Akersposten Media

Akersposten

– Jeg ville være der når politifolkene har glemt meg av, når det koker. Da får du sannheten.

Ståle Økland (43), dokumentarforfatter fra Holmenkollen. Han har fulgt Oslos underverden tett i flere år, tett på politiet. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Det hjelper ikke å rope «svenske tilstander», sier dokumentarforfatter Ståle Økland (43), som mener at vi må snakke åpent om det som skjer i byen, både når det gjelder gjenger og mafia. – Mange i Oslo, spesielt i vest, vet mer om London og New York, enn Oslo øst, sier den erfarne forfatteren, som de siste tre årene har belyst Oslos kriminelle underverden i bøkene «Norske tilstander» og «Operasjon Gamma».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 29.07.2019 kl 11:27

OSLO VEST: Sydentemperaturene har truffet byen, og Økland tar i mot Akersposten i en mellomlanding hjemme i Bydel Vestre Aker, mellom ferie i Norge og intens manusjobbing på boken som skal ut i høst. I hans følge er den mørkebrune rottweilertispa Fla. Ni måneder gammel. Økland legger til at han for tiden er opptatt med å dressere brukshunden. Rottweileren ser ikke ut til å bry seg om 27 grader og stekende sol, hun har funnet seg en «kjølig» plass i skyggen, men hilser først høflig på besøket.

Omgås forskjellige

Økland har siden 2010 bodd med familien på Holmenkollen, på en høyde av 330 meter over havet. Til daglig reiser han rundt i hele Europa med sin kunnskap om sosial endring, ledelse og arbeidsutvikling, på bestilling fra næringsliv og ledere. Han har bred kompetanse på feltarbeid der han undersøker ulike sider i et samfunn, og hvordan mennesker former samfunnet rundt seg. Hans kunnskap om mennesket som individ, og mennesket som en del av en gruppe, gir et godt speil på hvordan mennesker fungerer sammen.

– Jeg har sosiologi som bakgrunn, og liker å studere miljøer jeg ikke kjenner fra før. Det er fascinerende å tilegne seg informasjon, forteller han. – Det er viktig for meg at jeg omgås forskjellige folk.

Jobben som omreisende foredragsholder for ledere står i sterk kontrast til miljøene han har tråkket i de siste årene, like fullt en viktig balanse. Det er noe med det å registrere at ting også fungerer, himmelen er blå og livet godt. Det er ikke bare de skyggesidene han har infiltrert de siste tre årene.

– Jeg sitter godt i det, i eget hjem, men 25 minutter til andre kanten av byen sees mer av en annen hverdag hvor det foregår ting som er helt fremmed for mange i Oslo vest. Når jeg holder foredrag, snakker jeg for ressurssterke mennesker og de som omgår samme type. Mange har aldri vært på Holmlia og Stovner og sett hva som foregår i veiene nattestid.

Alvor preger ansiktet til Økland når han snakker om sine erfaringer. Han er rolig og interessant.

– Selv om byen er delt, er vi i samme by, gjentar han. Han prøver å forstå hvordan samfunnet er bygd opp og fungerer, og han reflekterer over hvorfor og hvordan samfunnet vårt forandrer seg.

Fotballoppvekst, men spiller ikke

Økland er opprinnelig fra Bømlo og Bryne. Oppveksten stammer også fra Leverkusen og Paris. Han er sønn av Arne Larsen Økland, mannen som er regnet som en av Norges beste fotballspillere på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet.

– Jeg er fotballfan, men ingen spiller, smiler han og legger rask til at han fant sin interesse i kampsport, og har med årene oppnådd svart belte i taekwondo.

Økland forteller at han har bodd på en liten plass på Vestlandet, hvor omtrent alle vet hvem alle er. Oslo er en stor by, og den er delt. Hvorfor det er slik, syns han er vanskelig å svare på.

– I mitt arbeid behandler jeg alle med respekt, enten du er politi eller røver, og det er viktig som dokumentarforfatter. Jeg er opptatt av å fortelle historier om hva som skjer i verden.

Svenske tilstander?

