Akersposten

De syns stadig at de går på «landets kanskje fineste skole»

– Det var i hvert fall mye mer landlig den gangen! sier Inga og Isa, de to syvendeklassingene ved Bestum skole som viser oss den store jubileumsutstillingen elevene har lagd.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.05.2021 kl 13:36

BESTUM: Staselige Bestum skole fyller i år 100 år, og det var faktisk på selveste 17. mai den store åpningen ble feiret – i 1921. Da begynte 149 elever på skolen, som besto av det som i dag kalles A-bygget.

Det er nettopp i A-bygget Akersposten får lov til å komme inn for å ta en titt på det elevene på alle de syv trinnene har jobbet med de siste ukene. Ulike tidsepoker er delt opp og fordelt på trinnene, og elevene har tatt i bruk mange ulike virkemidler. Her er det kunstprosjekter, tydelige spor av gjenbruk, gamle bilder, gamle avisutklipp, digital avis og filminnslag. Kreativiteten og engasjementet ser ut til å ha vært fullt påskrudd.

– Ja, vi skulle være så kreative som mulig, sier Inga Brook Steen. Sammen med klassevenninnen Isa Tvedt Østreng og assisterende rektor Anita Nixon viser hun oss rundt på utstillingen.

– Vi har fått med oss mye, og vi har lært mye, sier hun.

– Det har vært veldig gøy å se hvordan elevene har jobbet, hvor engasjerte og motiverte de har vært. Det er blitt veldig bra! sier Anita Nixon.

– Og du har også lært noe?

– Jada! At oldebarnet til han 12-åringen som holdt tale på åpningen av skolen 17. mai 1921, går på Bestum skole i dag, visste jeg ikke!

100 år tilbake i tid

Syvendeklassingene fikk tildelt de to første 10-årene, 1921-1941, og Inga og Isa har hatt klær og mote som tema.

– Og dere fant ut?

– Mennene gikk mye i dress, og det endret seg ikke så mye på den tiden. Damene gikk mye med kjoler og hatter og sånt, sier Inga. De to syns det er interessant å se på de gamle bildene hvordan noen av barna så veldig voksne ut.

De har har også lagt godt merke til at skolen for 100 år siden lå ganske langt ute på landet i forhold til i dag.

– Det var i hvert fall mye mer landlig den gangen, sier de. Selve skolen ser ganske lik ut, men området er mye mer fortettet nå enn det var da.

Egen utstilling

Avgangselevene på syvende trinn har virkelig fått lov til å slå seg løs, med et helt rom fylt med historie, bilder og mange egne kreasjoner som skal beskrive hvor det var på Bestum i mellomkrigstiden. Her kan man blant annet se flere utklipp fra Akersposten, som skriver blant annet dette 21. mai 1921: «Bestum faar kanske landets fineste skole».

«Indvielsen av Bestum nye skole 17. mai blev en særdeles smuk og stemningsfuld fest værdig det ualmindelig vakre bygverk, arkitekterne Morgenstierne og Eide har reist nær Ullern kirke. Noget før klokken 1 samledes de festklædte barn, herredets og skolekredsens myndigheter og endel andre på tunet utenfor den gamle skolebygning. Musikken spilte og barna sang jublende «Jeg vil værge mitt land». Og saa holdt skoleinspektør Platou en mønstergyldig, kort og stemningsrik 17. maitale avpasset efter barnesindet.»

På utstillingen kan man også se hvordan pultene så ut for veldig lenge siden, og ikke minst elevenes egne tolkninger av den første tidsepoken ved Bestum skole.

Gammel historie frem i lyset

I et klasserom sitter en sjetteklasse og ser på jubileumsvideoer lagd av andre klasser på skolen. Her lekes det med bilder og lyd og historiske opptak. Her dukker kronprins Olav opp med en tale, riktignok spilt av en av skolens elever. Her synger Nora Brokstedt «Voi voi», men hun likner da slett ikke på seg selv…

Lærer Jørn Hammerud, som har jobbet på Bestum skole i 16 år, er imponert over hva elevene har fått til, og selv er han mer enn gjennomsnittet historisk interessert. Han har i løpet av vinteren hjulpet til med å finne frem mange gamle klassebilder, spennende dokumenter og avisutklipp som elevene har brukt i utstillingen.

– Og så er jeg spesielt opptatt av krigshistorie. Da var det jo flaks for meg at jeg jobber på sjette trinn, som har hatt om 40-tallet, smiler han. – Det er spennende å se hvordan det gikk med menneskene, skjebnene, de personlige historiene.

– Jeg har en stor interesse for gamle bilder, og derfor begynte jeg å scanne dem. Det var mye gamle klassebilder og bilder fra skolen ute og inne. Det var feil at de skulle ligge i et bortgjemt arkiv. Så nå har vi lagt mange av dem ut på sosiale medier, sier Hammerud.

– Denne skolen ble jo også tatt av tyskerne, riktignok ganske sent, i ’44. Da tok de halve skolen. Elevene fikk trangere kår, åpenbart. Da flyalarmen gikk i kirketårnet, måtte elevene ned i kjelleren det gamle bygget. Der satt det stimlet sammen – og sang. Det var veldig dårlig plass, sier han.

