Akersposten Media

Akersposten

– Jeg var klar over at jeg stakk hånden inn i et vepsebol

Helge Simonnes, mangeårig Røa-beboer og Vårt Land-redaktør gjennom 25 år. Nå har han skrevet boken "Kampen om korset i politikken", hvor han analyserer blant andre Trump, Listhaug og Hareide. Foto: Fredrik Eckhoff

– Jeg mener at religionen blir kidnappet til et formål som jeg ikke ser at kristne bør slutte opp om, sier journalisten, redaktøren og forfatteren Helge Simonnes, som har skrevet en bok som har skapt reaksjoner.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2019 kl 16:40

RØA: «Hovedsaken i denne boken handler ikke om det er rett for KrF å samarbeide til venstre eller høyre i politikken, men hvor galt det kan bli når religiøse instinkter får for stor plass og betydning. Jeg er spesielt opptatt av å beskrive hvordan maktpolitikere kan kidnappe religion til sitt formål, og hvor ukritisk troende velgere kan respondere når slike frierier legges ut.»

Utdraget er hentet fra forordet i Helge Simonnes’ ferske bok, «Kampen om korset i politikken». Røa-mannen, tidligere Vårt Land-redaktøn gjennom 25 år, sier til Akersposten at det var da Donald Trump ble valgt til president, ideen om bok dukket opp.

– Jeg så hvordan Trump la opp sin valgkamp og hvordan han spilte på å få støtte fra kristenfolket og patriotiske amerikanere. Så begynte jeg å lete, og jeg så at det ikke var bare i USA, men også for eksempel i Brasil og i europeiske land som Ungarn og Polen eksempler på ellers sekulære politikere som bruker et religiøst vokabular. Vil man fremme patriotisme, er åndelig retorikk svært virkningsfull.

– Jeg mener at religionen blir kidnappet til et formål som jeg ikke ser at kristne bør slutte opp om, sier Simonnes og viser til at rundt 80 prosent av de evangelikale kristne ga sin støtte til Trump ved presidentvalget i 2016.

Han understreker at han ser store forskjeller på Frp’s Sylvi Listhaug og president Trump, men at det fins likheter i at de spiller på de samme mekanismene.

Teologisk splittelse

I boken har den tidligere sjefredaktøren, nå blant annet kommentator i Dagsavisen, tatt for seg splittelsen i Kristelig Folkeparti før og etter Knut Arild Hareides røde veivalg. Han har også sett på den langvarige konflikten mellom Hareide og Frp’s Sylvi Listhaug. Simonnes beskriver hvordan to motstridende holdninger til teologi og politikk ble en brannbombe for KrF.

KrFs problem er, ifølge forfatteren, ikke de politiske fargevalgene, men at ledelsen ikke har forstått alvoret i den teologiske splittelsen og polariseringen i Norge. Han mener at forsøkene på å forklare hva kristendemokratisk politikk er, har mislykkes, og partiet har mistet en stor gruppe potensielle velgere. I mange kristne miljøer er det fortsatt en oppfatning at «Guds ord må styre politikken».

– Vil advare

Simonnes mener at Trump og Listhaug har noe felles i måten de bruker religion i sin politiske retorikk.

– Når Listhaug snakker om «norske, kristne verdier» i en innvandringskritisk sammenheng, er jeg spesielt var på denne «Gud er på parti med oss-« holdningen. Hun uttalte også at «Hareide sleiker imamer oppetter ryggen». Når man sier slikt om en KrF-leder, spiller man på religiøse motsetninger, sier han.

– Jeg ønsker å be folk være på vakt når politikere bruker åndelige retorikk. Jeg ønsker at de som gjør det skal bli avslørt. Jeg mener at Listhaug gjør dette, sier han.

– Jeg vil advare, fortelle lesere at her må man være på vakt og være kritisk. Og jeg vil advare kirken og samfunnet om at politikere kommer til dekket bord, både i en del kristne miljøer og hos folk som ikke går så mye i kirken, men som har «sin barnetro». Den siste gruppen er kanskje enda mer mottakelig for denne type budskap, sier Simonnes.

Reaksjoner

Reaksjonene på boken har ikke uteblitt. Han har fått ros og ris fra mange kanter. « Men for en bok det er blitt,» og «Sjelden har jeg lest en bok som viser så mye detaljkunnskap», skriver Fædrelandsvennen, mens NRK har lagt boken inn i listen sin over anbefalte bøker denne høsten.

Samtidig har det også kommet negative reaksjoner, både fra anmeldere og i kommentarfeltene. «Simonnes verkar nevrotisk opphengd i Sylvi Listhaug,» skriver for eksempel Dag og Tid, mens andre mener at forfatteren skriver for mye om seg selv.

– Det siste har vært et bevisst valg som forlagsredaktøren og jeg har diskutert mye, sier han.

Simonnes understreker at mange KrF’ere har sansen for Listhaugs direkte ordbruk.

– Mange i KrF mener at jeg tar feil i forhold til Listhaug. Men denne prosessen i KrF begynte egentlig mange år tidligere, med klare fighter mellom Listhaug og Hareide. Mange mente hun snakket rett fra leveren, og at Hareide var for veik. Den splittelsen prøver jeg å beskrive, sier han.

Litt utover nattesøvnen

Helt overrasket er han ikke over de sterke reaksjonene. Både Trump, Listhaug og KrF-splittelsen i fjor høst har fått mye oppmerksomhet, og debatten har gått høyt.

– Jeg var klar over at jeg stakk hånden inn i et vepsebol, sier han.

– Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har fått så mye kjeft, men heldigvis også en del ros. Jeg innrømmer glatt at det går inn på meg når folk blir sinte og kommer med sterke utfall. Jeg må trene meg på å se at det også er masse fint som er skrevet om boka, sier han. – Det er mange veldig sterke følelser og reaksjoner, særlig på sosiale medier, der ting gjerne blir litt sterkere. Men man har jo ikke tid til å svare på alt. Det kan være ubehagelig og gi litt dårlig nattesøvn.

– Men jeg har en enorm glede av å formidle. Jeg tar sikkert feil i noen av mine analyser, men lærer av å snakke med folk! smiler Helge Simonnes.

Nå legger han ut på en runde med foredrag, hvor temaet er «God Bless America – fake news som banet vei for Donald Trump til Det hvite hus». Her kommer Røa-mannen helt sikkert også til å trekke paralleller til norsk politikk.

Det første foredraget er allerede tirsdag 20. august kl. 10 på Deichmanske bibliotek på Majorstuen. Foredraget er gratis, men man må melde seg på. Se mer her.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...