I løpet av åtte år har Økland gitt ut seks bøker, og temaene spenner seg fra hvordan trender skapes og fremtidens lederstrategier. Til en annen brutalitet. I flere år var han flue på veggen i noen av landets mest krevende politikretser, og der mangfoldet på gata er størst. Der den tøffeste kriminaliteten først kommer til syne. Han fikk se gjenger, radikalisering og æresvold. Han satt i baksetet av politibiler under utrykning, og var med politiet på spaning, razziaer og pågripelser. Han har snakket med gjengmedlemmer og noen av Norges farligste forbrytere.

– Det har vært innholdsrikt å følge et miljø som vi ser, men ikke vet så mye om, legger Økland til.

– Jeg var lenge i dialog med Oslo-politiet, spilte litt ball med disse, og så kom idéen om å følge Stovner-politiet, men også se på om det er «svenske tilstander» i Norge.

Økland påpeker at svenske tilstander i så fall må defineres, for i Norge har vi ikke områder der politiet ikke kan gjøre jobben sin i fred, slik vi har sett eksempler på i Sverige. Da han holdt på, var den indre kjerne av den mye omtalte Young Bloods, på 33 personer, og de hadde om lag 100 løpegutter totalt sett. Bydel Søndre Nordstrand har om lag 37.900 innbyggere. Selv om Young Bloods gjør mye ut av seg, og har overtatt en stor del av narkotikaomsetningen, er bydelen mye mer enn Young Bloods.

– Å gjøre denne gjengen som tegn på manglende integrering i Norge, stemmer ikke. At vi kan ha integreringsproblemer noen steder, er noe annet. Men man kan ikke gjøre Young Bloods til et tegn på «svenske tilstander». Dette handler om organisert kriminalitet.

Økland påpeker at mange av de som driver disse gjengene er ressurssterke mennesker, kanskje ikke skoleflinke, men de har ferdigheter. De gjør avtaler med internasjonal mafia, det distribueres varelager, det kreves inn penger, og til slutt tjenes det penger.

– Dette er ikke stakkarslig ungdom som ikke er integrert. Mange har kanskje hatt en tøff oppvekst, men å kalle dem ressurssvake, den kjøper jeg ikke. Dette er ren og kynisk business, konkluderer Økland.

Ville se på når det kokte

I 2017 beordret daværende politimester Hans Sverre Sjøvold en operasjon for å knuse Young Bloods. Det brutale kriminelle miljøet bevæpnet seg, solgte narkotika, kidnappet folk og tjente penger på illegal virksomhet.

Økland fikk feste seg på politiet, og møtte de kriminelle ansikt til ansikt. Selv beskriver han at dette ble en reise dypt ned i Oslos kriminelle underverden der penger, makt og hevn utgjør hverdagen, og i boken «Operasjon Gamma» viser han kompleksiteten i dagens politiarbeid, langt fra «Poirot» og «Derrick».

– Jeg ville gjerne snakke med folk også, men har stor tro på å observere. Jeg ville være der når politifolkene har glemt meg av, når det koker, når de er stressa. Da får du sannheten. Det er det jeg ville ha.

– Det er krevende å følge et miljø over tid, men jeg fikk operasjonen på nært hold. Det var mange klareringer og møter i forkant, men når jeg først kom inn, hadde jeg mye tillit. Jeg hadde eget adgangskort, skuddsikker vest, jeg fikk låne samband, og jeg fikk følge hele Oslo politidistrikt.

Et lukket miljø

Økland beskriver et lukket gjengmiljø som det var vanskelig å komme inn på, men han gravde mye på egen hånd. Han møtte folk som kjente det kriminelle miljøet og som kanskje stod i fare for å havne i miljøet.

– Noen får utfordringene til å høres ut som noen Holmlia-gutter som har tråkka litt skjevt, men det er større en dette. Det var jo en grunn til at de kunne bygge seg opp. Albansk mafia i ryggen var deres sterkeste kort. Kriminaliteten blir mer internasjonal, beskriver Økland videre og erkjenner at han tenker mye på hvordan det kommer til å utvikle seg fremover.

– Jeg tror vi kommer til å se en utvikling. Hva er det kapitalismen gjør? Jo, den perfeksjonerer et system som allerede fungerer. Dette grubler jeg mye på. Rett og slett fordi kriminaliteten også blir mer internasjonal. Jeg tror ikke at Young Bloods slutter å være kriminelle selv om man legaliserer cannabis. De slutter ikke med denne omsetningen for så å få seg en vanlig jobb. Så hvor går grensen? spør Økland.

