Akersposten Media

Akersposten

Kjøleskapet bestiller brød og melk

Smart-klokkene mye mer enn skrittmåler og puls-sjekker. Den redder liv. Blir brukeren av denne klokken sittende stille for lenge, ber den henne om å bevege seg. Faller hun og blir liggende uten å trykke på klokken, vil klokken varsle ambulanse og datteren. Foto: Ian Melsom

– I fremtiden kan for eksempel kjøleskapet bestille brød og melk. Det er ikke utenkelig, sier Joop Cuppen, prosjektleder i Seniornett Norge. Han holder foredrag i inn- og utland om den digitale utviklingen. Når kjøleskapet «vet» hva som pleier å være der, kan det selv foreta bestillingen når det mangler varer. Maten blir selvsagt levert på døren.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2020 kl 10:00

I en serie artikler har Akersposten de siste ukene tatt en titt på hva som fins nå – og hva fremtiden bringer – når det gjelder teknologi som kan hjelpe oss i hjemmet. Her er siste artikkel. Red.

OSLO: – Vi ser jo at gressklipperne kjører rundt i hagene på eget initiativ. Robot-støvsugerne gjør rent i mange hjem allerede i dag. Ingen reagerer på dette. De er blitt en del av hverdagsteknologien og ikke noe som kanskje skal skje en gang i fremtiden.

– Er fremtiden her?

– Ja, litt – men vi kommer trolig til å se store endringer på dette området. Våre nye liv er bare i startblokkene. Dette kommer til å ta av. I hvilken fart endringene vil komme til å skje, gjenstår å se.

Å bestille mat på nettet og få det levert på døren, er allerede viktig i mange menneskers liv. Vi handler stadig mer på nett. Reiselivet var med på å bane vei på dette området ved å åpne for å bestille reiser og booke hotellrom på nettet. Hva gjorde vi før datamaskinen og smarttelefonen?

Klokker redder liv

Smartklokker er på full fart til å bli vanlige. Disse klokkene er mye mer enn skrittmålere og puls-sjekker. Den redder liv. Hvis brukeren av en slik klokke blir sittende stille for lenge, ber den vedkommende om å bevege seg. Faller hun og blir liggende uten å trykke på klokken, vil klokken varsle ambulanse og datter. Mange vil oppleve stor trygghet – både brukeren og pårørende.

– Blir disse klokkene våre nye mobiltelefoner?

– Vi sier fortsatt mobiltelefon, men den er egentlig passé. Det vi har nå er en liten datamaskin i lommeformat. Det er en smarttelefon, sier Cuppen. Han minner om at det er rundt 400 000 mennesker i dette landet som ikke er på nett. Noen har aldri lært og alder er en faktor som gjør at folk faller fra som aktive brukere av IKT.

– Når det gjelder folk over 80 år, vet vi i dag lite. Statistisk sentralbyrå har ikke med mennesker fra 80 år og oppover, sier Cuppen, og sier at dette er meget uheldig.

Snakk med hus og bil

– Smarttelefonen gjør det mulig å kommunisere med boligen din.

Du kan ved hjelp av smarttelefonen skru på varmen, slik at hytta er varmet opp til du kommer dit. Lander du på Gardemoen en vinterdag, kan du be bilen om å starte oppvarmingen lenge før du er på parkeringsplassen.

– Selvtenkende hus er noe som blinker der framme.

Det er yngre mennesker som er mest opptatt av dette fordi det kan gjøre hverdagen enklere.

– Røykvarslere som gir beskjed til brannvesenet om det oppstår brann har vi hatt i mange år, men tenk om de kunne varsle før det kommer så langt.

Det vil være en nyvinning som mange i Norge vil hilse velkommen. Her i landet brenner det ofte – ikke minst i årets siste måned.

– Komfyrvakter, som har eksistert i mange år, har hindret mange branner.

Glemmer du å slå av platen eller sovner fra det hele, kuttes strømmen.

Selvkjørende biler

Allerede i dag finnes det selvkjørende biler.

– Trafikken vil bli tryggere. Det vil bli færre skader på bilene og færre personskader.

