Akersposten Media

Akersposten

– Jeg vil heller gi barna en 50-lapp hver, som jeg har jobbet for. Det ligger mye stolthet i det.

Mikael Ali. Arkivfoto

– Jeg ønsker å bli anerkjent for noe annet enn at jeg var i en gjeng, erkjenner Mikael Ali (40).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 21.02.2020 kl 13:04

OSLO: Mikael Ali har de siste årene åpent fortalt om sin brutale fortid i media. Historien med rus og voldsdyrking vitner om en livsførsel som eksisterte av å skape frykt. Han blir fremdeles innhentet av mareritt, og har flere ganger vurdert å melde seg for handlinger han aldri er blitt tatt eller dømt for.

Han tenkte aldri. Bare var. Med sine 187 centimeter og 150 kilo, nådeløshet og sinne lå det alvorlig med kraft bak et hvert knyttneveslag. Han var en voldsutøver uten impulskontroll.

– Å skape fred med den fortiden er en langvarig forpliktelse, meddeler 40-åringen som engasjerer seg for å få unge mennesker ut av kriminalitet og rus. Ali er en etterspurt foredragsholder, og han er mye brukt i det politiske sporet.

Baksiden av kriminalitet er brutal, det er velknadd og kjent. Ali mener det er en sammenheng mellom medievold og gutters voldsforståelse, og ønsker derfor mer fokus på det livet som kommer etter soning.

– Livet i fengselet blir en vane. Betjentene låser opp, og låser døren bak deg. Hver dag. Hver uke. Uke etter uke. En dag skal alle som soner en dom i fengsel, ut igjen.

Domfelte skal en dag bli noens nabo. Hvert år slipper omlag 10.000 mennesker ut fra fengsel. Noen har bare sonet noen uker eller måneder, andre har hatt forvaringsdommer over flere år. Selv om god tilbakeføring er et politisk mål for alle som har sonet ferdig straffen sin, står personen det gjelder med fengselsporten i ryggen. Derfra må de selv ta riktige valg.

En del av dem som slipper ut av fengsel, mestrer livet på utsiden. Disse har som regel jobb og et godt nettverk. Men det er de færreste.

– Når du har sonet ferdig, får du med deg eiendelene dine i en pose. Noen hundrelapper i lommen, og så må du klare deg selv, meddeler Ali.

Etter soning venter en rekke utfordringene. Skaffe seg penger og et sted å bo. Helst også et nytt, lovlydig nettverk. Få orden på psyken. Og så kommer brevene fra Statens innkrevingssentral. Ofte er det milliongjeld. Bøter, erstatningskrav og krav fra namsmannen. Det er mye å ordne.

– Mange av de jeg møter på i dag, er opptatt av gjengmiljøet, hvordan var hierarkiet. Miljøet. Men livet etter soning er knallhardt. Jeg har vært kriminell, og det fascinerer åpenbart mange, men jeg ønsker å gjøre meg bemerket for andre ting. Det er ingen romantikk i voldelighet, kriminalitet eller fengselsdom.

Leve med samvittigheten

Ali har smerter i kroppen, grunnet skader på sener og senefester etter steroidebruk. Jaget etter styrke og større kropp fikk en høy pris med bivirkninger som varierer fra smerter, til livstruende skader og sykdommer. Ali fikk også diabetes på grunn av livsførselen. I tillegg skal kroppen lære seg å senke garden, mens demonene fra alt man har forvoldt innhenter sinnet.

– De psykiske ringvirkningene snakkes det altfor lite om. Men dette er noen av konsekvensene.

Ali bekrefter at det var mye penger i omløp under tiden med som kriminell. Det er også en form for rus. Tilgangen på damer, narkotika og makt. Så kommer det viktige samholdet og brorskapet. Han forstår at unge mennesker som faller utenfor samfunnets forventede normer, lett havner inn i kriminelle miljøer.

– Men du skal leve med samvittigheten etterpå. All smerte og skuffelse jeg har påført andre. Søken etter tilgivelse, ikke bare fra andre, men det å kunne tilgi meg selv.

– Med to barn, og ønske om jobb som ikke er der, går det hardt utover håpløsheten. Gjelda vokser, og du føler at du sitter fast. Når du da har lav mestringsfølelse etter flere år i fengsel, har du lite å på og det skal lite til før du er tilbake i det gamle sporet.

– Hvordan føre en vanlig samtale med folk som ikke innebar vold, drap og narkotikasmugling?

Reddet av legen

Etter løslatelsen i 2012 isolerte han seg, og erfarte at et liv utenfor kriminalitet og rus var vanskeligere enn først antatt. Det å tilpasse seg samfunnets normer er vanskelig. Det å kunne være sosial med andre mennesker var utfordrende.

– Det tok lang tid før jeg innså at jeg trengte hjelp av andre for å få livet på rett kjøl. Jeg prøvde og feilet flere ganger selv, sier Ali.

Redningen ble fastlegen som Ali hadde gått til i flere år. De ble enige om at han to ganger i uka skulle levere urinprøver for å bevise for seg selv og andre at han kunne slutte med narkotika.