Feiringen dras ut

Både elever og ansatte skulle gjerne sett at alle kunne fått med seg den flotte og omfattende utstillingen, men pandemien gjør dette vanskelig. Det er derfor bestemt at utstillingen skal henge oppe i en god stund fremover.

– Vi må dra jubileumsfeiringen litt utover i hele året. Dette må jo vises frem, sier assisterende rektor Nixon. – Kanskje får vi feiret mer til høsten!

Fakta

Bestum skole

Her er litt smått og stort om de første tiårene på Bestum skole, skrevet for elevene ved skolen:

  • Skolen, slik vi kjenner den i dag, ble innviet 17. mai 1921. Den gang var det bare det vi i dag kaller A-bygget som utgjorde Bestum skole. Skolegården var jord, gress, blomster og trær.
  • Den ble tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide og kostet 1 million kroner, noe som var langt over budsjettet. Det tilsvarer nesten 22 millioner kroner i dagens verdi.
  • Det var 149 elever som begynte på Bestum den 17. mai 1921, og en av dem het Carl Wilhelm Diurhuus Levy. På skolens aller første dag, leste Carl William et morsomt dikt. Han var bare 12 år gammel. I klasse 6A går Luna Elisa Diurhuus Levy i dag. Hun er oldebarnet til Carl Wilhelm.
  • Elevene gikk kun fem år på Bestum skole før de gikk videre til neste skole, og elevene var fordelt på syv klasserom. I dag er vi stort sett 21 klasser her.
  • Det var vanlig at vaktmester, overlærer (rektor) og andre ansatte bodde på skolen de jobbet på. Derfor var det ikke klasserom i andre etasje. Der var det leiligheter til de ansatte. Vaktmester Amalie bodde over inngangen som vender mot fotballbanen, sammen med sønnen sin. Han skulle ta over som vaktmester etter moren sin. Overlærer (rektor) og et par andre lærere bodde også på skolen.
  • Korpset ble stiftet mot slutten av 1930-årene, og rundt 1938 så Bestum skoles musikkorps dagens lys. Det var overlærer Thorbjørnsen som stiftet korpset, og det startet med 29 gutter.
  • Under krigen ble skolene Lilleaker og Ullern tatt av tyskerne, og elevene derfra måtte få undervisning på Bestum skole og i menighetshuset. Det var trangt, men det gjorde ikke noe. «Slikt var småting den gang», skriver tidligere Bestum-lærer Anne Dahle i 1971.
  • I krigens siste år ble Bestum skole okkupert av nazistene. En skillevegg midt i gamlebygget skilte tyskerne fra elever og lærere. Skolen holdt til i den østre delen, delen som peker mot byen. Nå ble alt enda litt mer skummelt og farlig, og på 17. mai 1944 turte elevene kun å hviske «Ja, vi elsker dette landet» til hverandre.
  • Noen elever bestemt seg en dag for å brenne tyske bøker i skolegården. Det var dristig gjort, og resulterte i at i hvert fall én av elevene ble utvist fra Bestum og alle andre skoler i Oslo, på livstid. Heldigvis var det en lærer på en skole i sentrum som synes det den gutten hadde gjort var bra. Læreren lot gutten fullføre grunnskolen på sin skole.
  • Det var færre biler i gata, så barna lekte mye der. Noen akte rattkjelke midt i Vækerøveien, mens på sommeren spilte de slåball der. Vækerøveien var forresten grusvei tidligere. Dessuten var ikke kirkegården like stor som den er i dag, så ved siden av barnehagen og ned mot Ullernchausséen ble det en flott akebakke!
  • En lærer forteller fra 60-tallet: Hvis du kom for sent til timen på ungdomsskolen, fikk du «parade». Parade betyr å komme én time tidligere dagen etter, uansett hvor mye for sent du kom. Parade eksisterte i mange tiår, til godt utpå 2000-tallet på enkelte skoler.

Bestum skole i nyere tid:

  • Etter hvert som befolkningen økte, så man på 90-tallet at skolen måtte bygges ut. Man hadde satt opp midlertidige brakker for å huse SFO (AKS), men dette var ikke nok. Det vi i dag kaller B-bygget skulle stå ferdig til skolestart høsten 1994. Det gjorde det ikke, og ingen klasserom var klare til bruk. Den første uken måtte Bestumbarna gå på turer, besøke museer og busses til Majorstuen og andre skoler for undervisning.
  • I mai 2008 flyttet Bestum-elevene ut fra sin kjære skole for å «bo» i brakker. Bestum skole skulle atter bygges ut, og den skulle få seg en real oppussing i samme slengen. I nesten to år huset brakkene på Blokkajordet rundt 500 elever samt alle lærere, administrasjon, AKS, assistenter og vaktmester. Etter påskeferien 2010 kunne alle sammen møte opp til en utbygget, nyoppusset og vakker skole. Bestum skole hadde fått en fantastisk flerbrukshall (gymsal), et nytt skolekjøkken og bibliotek, og de fleste rom var nydelig oppusset. Gammel kunst og arkitektur var godt ivaretatt, og ny kunst hadde kommet til.
  • I 2015 fikk vi Bestumvenn-benken i gave av FAU, slik at elever kan få noen å leke med hvis de er alene. I tillegg fikk vi verdens fineste sang i gave fra pappa Henning Dyngvold, nemlig Bestumvenn-sangen!

Kilde: Bestum skole, 100-årsferingen

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...