– Skal vi legaliserer alt da? Kokain? MDMA? Da blir det kamp om å distribuere kokain i stedet. Men dette er ingen quickfix, og jeg kjører ikke noe korstog om dette temaet, legger han raskt til.

Costa del Sol blir kalt Costa del Krim

I den siste boken hans følges trafikken fra produsent til distributør, til lokalsalg i Oslo. Mange tenker at man kjøper cannabis fra en kompis eller bekjent. Det var ikke før Økland reiste til Spania, at han forstod hvordan et brutalt gjengmiljø kan vokse frem i fredelige Norge. Dette er mye større enn et lokalt Oslo øst-problem.

I følge Kripos' narkotikastatistikk for 2018 er det til sammen beslaglagt, av hasj, marihuana og cannabisplanter, litt over tre tonn, fordelt på om lag 13.587 beslag. Tallene på beslag er omtrent uendret sammenliknet med 2017, men det er gjort flere store hasjbeslag, og de beslaglagte mengdene er blant de største noen sinne.

I 2018 var Økland på ferie i Sør-Spania. Han var ferdig med manuset til «Operasjon Gamma», og Aschehoug hadde nettopp godkjent manuset. Nå var det ferie.

– Jeg satt en kveld og speidet utover sjøen, og lurte på hvor mange som smuglet denne natten. Mellom Marokko og Sør-Spania går nemlig Europas viktigste smuglerrute for hasj, og hasjen som selges i Oslos gater, kommer herfra. Da slo det meg at jeg ikke hadde skrevet om dette i boken, bare tenkt.

Økland ringte redaktøren og meddelte at han trengte en uke til. Dette var avgjørende for å forstå gjengkriminaliteten i Oslo. Han visste at langs den spanske kysten finnes mafiavirksomhet som har kontroll over lokale innbyggere.

– I Puerto Banús, luksusbyen ved Malaga, er verdier syltet ned i luksusyachter. Mafiaen kontrollerer narkotikatrafikken i Europa og samarbeider med lokale gjenger. Hasjen ender hos gjenger som Young Bloods i Oslo, sier Økland.

– Jeg hadde en tolk, som jeg kjente fra før, deretter satt jeg hele natten og skrev. Jeg visste at jeg måtte få med dette i boken. Vi pløyde aviser og alt som var skrevet om smugling og narko-ruter. Dette ga grunnlaget for det siste kapittelet i boka, legger Økland til.

Hasjen produseres i Marokko

«Fattigmannskriminalitet», med dette mener han at de som produserer er fattige, og de som selger på gata i Norge er fattige, mellomleddet tjener penger, og er ikke borti varen. Derfor er de vanskelig å ta, påpeker Økland og legger til at hele poenget er å få tatt bakmenn.

– Her er stråselskaper og hvitvasking, fortsetter Økland.

Gibraltar har en strategisk plassering i det smale sundet mellom Europa og Afrika. Hurtiggående mørke speedbåter som vanskelig lar seg oppdage i nattemørket, fyller opp båten med om lag 1 tonn med hasj til en gateverdi på mer enn 100 millioner kroner. Med 60 til 70 knop er de over Middelhavet på en halvtime.

– Kapteinen på en smuglerbåt kan tjene 6-700.000 kroner på en overfart, noe som tilsvarer 10-15 årslønner for en marokkansk arbeider.

Blant verdensberømte turistattraksjoner, landemerker og toppaktiviteter i den lille byen La Linea de la Concepcion, i provinsen Cádiz i Andalucia, stedet der alle nordmenn parkerer når de skal gå opp Gibraltar, kommer mesteparten av hasjen som røykes i Europa.

– Her er det mye gjenger og høy arbeidsledighet. Her er lassing og lossing, og så gjemmes cannabisen i safehouses. Disse mellommennene er igjen kjøpt og betalt av mafia. Både russisk, albansk og italiensk.

– Det er gjerne noen illegale flykninger om bord i båtene, som har prisen å frakte narkotikaen til gjengene. Men narkotikaen droppes også i havet, for senere å bli plukket opp av lokale fiskebåter ved hjelp av GPS.