Samtidig oppsøkte han Alternativ til Vold i Bærum, for å få kontroll på sin egen voldsbruk og temperament. Time etter time, dag etter dag, hadde Mikael dype samtaler med psykologen Cecilie Koflaath Larsen, som har jobbet pro-bono med Mikael i 10 år.

30. mai i 2008 satt Mikael på et kontor sammen med forsvareren sin. De ventet på at Oslo Tingrett skulle komme frem til en avgjørelse. Han ble frifunnet for et drapsforsøk.

– Mens jeg satt 13 måneder i varetekt, fire måneder i isolat, begynte jeg å tenke over hva jeg hadde gjort med livet mitt. Jeg fikk kontakt med den indre stemmen min som spurte hva jeg holdt på med. Hva vil jeg videre med livet mitt.

Mikael Ali ble dømt til å betale nærmere 200 000 kroner erstatning. Etter soning ventet bidragsgjeld. Erstatning. Bøter Statens Innkrevingssentral.

– Mange domfelte havner i en gjeld de aldri vil ha en sjanse til komme ut av.

– Det er en ond sirkel. Og så øker rentene, legger han til.

– Var fristet til å ta oppdrag

Ali har ved flere anledninger etter løslatelsen blitt forespurt om å kreve inn penger.

– Min styrke da er at jeg husker så godt hvordan jeg var som person i alt det negative, selv om det var brorskap og samhold. Jeg vil heller gi barna en 50-lapp hver, som jeg har jobbet for. Det ligger mye stolthet i dette.

Skatteetaten og sørger for innkreving, tvangsinnkreving og regnskapsføring i saker fra Politiet. «Det finnes alltid en løsning» lyder ordene som møter deg i det du logger inn på hjemmesiden.

Noe kan være erstatninger, noe er bøter. Noe er kredittkortgjeld. Gjeldstyngden er ofte stor.

Ubetalte erstatninger, bøter, høye forbrukslån og kredittkortgjeld som bare vokser. Han ber myndighetene ta grep for at fengselsinnsatte skal klare å kvitte seg med gjeld.

Han er ikke alene om å ha høy gjeld. Åtte av ti innsatte har gjeld, viser en undersøkelse fra SSB om innsattes levekår fra 2014, av Matthias Killengreen Revold. De innsatte har sjelden bolig- og billån, men stor forbruksgjeld. I tillegg har mange av dem svart gjeld etter et langt liv med kriminalitet.

– Gjeldsproblemer er utbredt blant innsatte, og spesielt hos de som har sittet noen runder. Jeg prøvde å legge planer for livet mitt mens jeg jobbet meg ut av russug og alle tankene om livet jeg førte. Jeg var ikke alene med drømmen om et lovlydig og ryddig liv, men gjeldsproblemene er overveldende og kan være roten til at det rakner for noen.

– Høy gjeld fører ofte, ifølge Ali, tilbake til kriminalitet og rus.

Han mener myndighetene ikke gjør nok for å hjelpe domfelte med gjeldsproblemene sine. Han påpeker at kriminalitet koster det norske samfunnet flere hundre milliarder i året.

– Det jobbes mye med gjeldsproblematikk for innsatte og domfelte hos for eksempel Røde Kors Nettverk Etter Soning og stiftelsen Ungdom mot, opplyser Kommunikasjonsdirektør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Ann Kristin Salbuvik.

Sentralen gir seg ikke

– Jeg kan ikke hjelpe deg før du har en inntekt, var svaret Ali fikk fra en kommunal rådgiver. Tilbake i 2012 lå gjelden spredt over et mangfold av fordringshavere som ville ha kravet sitt innfridd. Uten jobb og med store hull i cv’en, søkte han sosialstønad. Han fikk innvilget 5.200 kroner til livsopphold.

Livsopphold er det beløpet du minimum skal sitte igjen med av inntekten etter at dine faste boutgifter er betalt og man er trukket i lønn/trygd/skattepenger til gode. I satsene er det beregnet inn utgiftene man har til mat og drikke, klær og sko, strøm og fyring, helse, hygiene, telefon, avis, TV-lisens, reiser, dagligvarer og møbler. Livsoppholdssatsen er i dag 8.874 kroner for enslige, opplyser SI.

Ali blir fremdeles oppringt, både fra skjult nummer og kjente. Det er inkassokrav, betalingsoppfordringer og utleggstrekk. Det innebærer nye brev med dokumentasjon på inntekter, og utgifter til livsopphold.

– Statens Innkrevingssentral gir seg aldri, og Kemneren følger helt til graven.

– Jeg sier ikke at vi ikke bør betale, men det blir mye som henger over oss. Det er telefoner på fredager, mail på lørdager. Man får ikke fri fra kravene. Og når man ikke har jobb, eller får jobb, forsvinner ikke gjelden. Den bare vokser. Når jeg satt inne var jeg uten inntekt, og fikk ikke betalt barnebidrag.

– Som domfelt har man ikke inntekt før man har en jobb, og det er mange jobber som glipper når man har sittet i fengsel. Men jobb er en viktig del av å lykkes i samfunnet. Med jobb får man en normal døgnrytme, og kontakt med lovlydige folk. Så må man selv ta jobben alvorlig og møte hver dag til tiden.

