– Bautaen burde blitt værende her, hvor den var ment å stå

De siste dagene har bautaen blitt gravd og boret løs fra grunnen foran Frognerseteren Restaurant. Nå skal den flyttes til Lovisenberg, noe restaurantsjefen på Frognerseteren mener er feil. Foto: Fredrik Eckhoff

Har du lurt på hva som skjer med den høyreiste bautaen foran Frognerseteren Restaurant? Det gjorde vi også.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.10.2017 kl 11:26

FROGNERSETEREN: En engasjert Walter Kieliger, restaurantsjefen på Frognerseteren, tar kontakt med oss tidligere denne uken. Han ser at noe er i ferd med å skje med bautaen «Grunnlovsdagen», som står bare noen få meter nedenfor restauranten.

Bautaen har stått på samme sted siden 1905.

Uten å si i fra

Kieliger forteller at det i flere år har vært snakk om å flytte bautaen, som ble gitt til Oslo, eller Christiania, av banksjef Fritz Heinrich Frølich i 1864. Restaurantsjefen er likevel overrasket over at Kulturetaten flytter bautaen uten å informere ham.

(Saken fortsetter under bildet.)

Walter Kieliger er ikke blid som dette når han kommenterer flyttingen av bautaen. Arkivfoto

– Den står faktisk på tomten til Frognerseteren Restaurant. Man kan ikke bestride at den er Kulturetatens eiendom, men fremgangsmåten er rar. Her kommer noen på din eiendom og graver opp en bauta, som har stått her i over hundre år.

– Det er litt bedrøvelig at man ikke kan ta en telefon og si i fra, sier Kieliger, som er opptatt av lokalhistorie på Frognerseteren. Han kan fortelle at denne flyttingen ikke nødvendigvis er i giverens, Frølichs, ånd.

– Frølich hadde selv et ønske om at denne skulle stå her oppe hos sin gode venn, Thomas Heftye, men den ble stående i mange år på Lovisenberg, før den ble flyttet hit, sier Kieliger og forteller at Kristianias ordfører fikk bautaen i gave i 1864..

– Det var på 17. mai, som det står på bautaen. Det var en gave som ble gitt som en takk fra Frølich til kommunen, men i og med at Norge ikke var et fritt land, ville ikke ordføreren ta den i mot. Den ble derfor stående hjemme hos Frølich på Lovisenberg, forteller Kieliger.

Han forteller at planen var at hvis Norge noen gang ble et fritt land, ønsket Frølich at bautaen skulle flyttes opp til Frognerseteren. Selv om Frølich hadde vært død i mange år da unionsoppløsningen var et faktum i 1905, ble planen hans gjennomført. I 1905 ble bautaen flyttet og gjenreist mellom Heftyevillaen og Frognerseteren Restaurant.

Følger spent med

I dag, onsdag 18. oktober, er planen at den tre-fire meter høye bautaen skal fraktes vekk fra Frognerseteren.

– Jeg kommer til å savne den. Den har vært del av en historie som også hører til Frognerseteren. Bautaen burde blitt værende her, hvor den var ment å stå, sier Kieliger, som kommer til å følge spent med når bautaen fjernes. Under denne skal det, ifølge historien, ligge en kobberkiste med dokumenter, som Kieliger er spent på å se.

– Det skal det ligge et brev fra ordføreren som forklarer hvorfor han ikke kan ta den imot. Det skal også ligge dokumentasjon på at Frølich ønsket at den skulle stå på Frognerseteren, sier Kieliger.

Flyttes pga jubileum

Kulturetatens kommunikasjonsrådgiver Alv Gustavsen opplyser til Akersposten at neste stopp for bautaen er ved Diakonissehuset på Lovisenberg, som skal være stedet der den sto i sine første 40 år.

– Den flyttes dit nå i forbindelse med 150-årsjubileet til Diakonissehjemmet, sier Gustavsen.

Om Frølich

Fritz Heinrich Frølich kom til Norge fra Danmark i 1823, som tenåring. Han ble født i 1807 og døde i 1877. Han gjorde seg bemerket i Christiania på flere områder. Han var tidlig ute med agenturforretninger, men disse var ikke veldig suksessrike. I 1844 kjøpte han eiendommen Kirkegata 34 i Christiania, hvor han drev et bredt spekter av håndverksmessige virksomheter, med det mål å erstatte importerte varer med norskproduserte.

Blant produktene Frølich produserte var fyrstikker. Han drev senere med blant annet kruttproduksjon og trekull. I 1841 var han med på å stifte handelsforeningen Handelens Venner, som nå er Oslo Handelsstands Forening. Her var han formann i flere år. Foreningen tok initiativet til opprettelsen av Norges første forretningsbank, Christiania Bank og Kreditkasse i 1848. Frølich var bankens sjef fra stiftelsen fram til sin død (unntatt 1850–52).

Navnet hans lever videre i dag blant annet gjennom at han fikk bygget Frølichbyen sammen med Anton Schjøth. Dette var et forsøk på sosial boligbygging nær sin eiendom Lovisenberg, med boliger oppført i lufttørket leire som byggemateriale. Flere av husene eksisterer fortsatt. (Kilde: Lokalhistoriewiki.no)

LES OGSÅ: Heming-gutten Morten Thorsby drømmer om å avslutte karrieren i Lyn

Butikk på Vinderen runder 30

De lever et hundeliv – og digger det!

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...