– Dette skjer jo fordi det er et marked for det, legger Økland til.

Avledningsmanøver

– En dag drysset det aske ned på terrassen, jeg tenkte som de fleste at dette var nok en skogbrann.

Brannen førte til at 400 mennesker måtte evakueres fra boligene sine, deriblant en 94 år gammel kvinne. Ordfører Mario Jumenéz i Manila var i følge Økland av en annen oppfatning enn at dette var en av skogbrannene som skyldes en varm sommer.

– I et intervju med lokalavisen mente Jumenéz at narkotikasmuglere stod bak brannen, og at dette var en avledningsmanøver, forteller Økland og legger videre til at politiet hadde det travelt med å sikre området. Slik fikk smuglerne fritt leide.

– Det er tunge aktører som trekker i trådene bak, og det er nøye organisert.

– Gjengene i La Linea bruker ofte tre biler, forteller Økland. I den ene bilen sitter speidere som holder utkikk etter politiet, og i den andre bilen er narkotikaen oppbevart. Den siste bilen blir brukt til å renne politibiler i senk.

Økland forteller videre at narkotikaen fraktes til depoter, deretter distribueres den videre til hele Europa, og til Norge via Nederland.

– 80 prosent av all hasjen som røykes i Europa smugles fra Marokko, til den lille spanske byen La Linea de la Concepcion. Det utgjør mer enn 3000 tonn i året, og spansk politi tar om lag 10 prosent.

– Menneskesmugling går hånd i hånd med cannabissmugling. For flyktningene er det en vanlig betalingsmåte å avlevere narkotikaen. Det er billetten og dette styres av mafiaen, sier Økland.

– Mange tenker at de kjøper hasj av en kompis eller bekjent, men dette er en distribusjonskjede der de store selger til de små, og ledere har aldri har kontakt med selve stoffet.

Gjennom ferieparadiset

Økland har gjort et sirlig arbeid for å kartlegge internasjonal narkotikasmugling og trekker frem tallene som viser at 80 prosent av hasjen som selges i Norge kommer fra Sør-Spania, der antallet narkotikarelaterte drap har doblet seg de siste årene. Det er en kamp om de lukrative rutene for å få solgt varene til brukere, og sentralt i alt dette står den albanske mafiaen.

– Albansk mafia har vokst frem etter det gamle kommunistregimet i Albania, som kollapset i 1990. Den ble sterkere under Kosovo-konflikten i 1996-1999, forteller han og legger til at han har studert mye av kompleksiteten i mafiavirksomhet opp gjennom årene. Kosovo-albanere, eksempelvis, som under krigen smuglet våpen. Der bygget de kompetansen sin, og de er sammensveiset og stolte av hvor de kommer fra, sier han.

Videre sier han at de bygger opp multietniske gategjenger som selger narkotika på gatehjørner og skoler. De opererer som små selvstyrte celler, med tette lojalitetsbånd. Det finnes albanske mafiagrupperinger i hele verden, og de driver med alt fra narkotika og svindel, til våpensmugling og menneskesmugling. De har Balkan som fristed, men de styres ikke fra Balkan, slik den sicilianske og napolitanske mafiaen styres fra Italia.

I et innlegg i VG refererer Økland blant annet til et intervju med dansk TV2 der kriminalkommisær Steen Honoré har sagt at: «De stærkeste og mest infame kriminelle i Europa er albanere.» Den britiske politiorganisasjonen National Crime Agency skriver i en rapport at albansk mafia har overtatt store deler av narkotikasalget i Storbritannia.

– I Spania blir situasjonen stadig verre, hvor det den siste tiden har vært skytinger og drap. I fjor beslagla spansk politi ni tonn kokain på én forsending fra Colombia, det var historiens største enkeltbeslag i Spania, opplyser Økland.

Videre forteller han at de fant seks tonn kokain i en lagerbygning, etter at en hær med sivile politifolk stormet bygningen. Beslagene var verdt flere milliarder kroner.

– Mange blir overrasket

Økland viser til «Operasjon Hubris» her i Norge, som ble startet av Kripos våren 2018. Etterforskningene i operasjonen er rettet mot organiserte kriminelle nettverk som står bak innførsler av betydelige kvantum narkotika til Norge. I følge Kripos oppholder bakmennene i saken seg utenlands, og at de derfra samarbeider tett med organiserte kriminelle i Norge, Sverige og Danmark.

