Kun én av seks kaster denne riktig – gjør du?

SKAPER FORVIRRING. Mange nordmenn vet ikke at stekeformer skal sorteres med glass- og metallavfall. Bare husk å skylle eller tørke ut av formen først. Foto: Johnny Syversen

Vet du hvordan du skal kvitte deg med stekeformene som følger med stadig mer mat hjem fra butikken? Da er du en del av mindretallet!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 17.10.2017 kl 20:07

OSLO: Det er full forvirring i hovedstadens hjem om hvordan stekeformene som følger med fisk, kjøtt, grønnsaker og kylling skal kildesorteres. Det fører til at Oslo-folk sender mer enn halvannen million aluminiumformer til forbrenningsovnene hvert år. Dette skriver det oppdragsbaserte nyhetsbyrået Newswire.

– Stekeformer av aluminium leveres inn i kommunens returordning for metallemballasje, så fremt de ikke er tilgriset av matrester. Er de tilgriset, bør de skylles ut av før de sorteres. Så enkelt er det altså, sier Bjarte Grostøl. Han er styreleder i Norsk Metallgjenvinning, selskapet som drifter returordningen for metallemballasje i Norge.

Kun én av seks gjør det riktig

Bare 16 prosent av respondenter fra Oslo kildesorterer stekeformen korrekt i dag, viser en landsdekkende måling TNS har gjort for Grønt Punkt Norge. Det gjør Oslofolk i særklasse dårligst til å kildesortere denne avfallstypen. Over seks av ti kaster i stedet formen i restavfallet som går til forbrenning, viser målingen. 15 prosent av respondentene fra hovedstaden oppgir at de ikke kjøper produkter som kommer med stekeformer.

– På landsbasis forbruker vi hvert år om lag 19 millioner store stekeformer og 51 millioner mindre aluminiumformer, som leverpostei og kattemat. Til sammen utgjør dette omlag 670 tonn emballasje, forteller Grostøl.

Han påpeker at nordmenn jevnt over er flinke og samvittighetsfulle når det kommer til avfallssortering.

(Saken fortsetter under bildet.)


Her kan du med god samvittighet kaste metallet ditt! Foto: Fredrik Eckhoff



– Over ni av ti nordmenn oppgir at de kildesorterer metallemballasje, så vi vet at viljen til å være miljøvennlig er der. Konklusjonen må derfor være at det skorter på kunnskapene om gjenvinning av stekeformer. Dermed går mye verdifull aluminium i restavfallet og til spille, fortsetter Grostøl.

Omkring 75 prosent av aluminiumen som noensinne er produsert gjennom historien, er fortsatt i bruk. Ifølge Hydro kan aluminium resirkuleres i det uendelige uten tap av kvalitet. Man kan lage 20 nye stekeformer av omsmeltet aluminium for den energien det krever å produsere én stekeform ved hjelp av primæraluminium.

Unge bør lære av besteforeldre

På landsbasis avdekker målingen til TNS et klart aldersskille når det gjelder kildesorteringskunnskaper. Mens hele 43 prosent av de over 60 år legger stekeformene i metallinnsamlingen, er det bare 14 prosent av personer under 30 år som kildesorterer dette avfallet riktig.

– Vi pleier å si at gode miljøkunnskaper og respekt for naturen har en naturlig plass i barneoppdragelsen. Tallene viser at det er en god del yngre mennesker som med fordel kunne lære litt av foreldrene og besteforeldrene sine når det kommer til kildesortering og gjenvinning, sier Grostøl.


Les også: Gutt knivranet og slått på Vinderen

Landslagsalpinist på sykkel meid ned av lastebil

Heming-gutten som senket Tyskland

De lever et hundeliv – og digger det!

Følg Akersposten på Facebook

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...