Akersposten Media

Akersposten

– Julen er blitt vrengt

Her tenner Audun Kjus juletreet i leiligheten på Norsk folkemuseum, som er innredet etter scenehenvisningene til Henrik Ibsens «Et dukkehjem». Hjalmar Ekdal står det på døren til denne leiligheten fra 1879 i Wessels gate. Foto: Bjørg Duve

– I gamle dager var det om å gjøre å få alt klart til jul. Da skulle en spise mat av beste slag, og det var viktig å brygge øl, sier Audun Kjus.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 26.12.2019 kl 10:11

FOLKEMUSEET: – Og nå da?

– Alt skal fortsatt være klart til jul, men nå spiser vi julemat i hele førjulstiden og smaker oss fram til den beste jule-øllen før jul. Når jula nå er over, er vi lut lei alt sammen og kaster den ut lenge før 20. dag jul. Julen er blitt vrengt, sier han.

Vi sitter og snakker om løst og fast omkring jul før og nå sammen med Audun Kjus, førstekonservator ved Norsk folkemuseum.

– Hvorfor er det blitt slik?

– Det har sammenheng med forbrukersamfunnet. Nå har vi råd til å fråtse i god mat og drikke hele året.

I gamle dager hadde en kun råd til slik fråtsing i selve jula og noen andre få begivenheter, slik som bryllup.

– I dag er en ikke nødt til å vente til selve høytiden. Utviklingen av velstandssamfunnet gjør at vi kan ha festmåltider gjennom hele året.

Jul i Norge

Folkemuseet har gjennom 70 år samlet inn minner fra det norske folk.

– Det er mange minner knyttet til jul, sier Kjus og viser meg boken «Jul i Norge» skrevet av Ann Helen Bolstad Skjelbred, forgjengeren til Audun Kjus. Den kom ut i 2014.

– Jul er viktig i Norge. Ingen tvil om det.

– Er det fordi vi trenger en fest i den mørke årstid?

– Det er ikke godt å si, men vi har mange tradisjoner i forbindelse med denne kristne høytiden. Før kristendommen ble innført, hadde folk også en markering midtvinters.[AK1]

(Artikkelen fortsetter under gallupen.)

Gallup

Begynner julefeiringen for tidlig?

Vis resultat

I den første delen av 1900-tall startet en del av endringene vi tar som en selvfølge i dag. Julegatene kom. Det samme gjelder adventskalenderne. Den første norske julekalenderen ble utgitt av Norske Speiderpiker.

– Det var særlig på 20-30-tallet at det skjedde en del endringer. Ikke minst fordi vi fikk radioen. Der fulgte en opp og det ble en helt annen kommunikasjon ut til hele befolkningen.[AK2]

Likt, men ulikt

Noe av det som preger julen i våre dager, er at «alt» skal være som før. For mange er det viktig å ivareta tradisjonene, ofte så til de grader at det blir et problem. Mange må spise det samme, må ha det slik og sånn. I en tid hvor familier splittes og mangt og meget ikke er som før, kan det oppstå konflikter. Blant annet fordi følelser og forventninger spiller en stor rolle i julemåneden.

Er det noe vi vet, så er det at juletradisjonene har forandret seg. Julen er ikke som den var i gamle dager samtidig som en god del tviholder på at julen på mange måter skal være en blåkopi av foregående år.

Vi vet at slik er ikke livet. Det består av endringer. Samfunnet og er hele tiden i utvikling. Kanskje går forandringene så fort i vår tid at vi trenger å holde fast ved noe som er stabilt?

60-tallet et skille

– På 1960-tallet ser vi at det også blir en del endringer. Samfunnet er i rivende utvikling. Vi går for fullt inn i forbrukersamfunnet og det setter sitt preg også på julen.

– Julen begynner tidligere og tidligere.

– Ja. Nå ser vi at mange er svært raske med å kaste ut jula. Vi har fått nok når helligdagene er over.

– Før gikk vi julebukk og vi hadde juletrefester etter juleaften.

