– Jeg var en voldsutøver uten impulskontroll. Jeg var brutal og villig til å gå langt.

Mikael Ali: – Det er ingen lykkelig slutt på gjenglivet. Du blir ikke sittende et sted i utlandet med masse penger. Foto: Hanne-Karine Sperre

– Vi fikk henvendelser fra faste folk i Oslo vest, det var kokain det gikk i, og så møttes vi på et av de mer fasjonable spisestedene i Vestre Aker. Der byttet sedler og narkotika hender, forteller Mikael Ali, tidligere Young Guns-medlem og dømt for grov vold og narkotikaforbrytelser flere ganger.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2018 kl 10:08

OSLO: Oslo vest, store kvanta med narkotika er i omløp. Kriminelle gjenger og enkeltindivider tjener millioner på salget. Det går en lysløype av depoter gjennom vestkantens gater, fra Frogner til Majorstuen og videre vestover. Det sentralstimulerende stoffet fra bladene på kokabusken, med dets kortvarige og oppkvikkende rus.

– Vi fikk henvendelser fra faste folk i Oslo vest, det var kokain det gikk i, og så møttes vi på et av de mer fasjonable spisestedene i Vestre Aker. Der byttet sedler og narkotika hender. Vi festa ofte sammen, og var en del ute på middag, noe som var vanlig, forteller Mikael Ali.

Det tidligere medlemmet av gjengen Young Guns har krevd inn store summer narkotikagjeld, og forvoldt mye brutal vold.

– Ingen konsekvens

Rusmisbruk blant ungdom er en sammensatt problemstilling. Det finnes utfordringer knyttet til alkoholbruk, men det er også en økende bekymring for omsetning og bruk av illegale rusmidler. Ungdommer med gode karakterer, fra ressurssterke hjem og med gode forutsetninger er godtt representert, sammen med ungdommer som befinner seg midt i mellom disse motpolene. Ungdommer som bruker rusmidler har ulik bakgrunn, etnisitet og sosioøkonomisk status.

– Under min tid, når unge fra Holmenkollen, Ullern og andre ressurssterke miljøer, ble tatt av politiet, i en aller annen setting, eller når mor eller far oppdaget narkotikaforbruket, opplevde vi mye tysting mot oss. Det var vel for at den aktuelle familien skulle bevare fasaden, forteller Mikael.

Familien kunne deretter sende ungdommen til utlandet for å få dem bort fra miljøet, fordi de hadde ressursene til det. Men denne ressursen gjelder ikke alle familier.

– Når mor og far hele tiden har penger til å dekke gjelda, har det ingen konsekvens for ungdommen, og behovet for narkotika er fremdeles til stede hos de unge. Det går galt til slutt, sier han.

– Jeg forstår godt at familier vil hjelpe barna side, når de har økonomi til dette, men like fullt blir ikke problemene bare borte, fortsetter han.

– Har du et narkoproblem, har du et narkoproblem, det er den samme gifta enten du er fra Holmenkollen, Lysaker eller Grorud. Men ressurssterke familier kan blant annet betale for ødelagte tenner som resultat av narkotikaforbruk, ved å fikse nye fasetter, men psyken kan du ikke kjøpe deg ut av, sier Ali.

Alltid på høyden?

Tidligere har det vært skrevet om at kokain tradisjonelt for eksempel assosieres med finansbransjen og er finansakrobaters foretrukne dop, både profilerte finanstopper og kjendiser, men også personer med lavere inntekt tyr til hvitt pulver for å komme seg gjennom arbeidsdagen, eller for å føle seg som kongen av universet. Også personer helt ned i skolealder.

Å hele tiden være på topp, og prestere mest mulig. Å vise svakhet er et nederlag. For å klare å holde det gående, tyr mange til kokain, amfetamin og alkohol. En mester i alt, og alltid på høyden.

– Virksomheten vår var hovedsakelig narkotika. Store partier med stoff som selges videre, selv om vi hadde mye på gang samtidig. Jeg drev blant annet med torpedovirksomhet. Det er mye kokain i omløp i Oslo vest, understreker Mikael Ali.

Medaljen har baksider.

– De forvalter mye penger, det er også skjebner de holder i sine hender, sier Mikael Ali.

– Flere setter seg i gjeld til kriminelle miljøer, og en dag er gjelden overveldende. I dette ligger grov vold som en potensiell konsekvens hvis du ikke gjør opp, forteller han.

