Akersposten Media

Akersposten

De forsvarte Norge med livet som innsats

Mange fra Oslos vestlige bydeler omkom under kampene mot tyskerne i april og mai i 1940. Disse omtales nå i en ny bok, «De ga sitt liv for Norge i 1940», skrevet av historiker og kaptein i Forsvaret, Knut Flovik Thoresen. Og vi skal nevne noen av dem her.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.11.2020 kl 14:26

OSLO VEST: Thoresen sier at hans bok forteller om de norske militære som falt under det tyske angrepet på Norge – i perioden mellom 9. april 1940 og kapitulasjonen 10. juni.

– Det norske forsvaret var gammelt og utdatert. Likevel kjempet norske soldater mot tyskerne lenger enn i noe annet land. Det hadde sin pris. Nesten 900 norske soldater og offiserer mistet livet i kampene i disse to månedene, sier Knut Flovik Thoresen.

– De hadde imidlertid noe til felles: De ville forsvare fedrelandet sitt mot den tyske overmakten – med livet som innsats. Dødsbudskapet kom til mange hjem, også i Oslo vest, disse ukene i 1940. Det er derfor vi, som lever i Norge nå, ikke må glemme dem – 80 år etter at den andre verdenskrig startet i Norge.

Omkom ved Narvik

Tom Louis Collett var sjømann fra Vestre Aker. Han var sønn av disponent James Collett og startet på Sjømannsskolen i Oslo i 1939 for å ta styrmannseksamen, men ble utkommandert på nøytralitetsvakt. Han var signalgast på panserskipet Eidsvold, og omkom da skipet ble senket av tyskerne utenfor Narvik 9. april 1940.

Det samme skjedde med Alf Karsten Iversen, som var vernepliktig underoffiser fra Oslo. Han var vaktmann ved Frognerkilens Båtforening. Også skipssjefen på panserskipet Eidsvold, Odd Isaachsen Willoch, mistet livet. Odd Isaachsen Willoch, som var onkel til tidligere statsminister Kåre Willoch, var en hyppig gjest i Willoch-familiens hjem på Ullern, selv om han bodde i Horten.

Bygningsarbeideren Carl Einar Ljungqvist fra Vestre Aker kom til Nord-Norge da tyskerne angrep landet, og arbeidet som pionér i de norske styrkene. Han falt 20. mai 1940 under et tysk flyangrep på Drageid i Saltdalen.

Erik Jevanord var murerlærling fra Vestre Aker. Han var sønn av tannlege C. T. Jevanord, og ble innkalt til nøytralitetsvakt i 1939. Han var på minesveiperen Rauma, og ble hardt såret av granatsplinter 9. april 1940 utenfor Horten. Han døde på sykehus like etter. Han er gravlagt på kirkegården ved Ullern kirke i Oslo.

Hans Christian Furuseth var kontorist og ble født 4. mai 1916 i Vestre Aker. Han tjenestegjorde som soldat og falt 10. april 1940 under bombeangrep på Bolærne, idet han var i ferd med å heise et hvitt flagg.

To falt i Gausdal

Erling Bjørnstad var arkitekt fra Vestre Aker. Natten mellom 11. og 12. april 1940 gikk han gjennom Nordmarka og sluttet seg til de norske styrkene ved Jevnaker. Under kampene ved Segalstad bru i Gausdal falt han 26. april 1940. Han ble truffet av maskingeværkuler fra et tysk bakhold. Han er gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo.

Ved Segalstad bru falt også Per Kaarød, rørleggerlærling fra Vestre Aker. Han tjenestegjorde i Infanteriregiment nr. 6 til han falt 27. april ved Segalstad bru. Han er gravlagt på kirkegården ved Vestre Aker kirke.

Grøttumsbråten falt i Valdres

Lokalsamfunnet i Sørkedalen mistet Einar Grøttumsbråten. Han var tømmermester fra Sørkedalen. Han var en også en god skiløpere før krigen og var bror av en av Norges aller fremste skiløpere gjennom alle tider – Johan Grøttumsbråten. Einar Grøttumsbråten var ansatt som snekker, senere tømmermester hos Løvenskiold på Sørkedalen gods. Han var med i kampene 1940 og falt 24. april 1940 i Bjørneskaret i Valdres. Han er gravlagt like ved inngangen til kirkegården ved Sørkedalen kirke.