– Som sagt så har vi vrengt jula. Nå har vi jul før og svært lite etter juleaften.

Halloween har på mange måter overtatt for det å gå julebukk og juletrefestene har hatt sin glanstid.

– Hvorfor feirer vi juleaften og ikke 1. juledag, slik det gjøres i andre land?

– Dette med aften står sentralt i vår tradisjon når det gjelder de store høytidene. Vi leger vekt på aftener, slik som påskeaften, pinseaften og St. Hansaften.

Det er her snakk om våkenetter før høytidene.

By og land

Juletradisjonene i by og land har gjennom tidene vært forskjellige. Det har blant annet sammenheng med at en del av tradisjonene først og fremst har utviklet seg i den delen av befolkningen som hadde best råd.

– Det var det øvre skiktet som for eksempel kunne ha risgrøt med kanel, kaffe, appelsiner og nelliker. De kunne kjøpe kolonivarer.

Det er herfra vi har ordet kolonialbutikker – stedet hvor en solgte varer fra koloniene.

– Også i gamle dager endret julen seg i forhold til hva en hadde råd til. Det nye kommer inn i juletradisjonene blant annet fordi det er snakk om hva vi har råd til.

Fra gammel tid var det som regel snakk om hva slags mat vi kunne unne oss.

Julekort

Også julekortene har gjennomgått en utvikling. Det første julekortet ble laget i England i 1843 og ble malt av en kunstner. Her i landet var på 20-30-tallet at dette virkelig begynte å ta av.

Det har alltid vært viktig å huske på andre i forbindelse med Jesusbarnets fødsel. Det sitter dypt i oss at en skal huske på alle i forbindelse med jul. Å sende julekort var en måte å vise det på.

– Den teknologiske utviklingen har ført til at julekortene har forandret seg. Nå er det mange som får laget sine egne.

Svært ofte er det av familien eller familiemedlemmer eller noe i forbindelse med en god opplevelser. Nå er e-post og SMS i ferd med å overta for kort eller brev.

At vi skal huske på alle kommer også til uttrykk ved at det ble satt grøt ut til nissen på låven og at vi satte opp fuglenek.

– Dyra skulle også få det beste i jula.

Det er en gammel tradisjon at vi jordiske måtte stelle pent med nissen og de underjordiske.

Fest og flirt

Juletiden er også forbundet med det å besøke hverandre. Det var fest hver dag.

– Det var også tid for både flirt og frierier.

Følg Akersposten på Facebook

– Hvor lenge varte egentlig jula tidligere?

– I gamle dager er det to viktige dager knyttet opp til avslutning av julen.

– Den første er?

– 13. dag jul – eller 6. januar. Det er Hellige tre kongers dag.

Fram til 1770 var trettendedagen helligdag i Norge.

– Den andre er 20. dag jul. Fra gammelt skulle en feie jula ut eller bære den ut.

20. dagen ble feiret som avslutning på jula. Det skulle ikke lenger holdes julefester og all julematen skulle spises opp.

– Juletre er en tradisjon vi har fått fra Tyskland. I gamle dager pyntet en ofte trærne med spiselige ting. Så den dagen skulle treet høstes.

– Hvorfor tar vi treet inn?

– Trolig for å få lukten inn i huset. Det samme med einer. Det er med på å skape fest og høytid.

I gamle dager i boliger med mange rom, var det gjerne slik at det var de voksne som pyntet juletreet.

– På selve juleaften ble dørene åpnet og barna fikk se treet for første gang. Som en åpenbaring, sier Audun Kjus, som legger til at på 2000-tallet tok dette med julekalendre helt av.

Det er utrolig mye som er eller var tradisjon i forbindelse med julen. Sikkert er det at denne høytiden er under stadig utvikling. Vi ønsker hverandre god jul, men også dette er i endring. Nå sier vi god jul også når det er blitt jul – altså etter juleaften klokken 17.00. Etter at julen har blitt ringt inn, er det korrekt å si gledelig jul fordi jula begynner da. Vi er inne i selve jula.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...