Gjennom operasjonen avdekket Kripos et dansk innførselsledd som leverte svært store mengder narkotika til flere kriminelle aktører i Norge. Det ble i denne første fasen av operasjonen beslaglagt blant annet rundt 2,5 tonn hasj i Norge og Danmark.

– Dansk politi beslagla hasj på 2,2 tonn hjemme hos en 70 år gammel mann på Sjælland. Han ble siktet for å ha oppbevart hasjen for videresalg og for å ha overdratt 240 kilo til en mann som skulle smugle hasjen til Norge. Noen uker etterpå, den 10. juli, kunne Oslo-politiet opplyse at de hadde beslaglagt 270 kilo cannabis i juni. Totalt beslagla politiet og Kripos i samarbeid med dansk politi cannabis for en gateverdi på 300-500 millioner kroner, forteller Økland.

Etter Kripos' oppfatning ble en betydelig og viktig innførselsåre for narkotika til Norge dermed avdekket, hvor det hadde vært jevnlige leveranser av narkotika over tid, fram til politiet aksjonerte.

– Mange blir overrasket når jeg forteller hvordan det egentlig henger sammen. Og som kjøper har man et ansvar. Selv om jeg ikke ønsker å moralisere over nordmenns hasjvaner, mener jeg at det er viktig å snakke om at man bidrar til å opprettholde en illegal industri, som «bare» i Oslo har endt med skyting og kidnapping.

Det handler mye om kunnskap og etterretning, og narkotika må bekjempes både lokalt og internasjonalt.

– Skal man klare å løse gjengutfordringene i Oslo, må gjengenes tilgang til narkotika strupes, og internasjonal mafia må bekjempes. Min teori er at det vi ser på Holmlia er en konsekvens av narkotikakrigen som foregår i Europa.

– Min oppgave var først og fremst å dokumentere det jeg så, og jeg skal selvsagt være forsiktig med å gjøre meg til politiekspert. Like fullt mener jeg at Young Bloods ikke kan tas på samme måte som B-gjengen, og jeg mener man må forstå albansk kultur hvis man skal forstå Young Bloods, sier Økland.

– De lokale utfordringene krever en internasjonal forståelse. Og det må jobbes mer på tvers, mener Økland, som videre trekker inn at det må jobbes systematisk med blant annet skattemyndigheter og NAV. Europol. Interpol.

– Man må gå etter pengene, og det må jobbes med etterretning. Tollvesen har hatt store problemer, det er ikke nok folk. Hva hjelper det å ta en løpegutt på Tøyen hvis det ramler inn hasj på grensa, sier Økland.

Kjøpere i Oslo vest

– Det er ingen gategjenger i Oslo vest, men det er mange kjøpere. Det er her pengene er. I det siste har vi sett flere ran i vest, dette begått av unge gutter som tiltrekkes ransutbytter med verdi. I tillegg får ikke en del foreldre med seg at deres perfekte unger, som ikke gjør noe galt, sitter hjemme og røyker cannabis mens foreldrene sitter på hytta på Tjøme eller Geilo, sier han.

Økland mener at cannabisbruk ofte diskuteres på feil premisser, man glemmer det etiske. Det faktum at man er med på å finansiere en illegal bransje med mye lidelse.

I tillegg diskuteres det mange forebyggende tiltak for ungdom i Oslo, men det nytter ikke å bygge fritidsklubber mot albansk mafia. Dette er et helt annet kaliber, understreker Økland.

– Det er fattigdomsproblematikk her i Oslo, og det bør ikke undervurderes. Her ligger nok også nøkkelen til å lykkes, mener han. I tillegg mener Økland at folk må bry seg om hva som skjer i eget nabolag.

– Byen er veldig delt, og jeg tror ikke det er bra, sier Økland avslutningsvis. Han legger til at for å skape gode endringer trenger vi verdien av arbeidsplasser. Han mener dette skaper den gode byen, det å få folk i arbeid. Det må satses på næringsutvikling i nærmiljøer, det er hans tese.

– Få folk i skikkelig arbeid, det gir en god fremtid, avslutter forfatteren.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...