Dalen som forsvant

Slik blir det når alt er ferdig. I første omgang ferdfistilles de syv blokkene til venstre og det blir en stor park. 2019/2020 flytter folk inn i de 208 leilighetene her. Og entreprenøren forsikrer om at at alt er i riute.

Dette er historien om en dal som forsvant. Den hadde ikke noe offisielt navn. Men alle på Lilleaker kalte den bare «Dynamittdalen».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.05.2018 kl 12:29

LILLEAKER: Navnet hadde sin bakgrunn i nitroglyserinfabrikken som lå her. 142 år etter at fabrikken gikk delvis i lufta med et smell, har man med Alfred Nobels geniale oppfinnelse fjernet hele dalen.

Saken fortsetter under bildet.

Slik så det ut i dalen for 70-80 år siden.Mannen emd hest og plog er Karl Kristiansen, som bodde i den lille stua til venstre. I samme område er det i dag 4-felts ringvei i tunnel, bilbutikk og snart kommer syv boligblokker.

Mens smellet i 1875 skyldtes et uhell – og tap av menneskeliv, har dagens utøvere av sprengningskunsten sørget for at dalen er fjernet under kontrollerte former. 36.000 kubikkmeter masse er kjørt bort, og på rensket fjell reiser seg nå syv boligblokker holdt oppe av 26.000.000 kg betong. Skulle man brukt trillebår for å få alt dette på plass, ville det tilsvart 100.000 lass.

Fabrikkbestyrer Lamm på Nitroglyserinfabrikken hadde nok gjort store øyne om han hadde kunnet vende tilbake til dalen han var så glad i. Selve fabrikken hans lå ved siden av Fåbrofossen rett i nærheten, og dalen dannet et vakkert blomstrende bakteppe hvor arbeiderne kunne slange seg i gresset og bevilge seg en velfortjent pause.

Armering fra Oslo til Berlin

De arbeiderne som svinser rundt i dalen i dag – norske fagarbeidere men også innslag fra blant annet fra Polen, Litauen, Moldova og Kurdistan, har ikke noe gress å slange seg i. 60-70 mann jobber intenst etter et strengt tidsskjema, og hver og én har spesialoppgaver å ivareta. De skal for eksempel sørge for at armeringen blir riktig utført – så langt har de plassert 445 000 kilo av det.

Men det er mye igjen. Når de rusler ut av anleggsplassen for siste gan,g ligger det igjen 1 300 000 kilo armering etter dem. Hadde man lagt armeringsjernene etter hverandre i stedet for å la det forsvinne i støpen, ville det tilsvart avstanden fra Oslo til Berlin!

Fra brakkeriggen oppe ved Lilleakerveien styres byggeprosjektet Lilleaker Vest med sine syv blokker og 208 leiligheter. Mustad Eiendom og Profier er byggherre, mens entreprenørgiganten Hent bygger. Og på et lite kontor i brakkeriggen sitter prosjektleder Ole Christian Antonsen sammen med de andre i prosjektledelsen – med en snittalder på 31 år.

Måtte justere etter støyklager

Antonsen og hans kollegaer bruker 3D-verktøy og på storskjermen kan de følge alle detaljer i byggingen.

Saken fortsetter under bildet.

Prosjektleder Ole Christian Antonsen leder arbeidet med å bygge syv boligblokker i den såkalte «Dynamitdalen» på Lilleaker - nå heter det Lilleaker Vest. Enorme mengder betong og armering forsvinner inn i den en gang så idylliske dalen.

– Det er mye logistikk, og mange detaljer, sier Antonsen, som legger til: – Og vi er veldig opptatt av kvalitet i det vi gjør – og sikkerhet på arbeidsplassen, sier han.

Noen gjentagelse av den fatale ulykken for 143 år siden skal ikke få skje. Samtidig er det tempo over arbeidet.

– Vi beregner 12-15 dager på en etasje, sier Antonsen. Og 12. august skal det første råbygget til første blokka på 10 etasjer være klar. Alle de syv blokkene skal være klare til innflytting i siste kvartal 2019 og første kvartal 2020, sier han.

Prosjektlederen bedyrer at Hent er helt i rute, til tross for at man har sett seg nødt til å redusere arbeidstiden noe av hensyn til naboene.

– Vi opplevde klager fra naboer over støy, og tar selvsagt hensyn til det. Nå jobber vi normal dag frem til kl. 19 og avslutter gjerne noe tidligere på fredager, sier Antonsen.

Skal være kvalitet

Den aller første industrien i nabolaget var et spikerverk ved Fåbrofossen. Men spikeren var av dårlig kvalitet takket være dårlige råvarer. Det ble fabrikkens endelikt. Materialene som finner veien ned i den forsvunne dal i dag er av helt annen kvalitet.

Saken fortsetter under bildet.

Fra dette kontoret i brakkeriggen i Lilleakerveien styres boligprosjektet Lilleaker Vest. Prosjektleder Ole Christian Antonsen (til v.), anleggsleder Johan Sundheim – forøvrig yngstemann på laget med sine 24 år, og prosjektingeniør Terje Bratfos. Avansert 3D-vertøy er tatt i bruk for å ha full kontroll planlegging og logistikk.

– Ja, vi satser på kortreiste materialer av god kvalitet og som vi kjenner godt. Her er trematerialer fra Løvenskiold og gips fra Drammen, smiler Antonsen som legger til at Lilleaker Vest prosjektet blir av høy kvalitet i alle ledd.

«Dynamittdalen» er for lengst historie. Flere hundre mennesker invaderer snart fabrikkbestyrer Lamms tidligere rike. For sin egen del er nok den godeste Lamm fornøyd med at også han er historie.

LES OGSÅ: CC Vest skal rives og flyttes

Følg Akersposten på Facebook

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...