Noe av teknologien er allerede i nyere biler. Enkelte stopper av seg selv hvis bilen foran stopper – enten sjåføren har sett det eller ikke. Sensorer registrerer om det plutselig kommer noe ut i veien eller hvor langt en er fra å kjøre inn i noe – for eksempel ved parkering. Bilen vil selvsagt også overholde fartsgrensene og finne riktig avstand til forankjørende bil. Får sjåføren et illebefinnende og kjører av veien, vil bilen selv tilkalle hjelp og fortelle hvor den befinner seg.

– Utviklingen kommer til å fortsette.

Forskjellen mellom vanlige biler og selvkjørende biler er at de selvkjørende biler styres av en datamaskin.

Reagerer mye raskere

– Dette betyr at bilen aldri mister oppmerksomheten og kan reagere mye raskere på farlige situasjoner.
Men selv om teknologien for selvkjørende biler er i ferd med å modnes, er ikke samfunnet helt klar for dette.

– Den store utfordringen er ikke bare det teknologiske, men det er i stor grad at vi som mennesker føler at vi mister kontrollen og må stole på teknologi.

Undersøkelser viser at noen bilførere velger å begå selvmord ved å kjøre inn i en trailer uten hensyn til hvordan denne sjåføren vil oppleve sammenstøtet. Intelligente biler vil kunne stoppe bruken av kjøretøy som selvmordsvåpen.

Sende bilen hjem?

Per i dag blir det i Oslo stadig vanskeligere å parkere. Innbyggerne skal tvinges vekk fra å bruke bil som framkomstmiddel. Gå, sykle og offentlig transport skal erstatte privatbilismen. Men bilen må av og til i bruk, men hvor parkerer en?

– Det vil i fremtiden kanskje være mulig å sende den selvkjørende bilen hjem og inn i garasjen, sier Cuppen, men om det er den beste løsningen gjenstår å se.

– Det vil kanskje være mer fornuftig å tenke på følgende spørsmål: bør alle eie sin egen bil eller kan vi greie oss med å kunne bestille en bil som kommer å hente en når man har bruk for den, sier Cuppen og legger til at den etterpå kjører seg selv tilbake til en felles oppstillingsplass eller parkeringsplass.

– Noen må videreutvikle gode løsninger for å få samfunnet til å fungere til det beste for flest mulig. Dette kan være en løsning.

Bilen er et hjelpemiddel som mange er helt avhengig av. I tillegg til de tekniske utfordringene, er det også juridiske spørsmål knyttet til selvkjørende biler. Hvor ligger det juridiske ansvaret når noe skjer som ikke skulle skje.

– Hvis en person kjører feil, ligger skyld og ansvar alltid hos personen, men hvis en selvkjørende bil kjører feil, havner vi i en gråsone.

Hvis det hele svikter?

Teknologien kan tilby mange forbedringer. Gjøre våre liv enklere og tryggere. Om politikerne ønsker en slik utvikling, gjenstår å se. I alle fall er de med på styre hastigheten på denne utviklingen. Hva blir det gitt politisk klarsignal til? Storebror ser deg, skremmer mange, mens andre føler trygghet ved det.

– Hva skjer hvis strømmen går?

– Dette er et komplisert spørsmål. Det er mange faktorer som kan føre til at strømmen forsvinner i kortere eller lengre perioder.

Normalt vil strømmen være borte i relativ kort tid og de fleste av oss tenker ikke så mye over denne problemstillingen. Mobiltelefon, nettbrett og PC-er har batterier som varer i en god del timer og disse vil som regel fortsatt ha strøm inntil strømbruddet er fikset.

– Ved strømbrudd er vi først å fremst opptatt av en del primære behov som varme og mat og ikke digitale dingser

Er vi forberedt?

Hvis strømmen forsvinner over store områder, over et lengre tidsrom – for eksempel i mange dager i strekk – er det en helt annen situasjon.

– Det er en stor utfordring.

– Hva er plan B?

– Så vidt jeg vet finnes det ingen plan B.

– Hvem sitter med ansvaret for det?

– Myndighetene, sier Cuppen og legger til at dette må vi være forberedt på. I tillegg bør hver og en av oss ha tenkt gjennom en slik situasjon, sier Joop Cuppen og sier at Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) jobber mye med denne type problemstillinger. Det er også der en kan be om råd.

– Så gjenstår det å se hvor godt vi og myndighetene er forberedt når en virkelig krisesituasjon oppstår., sier Joop Cuppen.

LES OGSÅ: Opplev museet med roboten!

Én million har ikke gode nok ferdigheter

– Norge er en sinke med e-helsetjenester

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...