Det ryker fra to varme kopper. Vi sitter på en kafé, omringet av summende stemmer, en kaffemaskin og myke toner ut av to Klipsch-høyttalere i eik. Det er dialog. Om å løfte blikket ut over tradisjonelle miljøer, og se på flere aldersgrupper og flere sosiale lag, for å omfavne utfordringene innen bekjempelse av narkotika. Det er nesten ingen mulighet for at politiet skal klare dette alene. Flere trygge voksne og foreldre må på banen.

Narkogjeld

Klasseskillet kommer også inn her. Den markante grensen mellom fattig og rik. Unge gutter og jenter kriter narkotika til eget forbruk, hos kriminelle gjenger. De betaler gjelden, men innhentes stadig av ny, når avhengigheten til euforien i kokain har tatt bolig i kroppen.

Det som er så ekstremt avhengighetsskapende, trenger ikke oppsøkende salg.

– I kretser med god økonomi, kan de unge be foreldrene om hjelp til å betale narkotikagjelden. Noen gir bort tv, iP.ad, klokker, smykker og dyre telefoner som betaling. Men de unge kriter kontinuerlig, og setter seg deretter i stadig ny gjeld. De betaler noe, men kriter igjen. Og da er det hele tiden på etterskudd.

– Det er en sykdom. Man ønsker mer og mer. Gjelden varierer, eksempelvis kan unge krite 10-15 gram kokain til byturen, og kanskje gjelden etter hvert ligger på 25.000 kroner. I dette berøres et omfattende samfunnsproblem. Her er det lidelser, skuffelse, knuste drømmer og familier som brister, mener Mikael.

– Ikke alle kommer fra ressurssterke lag. Det finnes unge i dag som har satt seg i en gjeld, som har forrentet seg, og en dag er gjelden på en halv million, forteller han.

Gjengkriminalitet endres. Strukturene er grovere, hardere. I dagens miljøer, hvor gjelden skal gjøres opp, og hvor skyldneren har stukket av i frykt, oppsøkes familien eller kjæresten. De nære.

– Familier har tatt opp lån for å betale barnas narkotikagjeld, familier som ikke våger kontakte politiet, sier han.

– Grov vold, tortur, avkappa fingre, knuste knær er konsekvensene.

– Er dama fin, kan seksuelt utbytte også funke som betaling, fortsetter Mikael.

Mikael Ali blir stadig kontaktet av foreldre i nedslåtthet, som ikke aner råd.

Drap gjorde sterkt inntrykk

Medlemmene er kynisk kriminelle som motiveres av profitt, hevn og ære. De skyr ingen midler for å oppnå det de vil. Svært sterke bånd preger miljøet innad i gjengen. Medlemmene er gjerne brødre, fettere eller kamerater som har kjent hverandre siden de var små. Det er sterk lojalitet – én for alle og alle for én.

Mikael Ali: – Det er ingen lykkelig slutt på gjenglivet. Du blir ikke sittende et sted i utlandet med masse penger. Foto: Hanne-Karine Sperre

– De kaller hverandre «brødre» i gjengene, men en bror er en som vil ta vare på deg og ønsker deg godt. Ikke en som tar deg med på ulike voldsoppdrag, påpeker Mikael.

Han ser ned i bakken når han forteller om dagen «Jeddi» ble drept. Det gikk sterkt inn på ham. Mikael kjente på mange følelser.

– Jeg husker at vi besøkte familien hans etter drapet. Da fikk jeg se konsekvensene av volden på nært hold. Det var jævlig tøft. «Jeddi» sto meg veldig nær. Det første jeg tenkte på var hevn. Mens politiet innledet sin etterforskning, startet vi vår egen, og gjennom «ugress» i andre miljøer fikk vi fort rede på hva som hadde skjedd, forteller Mikael.

I det samme tidsrommet fikk Mikael informasjon om at fiender ønsket ham død. Det var satt en pris på hodet hans. 300.000 kroner. Politiet ville gi han voldsalarm.

– Hva skulle jeg med den? Trykke på alarmen etter at de hadde skutt meg?

– Dette er jo en del av spillet. Man må være villig til å dø. Jeg hadde akseptert at jeg kunne bli drept når som helst. Jeg var klar til å ta konsekvensen, sier han.