Sammen med Grøttumsbråten falt Frantz Philip Hopstock Haslund som var kjemiingeniør fra Vestre Aker. Han var diplomingeniør fra Technische Hochschule i Darmstadt. Han var med i kampene i Norge i 1940 i en skiløperpatrulje. Falt i et bakhold på fjellet ved Leirskogen kapell i Valdres 24. april 1940. Han ble begravet sammen med Einar Grøttumsbråten i Bagn.

Den kjente forfatteren Ebba Haslund har fortalt om dette: Hun hadde tilfeldigvis møtt en eldre kaptein som hadde vært med i Valdres og som kunne fortelle at han hadde hatt tre Haslund-gutter i sitt kompani og at én av dem var savnet. Hun skriver:

«Onkel Axel og tante Ellen reiste opp til Aurdal for å lete etter ham. Onkel Axel gikk tre og en halv mil den dagen før han fant ham. Han lå i usynlighetsdressen sin, beksøm, mørkeblå knickers og den grønne sportsgenseren som han alltid gikk med. Vi møtte på stasjonen og kjørte med til krematoriumet»…«Onkel Axel hadde fått spesialtillatelse av tyskerne til å reise opp til Bagn. På toget tok han med seg kisten til Grøttumsbråten også; han lå der med fult navn. Hadde det ikke vært for at Philip var gravlagt ved siden av ham, ville den ukjentes grav vært vanskelig å finne. «Det var halvmørkt og svalt nede i kjelleren. Jeg grudde meg for å se ham.» Først så jeg bare det hvite hakebindet, en blek ansiktsoval som virket fremmed. Philip var alltid så brun.»… «Han ble bisatt 16. mai. Det store krematoriet var stappfullt. Kirken var dekket av det norske flagg. Bare flagget, hadde onkel Axel sagt til presten, - og så markblomster. Det var eneste gangen jeg hørte stemmen hans knakk. Til avslutning sang vi Ja, vi elsker.»… «Philip hadde sine beste venner i Tyskland. Han var imot regjeringen Nygaardsvold, hadde ikke behøvd å dra selv om mobiliseringen hadde fungert. På grunn av det døve øret var han kronvrak. Han syntes bare ikke «at de kunne komme og ta oss sånn helt uten videre». Under begravelsen sa motstandsmannen og presten i Frogner kirke Arne Fjellberg, følgende: «- Men tror de ikke, at disse guttene har reddet Norges sjel?».

Høyskolesjef døde i Elverum

Jens Skjelderup Hertzberg var oberst fra Ullern – født 13. juli 1877 i Vestre Aker. Han hadde tatt artium, Krigsskolen og Den militære høyskole. Han var generalinspektør for Ingeniørvåpenet og direktør for Den militære høyskole. Han ble såret under bombeangrepet på Elverum 11. april 1940 og døde der 18. april. Han er gravlagt på Elverum. Sønnen Christian var områdesjef i Milorg og omkom 4. april 1943 på vei fra Sverige til England.

Under angrepene på Elverum omkom også soldaten Holger Odvar Skogvold som ble født 3. oktober 1918 i Vestre Aker. Han var på Oscarsborg Festning da Norge kom med i krigen. Han ble tatt til fange av tyskerne, men klarte å flykte til Elverum. Han var med i kampene og falt 11. april 1940 ved Elverum. Da befant han seg i slakteriet på Elverum. Liket var forkullet og ugjenkjennelig, men uniformsrestene viste at det var en soldat og etter all sannsynlighet Holger Skogvold.

Hadeland, Aurdal og Voss

Johan Henrik Ihlen var sekretær i Finansdepartementet og født i Vestre Aker i 1906. Han falt under kampene ved Bjørgeseter på Hadeland 16. april 1940.

Bjørn Oppi var fullmektig fra Ullern. Han var sønn av Eberhard B. Oppi. Under krigen i 1940 var han korporal i Bil-kompaniet og avanserte til sersjant. Han omkom 30. april 1940 under retretten ved en bilulykke i Åfarnes i Veøy. Han er gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo.

Skipsmegleren Einar Bull Rødseth var fra Vestre Aker. Han var med som frivillig under krigen i Norge i 1940 og falt 29. april under patruljetjeneste i nærheten av Leira stasjon i Nordre Aurdal. Han er gravlagt på kirkegården ved Vestre Aker kirke i Oslo.

