascinert av denne flotte eiendommen, og ikke minst av Hallingstua. Men så var jeg her oppe nå i sommer og så at den hadde forfalt veldig, sier Kjos.

Kjos er en handlingens mann, og tok kontakt med Qvigstad for å ta en prat om Hallingstua.

For å treffe oss denne dagen tok Kjos med seg Halgrim Thon. Som sin onkel, Olav Thon, er han vokst opp i Hallingdal, og han er både opptatt av historiske bygg og godt kjent med hallingstuer.

– Min bestefar, Sevat Thon, som altså var far til både min far og til Olav, hadde hallingstue å bo i oppe på stølen, sier Halgrim Thon. Han vokste opp i Nordbygdene, som ligger like nord for Ål i Hallingdal.

– På stølen så vi fleksibiliteten til hallingstuene. De kunne brukes som kårstuer, bryggerhus, egentlig alt mulig. På grunn av at de var tømret, kunne man demontere og flytte dem med seg, sier Thon.

Han forteller at hallingstuene er bygd mer eller mindre over samme lest, og det vanlige er at inngangen er på langsiden av huset.

– Man kommer inn på midten og har et stort rom til høyre, som er stuen. Kjøkkenet er gjerne på midten, og så er det ett eller to soverom til venstre, sier Thon, som også forteller at hallingene alltid har vært glade i farger.

– Rødt, blått, gult, de kjørte på. Det er bare å se på bunadene og på all den flotte rosemalingen, sier han.

– Du er ganske fascinert av hallingstuene?

– Ja, jeg må si det, smiler Thon, som imidlertid flyttet ganske tidlig ut av Hallingdal og til Asker.

I mange år jobbet han for sin onkel, Olav.

Over snittet

Når vi vandrer inn over den slitte dørstokken til Hallingstua – og passer godt på å ikke stange hodet i dørkarmen, åpenbarer seg en ganske nedslitt bygning. Men den er likevel et flott skue, med sitt rikt dekorerte tak og forseggjorte skap og andre møbler.

– Gulvet er bygget av planker så brede som trær bare fikk vokse seg under Svartedauden, forteller Kristian Qvigstad.

– Takdekorasjonene er ifølge Riksantikvaren av høyeste bevaringverdi, og ble utført av Kristen Aanstad i 1770, og restaurert av Adolph Tideman i 1880. Eieren var Lars Asleson, sier Qvigstad, som viser navnene til Lars og kona Kari på de store framskapene, som har fulgt huset siden 1740.

– De fikk Hallingstua i bryllupsgave den gang, sier han.

– Ja, denne er litt mer forseggjort enn de vanlige hallingstuene, utbryter Halgrim Thon. – Dette er nok helt klart en velstandsstue. Selve stuen er bredere og større, og standarden er bedre. Det er også litt høyere under taket.

Inntil man i fjor bestemte seg for å fjerne gresset på taket og jekke opp stua for å sikre den, fulgte den med i leien av hele eiendommen, med totalt 4 bygninger. Når den igjen kan brukes til noe nyttig, er nå usikkert. Her trengs det sårt en rehabilitering.

Her trengs det penger

Qvigstad forteller at de har fått flere anslag på hva det vil koste å få stua i stand igjen, slik at den igjen kan tas i bruk og være til glede for kommende generasjoner.

– Vi har satt opp et budsjett på 2,2 millioner kroner, sier han.

– Sten Sture Larre og jeg har måttet prioritere vedlikeholdet av hovedbygningen Solstua, slik at den er driftssikker og representativ. Nå er det Hallingstua som står for tur, men leieinntektene vil ikke dekke det løftet det blir å restaurere Hallingstua, sier Qvigstad.

Nå håper han at det skal være mulig å få til en kronerulling for å få den unike bygningen i stand igjen, så den kan glede de mange tusen bryllupsgjester som besøker Solstua hvert år.

– Dette må gjøres skikkelig, og det kommer antakelig til å koste mer enn 2,2 millioner kroner. Det sier jeg av erfaring, sier Halgrim Thon, som sterkt oppfordrer Qvigstad til å starte en venneforening for Solstua, med hovedformål å berge Hallingstua.

– Jeg kan ikke bidra så mye, men gjerne litt, smiler den utflyttede hallingdølen, som melder seg som første medlem i en eventuell venneforening.

– Ja, vi trenger noen skikkelig ildsjeler, skal vi få dette til, sier Kristian Qvigstad.

Se bildene fra Hallingstua:

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...