Skuddene på Aker Brygge

Mikael Niaz Ali står stødig. Selvsikker og modig. Han smiler mye. Men under overflaten er han åpen om at det finnes store sår. Traumer. Minner som ikke lar seg vaske bort.

Akersposten har møtt Mikael jevnlig gjennom høsten, for å snakke om hans engasjement for ungdom, og hans tidligere liv i Oslos underverden. Et liv som endret seg etter den dramatiske konflikten mellom B-gjengen og Young Guns på Aker Brygge i 2006. Da ni skudd avfyres i en folkemengde, og to medlemmer av Young Guns ble skadet.

– Det var alltid en fare for at mannen i gata skulle havne midt i konfliktene. Det var bare flaks at ingen ble drept på Aker Brygge, mener Mikael.

– Selv var jeg en voldsutøver uten impulskontroll. Jeg var brutal og villig til å gå langt. Det fantes ingen grenser. Om jeg hadde en fiende som befant seg inne på et kjøpesenter, kunne jeg gå inn der og skyte ham uten problemer, forteller han.

Etter åtte år med gjengkrig i Oslos gater fikk Mikael nok, og i dag er han åpen om sin fortid som voldsutøver og gjengkriminell. Mikael har vært tiltalt for drapsforsøk på to andre gjengmedlemmer, men ble frikjent. Han ønsker ikke å svare på spørsmål om han har tatt livet av noen.

I dag bruker Mikael mye av fritiden sin på å engasjere seg i ungdomsarbeid og forebygging. Han holder foredrag, engasjerer seg i samarbeid med Født Fri og han jobber for Kirkens Bymisjon FRI. Han mener det er viktig at ungdom får vite om konsekvensene av å leve som en kriminell.

– Jeg kom meg ut av miljøet for flere år siden nå, men jeg er bekymret over de mange gjengrelaterte voldsepisodene vi ser for tiden. Det er mer brutalt i dag. Det er også bekymringsfullt at det mangler gode tiltak og straff, og viser til at sentrale personer i Young Bloods er tatt for vold, narkotika og bevæpning, like fullt har de sluppet straff.

Totalt er 34 personer i Young Bloods registrert med 159 påtaleunnlatelser. Den eneste reaksjonen de utpekte har fått, er i noen tilfeller et papir i hånden. En av dem er registrert med 24 påtaleunnlatelser. To andre er registrert med 19 påtaleunnlatelser hver, skriver VG. Politiet mener det er bevist at personer som kan knyttes til Young Bloods, står bak konkrete lovbrudd. Likevel har politiet unnlatt å reise tiltale eller skrive ut bot. Sakene er blitt stemplet og lagt bort.

Mikael, med sin brutale forhistorie, vet han hvor enkelt det er å få livet ødelagt av feil valg. Destruktiv gjengkultur, negativ sosial kontroll og identitetsløshet kan fort bli en ond spiral. Til slutt kjenner man ikke til noe annet liv enn det kriminelle. En identitet. Med teknikker som sitter som støpt i hendene, og strategier spikret i hukommelsen.

Mikael jobber i dag med en tydelig stemme ut mot ungdom. Han er en helhjertet kar som har bestemt seg for å gi tilbake til samfunnet. Han vil advare ungdommer som tiltrekkes av miljøet mot å tro på bildene som skapes når gjengmedlemmer poserer med luksus og attitude.

– Det er ingen lykkelig slutt på gjenglivet. Du blir ikke sittende et sted i utlandet med masse penger. Du har kanskje mye penger i tre-fire måneder, men samtidig lever du i konstant frykt for politi og fiender. Alle er ute etter å ta deg, forteller Mikael til Akersposten.

– Men samtidig som samfunnet ønsker å slå hardere ned på de gjengkriminelle må de samtidig få bedre muligheter til å komme seg ut av miljøet. Til nå sees det et fåtall som har lykkes permanent med dette. I tillegg er det viktig at vi lærer av de «svenske tilstandene», ved å motarbeide etniske ghettoer til å bli flere. Vi må ikke akseptere tendenser der det vokser frem områder hvor politiet ikke har kontroll, sier han.

Mobbet på skolen

Gjenglederne har mange metoder de kan bruke for å kreve lojalitet, som gjeld, trusler, vold og trakassering. Det er derfor nødvendig med etablering av et helhetlig exit-program, med en rekke virkemidler slik at muligheten til å kunne bryte ut er mer realistisk. Lojalitet står høyt. Man tyster ikke. Man skal vise karakter som gjengmedlem, det er en uskrevet regel i miljøet at du aldri skal snakke med politiet. Da blir du stemplet som tyster, og det er noe av det verste du kan få på deg.