Hermod Johannes Houg ble født i 1898 i Vestre Aker. Han meldte seg som frivillig i krigen 1940. Under bombeangrepet på Vossevangen 23. april 1940 ble han truffet av en splint og døde.

Skutt ned av britene

En av de fra Oslo vest som også mistet livet den første krigsvåren, var den 21 år gamle flygeren Odd Sverresøn Brænne fra Ullern. Hans søster, forfatteren Gerd Nyquist, har skrevet om dette:

«En snau måned etter eksamen fra Marinens Flyskole, begynte krigen i Europa, og han ble innkalt til verneplikt. Han fløy nøytralitetsvakt langs kysten gjennom en høst, en vinter og en tidlig vår. Han var bare hjemme på perm et par ganger og kunne fortelle: «Vi flyr natt og dag. Av og til kommer engelskmennene helt opp på siden av oss. De vender maskinkanonene mot oss. Vi peker tilbake med maskin-geværet. Det er som om vi ser hverandre rett inn i øynene. Det er nesten som om det var en lek. De forsvinner jo alltid igjen…».

Natten til 9. april var det ikke lenger som noen lek. Marinens nærmest forhistoriske M.F. 11’er gikk opp samtidig med Hærens like forhistoriske Fokkere. Men de gjorde god ugagn for seg, og de første tyske flyene ble skutt ned. Noen fly samlet seg i Vindfangbukta ved Drøbak. Alle flygere hadde en stående ordre, og den gikk ut på å samles i Oldenfjorden. Den M.F. 11 som min bror og to mann til dro mot Oldenfjorden med, var så skadet at den måtte nødlande på Vangsmjøsa. Der lånte guttene ski – og gikk over Filefjell ned til Oldenfjorden. Der samlet de norske flygerne seg, og i om lag tre uker gjorde de god ugagn for tyskerne, blant annet sinket de fremrykkingen fra Stavangerdistriktet.

Kongen måtte komme seg ut av landet. Han dro med krigsskipet Devonshire. Flyvåpenet – Hæren og Marinens – fikk ordre om å dra til Lerwick på Shetland. Det var natten til 2. mai. Det gjaldt å komme av gårde så fort som mulig – for å komme over Nordsjøen i ly av nattemørket. Det lå tre M.F. 11`ere i Oldenfjorden den kvelden. De to kom opp og av gårde, men de regnet ikke med at det tredje flyet, M.F. 11 nr. 328 ville komme opp. Dessuten var det jo bare beregnet på tre mann, og det var fem flygere som sto igjen og arbeidet med det. Flyet manglet olje. Den ble tappet ut av en lastebil. Det manglet flybensin. Vanlig bilbensin ble tappet ut av et par biler de fant. Så ribbet de det enkle flyet for alt som var uten betydning for målet: Det å komme over Nordsjøen. Blant annet tok de ut radioen. De regnet ut at flyet da kanskje kunne holde fire mann. Men de var fem. Derfor kastet de lodd. Femtemann - han som ikke kom med – sto igjen på stranden i Oldenfjorden og så flyet dra.

De som fløy var Odd Sverresøn Brænne, Harald Døsen, Knut Oscar og Dan Ravn. Kanskje den største tekniske bragd de noen gang gjorde var å få dette haltende, tapre og ynkelige lille flyet over Nordsjøen. Med skitten olje og bilbensin, overbelastet og uten radio. For de klarte å komme over Nordsjøen. De andre flyene var kommet trygt over i mørket. Så lysnet dagen over Lerwick. Og besetningen på de to første M.F. 11`ene som hadde landet flere timer tidligere – trodde ikke sine egne øyne da de så 328 komme sjanglende inn fra havet. De kastet luene sine i været – de hoppet og danset og ropte «de klarte det…de klarte det…». Men de klarte det ikke. For da – akkurat da – smalt skuddet fra en luftvernkanon. Én mann, én eneste mann på en engelsk luftvernkanon hadde sett M.F. 11 nr. 328, og mistatt det for et tysk fly. Han skjøt en serie skudd – og han traff. M.F. 11 nr. 328 eksploderte i luften, og stupte rett i havet..»

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...