Ali forstår at en arbeidsgiver tar en risiko ved å ansette løslatte. Men noen må gi en reell mulighet til et normalt liv, sier han avslutningsvis og ber byrådet i Oslo ta større ansvar for god samhandling mellom de ulike tjenestene slik at unge gutter blir fulgt opp, får seg jobb, utdanning og oppfølging.

Innkreving og kartlegging:

– Statens Innkrevingssentral krevde i 2019 inn cirka 5,1 milliarder kroner.

Statens innkrevingssentral (SI) er underlagt Skatteetaten, og krever inn en rekke kravtyper på vegne av det offentlige, samt erstatning tilkjent private etter dom i straffesak eller i sivil sak på grunn av en straffbar handling som krenker liv, helse eller frihet.

– Hoveddelen av kravene som SI krever inn, er krav som grunner seg på straffbar handling. Dette kan være både bøter, inndragningskrav, erstatning eller saksomkostninger. Andre krav som SI krever inn, er studielån, NRK-lisens og forsinkelsesgebyr ved for sent innlevert regnskap til Regnskapsregisteret. I tillegg krever SI inn en rekke overtredelsesgebyr, tvangsmulkter og andre krav som er ilagt av offentlige etater, sier seksjonssjef for juridisk stab i divisjon innkreving i Skatteetaten, Stian Solheim.

Om skyldner kan få ettergitt gjeld og eventuelt hvor mye som kan ettergis, vil avhenge både av hvilken gjeld skyldner har, og hvilken mulighet skyldner har til å innfri gjelden.

– For eksempel har SI ikke anledning til å ettergi bøter, fordi dette er en straff. Straff kan kun benådes av Kongen. SI-forskriften § 1 angir hvilke krav som innkreves av SI. Forskriften § 4 lister opp de kravtyper som ikke kan ettergis i medhold av SI-loven § 8.

For krav der SI har hjemmel til å ettergi kravet vil vi foreta en vurdering av skyldners situasjon opp mot de hjemlene vi har til å ettergi kravet, se for eksempel SI-loven § 8 og utdanningsstøtteloven § 14 med forskrifter.

– Når vi foretar en vurdering av ettergivelse, vil vi vektlegge flere momenter, som for eksempel hvilken type gjeld det er, hvor gammel og stor gjelden er, hvilken betjeningsevne skyldner har nå og om det er sannsynlig at denne betjeningsevnen endrer seg frem i tid.

SI opplyser om at skyldner har mulighet til å søke om gjeldsordning. SI har mulighet til å delta i frivillig og tvungen gjeldsordning etter gjeldsordningsloven for alle offentlige krav, unntatt bøter, så fremt det ikke er avtalt en annen arbeidsfordeling med den som eier kravet.

Om gjelden blir foreldet eller ikke avhenger av hvilken type gjeld det er. For bøter og inndragningskrav gir straffeloven en absolutt foreldelsesfrist. For andre krav følger disse som hovedregel foreldelsesloven. Foreldelsen kan da avbrytes, ved for eksempel en utleggsforretning, slik at foreldelsen av kravet utsettes og kravet kan kreves inn over lengre tid enn det i utgangspunktet var adgang til.

Kartlegging:

I Kriminalomsorgen kartlegges gjeldsproblemer i et system som heter BRIK (Behovs- og ressurskartlegging i kriminalomsorgen) der det er et eget avsnitt med spørsmål om gjeldsproblematikk.

– Det er alltid noen som ikke ønsker, eller får muligheten, til å gå gjennom en BRIK-kartlegging. Men økonomiske vansker og gjeld alltid er tema. Både strukturerte og ikke-strukturerte samtaler mellom kriminalomsorgens ansatte og de innsatte eller domfelte, tar opp dette.

Salbuvik opplyser at temaer som bolig, utdannelse, rusbehandling og gjeldsproblemer blir tatt opp i BRIK eller i andre sammenhenger under straffegjennomføringen. Hver av disse faktorene kan bidra til at man er bedre i stand til å håndtere gjeld, men selvsagt uten at det er en garanti for å få løst problemene.

– Etter endt soning har ikke Kriminalomsorgen lenger ansvar for oppfølging av den innsatte eller domfelte, men det skal gjøres et forsøk på å igangsette en prosess som kan lette på gjeldsbyrden, eventuelt gjennom et tilbud om gjenopprettende prosess der partene kan komme til overenstemmelse om en løsning.

Flere steder i kriminalomsorgen tilbys det også kurs under straffegjennomføringen i håndtering av økonomiske problemer, og det er mulig å legge kontakt mellom den innsatte eller domfelte og instanser som driver med gjeldsrådgivning. Til slutt skal kriminalomsorgen prøve å etablere kontakt mellom vedkommende og en frivillig eller ideell organisasjon som kan bistå med gjeldende problematikk.

Gjeldsrådgivning er et ansvar som ligger hos kommunene, de har rådgivere som bistår personer med økonomiske vanskeligheter.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...