Kjærligheten blomstret, verden sto i brann

Journalistene Joar Hoel Larsen og Eva Bratholm, bosatt på Ullern, er på hjemmebane onsdag 24. Da skal de snakke om 1968 – året da kjærligheten blomstret og verden sto i brann på Ullern kultursenter. Foto: Kristiansand folkebibliotek

– Året 1968 er fylt med mye dramatikk rundt omkring i verden og året er blitt selve symbolet på opprør mot det bestående, sier Joar Hoel Larsen til Akersposten.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2018 kl 13:57

LILLEAKER: Onsdag 24. rykker dette året inn på Ullern kultursenter. Da skal han og hans kone, Eva Bratholm, snakke om det året da kjærligheten blomstret og verden sto i brann.

Det er første gang de to journalistene, bosatt på Ullern, skal holde dette foredraget i nærmiljøet. Det gleder de seg til.

«Make Love not War» var et sentralt slagord fra den tiden.

– Slagordet ble særlig brukt av dem som var i opposisjon mot Vietnamkrigen. Jeg husker det godt, sier Hoel Larsen. Han var18 år det året og gikk på collage i USA.

– Det gjorde sterkt inntrykk på en attenåring fra Norge at de amerikanske guttene jeg gikk sammen med, levde med frykten om å bli kalt ut og sendt til Vietnam. En helt fremmed tanke for meg fra Norge.

Innmarsjen i Praha

– Så hadde vi også innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1968. Sovjetunionen kjørte med tanks inn i Prahas gater. Det gjorde et voldsomt inntrykk verden over, fortsetter Hoel Larsen og legger til at dette ble et viktig år også for Eva Bratholm, som da var 15 år. Verden rykket plutselig inn i stua på en ny måte og det påvirket nordmenn.

– Invasjonen i Tsjekkoslovakia gjorde at voksne folk ble engstelige og begynte å diskutere politikk.

Norge har grense til Sovjetunionen. Det var bare 23 år siden krigen. En kort periode for dem som hadde vært gjennom fem år med okkupasjon. Ville vi oppleve noe lignende her i landet?

– Og vi hadde fått fjernsyn. Bildene rullet over TV-skjermene i alles stuer – og vi hadde ikke noe filter eller forsvarsmekanismer mot det.

«Jeg har en drøm»

– Både justisminister Robert «Bobby» Kennedy og borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King blir skutt dette året.

Begge kjempet de for et bedre samfunn, men på ulike arenaer. Borgerrettighetsforkjemperen og vinner av Nobels fredspris, Martin Luther King, er kjent for uttalelsen «I have a Dream» - «Jeg har en drøm».

– Disse drapene rystet amerikanerne og det satte spor i det amerikanske samfunnet.

Opprør mot arven

Mange av oss husker studentopprøret i Frankrike og mange, som var unge den gangen, bærer fortsatt med seg troen på forandring.

– Det var protester mot det bestående og det samfunnet de unge var i ferd med å arve. Yngre mennesker ble ikke hørt, sier Hoel Larsen. I Frankrike var protestene så kraftige at de ble både hørt og sett. Hoel Larsen legger til at det er ikke lett å si hvilken betydning alle disse hendelsene i 1968 har ført til.

– Det er ikke målbart, men hendelsene har så absolutt satt preg på den utviklingen som kom i etterkant.

– Hva tenker du på?

- De som var en del av dette opprøret, kom senere ut i stillinger hvor de kunne påvirke utviklingen.

Han peker blant annet på demokratiseringsprosessene, arbeidet for likestilling og at kvinnesak kom på dagsorden. Det samme gjorde de svartes situasjon.

1968 - et vendepunkt

1968 er symbolet på et vendepunkt. Det fant sted en sosial revolusjon. En var mot kapitalisme, konsumerisme, amerikansk imperialisme og tradisjonelle institusjoner, verdier og orden

– Hele året er en bevisstgjøring – en annen måte å tenke på hadde begynt.

– Trenger vi et nytt 68-opprør?

– Kanskje gjør vi det. I USA ser vi nå en grasrotbevegelse i sin spede begynnelse. Hva det blir til, vet ingen. Det trengs kanskje at det fra tid til annen blir litt røsket opp i det tradisjonelle og vante, sier Joar Hoel Larsen. Det er jo hele 50 år siden 68-opprøret.

Onsdag 24. oktober klokken 12.00 tar Joar Hoel Larsen og Eva Bratholm oss med tilbake til det året, som ble starten på den videre utviklingen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...