– Du risikerer å bli drept om du snakker noen inn i en sak, forteller Mikael.

Selv ble han en del av Young Guns i 2001, etter å ha vært yrkessoldat for Telemarkbataljonen i Kosovo.

Mikael vokste opp i en leilighet på 80-tallet – i Asker. Sammen med sin norske mor og pakistanske far. Det foreldrene ikke visste var at sønnen, både på skolen og på fritiden ble mobbet.

– Allerede fra 1. klasse på barneskolen ble jeg mobbet og utsatt for rasisme av de eldre gutta på skolen. Jeg grua meg veldig til å gå på skolen. Hver eneste dag. Det gjorde meg redd, og jeg følte meg veldig utenfor, forteller han.

Heller ikke hjemme var alt som det skulle, hvor det til tider var turbulent.

– Mistrivsel kombinert med mobbing gjorde at jeg fikk problemer med å konsentrere meg, jeg ble ikke sett eller fanget opp.

– Gjenglivet er ikke som mafiafilmene. Det er ekte blod og tårer. Du ser venner bli drept. Du ser familien deres bli knust i biter, forteller 38-åringen.

Etter å ha kommet hjem fra Kosovo i 2000, tok Mikael opp kontakten med guttene han hadde knyttet sterke bånd til i ungdomsårene. Mens han var i Forsvare,t hadde flere av kameratene kommet seg inn i det kriminelle miljøet i Oslo.

Dramatiske hendelser

Veien inn i gjengmiljøet var en konsekvens av en rekke sjelsettende opplevelser. Mikael traff en kvinne og opplevde en enorm og gjensidig kjærlighet. Strukturer i hennes familie bidro til at hun en dag ble drept. Da bar hun på Mikaels barn.

Et hav av intense følelser og sinne tok bolig i Mikael. Han hadde begynte å ruse seg, og en langsom, nedbrytende effekt tok bolig. Mikael forteller at han brukte store mengder anabole steroider og mye kokain. Noe som bidro til kort lunte og ekstrem utilregnelighet. Sterke sosiopatiske trekk ble førende. Mikael var kald. Han løftet 190 kilo i benken og mener selv at han var blottet for empati. Han oppsøker hevn og det nye livet var i gang.

– Til å begynne med var jeg en løpegutt. Men jeg var våpenkyndig, fysisk sterk og uredd. Det gjorde meg attraktiv i miljøet.

Young Guns var kjent i media siden 80-tallet, og ble sett på som en av hovedstadens verste kriminelle gjenger. Miljøet var svært brutalt. Midt i begivenhetenes sentrum befant Mikael seg. Han ønsker ikke å snakke om kriminaliteten andre i gjengen begikk, men er åpen om sin voldelige fortid.

– Jeg var ikke den som satt med økonomien. Jeg var heller den brutale som hadde evnen til å gå ekstremt langt. Jeg var en brutal jævel som drev med pengeinnkrevinger, smugling av narkotika. Det meste.

I regi av gjengen har han har kidnappet mennesker og utsatt dem for brutal vold. Han har banket opp og ranet narkolangere langs Akerselva fordi de har forsøkt å ta territorium fra gjengen hans.

– Jo mer brutalt rykte gjengen har utad, desto bedre er forutsetningene for å drive med kriminalitet. Vi kaller hverandre for brødre. Hvis du tar én av oss, kommer vi for å ta deg. Hevnprinsippet står veldig sterkt.

24-timers jobb

Og det var brutaliteten som ga Mikael en karriere som et fryktet medlem av gjengen Young Guns.

Det sitter hardt i, og det er en krevende prosess å unnslippe i denne klemmen av en gjennomgripende miljø. I tillegg hadde Mikael våpenkunnskap fra Forsvaret, som gjengen dro nytte av. Han forteller at folk må forstå at man ikke kommer inn i en gjeng om de ikke har bruk for deg. Det er en ganske kynisk rekruttering, forteller Mikael, som har sonet flere fengselsdommer for vold og trusler.

– Det å være med i en gjeng er en 24-timers jobb. Er man ikke 100 prosent engasjert sliter man. Det krever mye mentalt. I disse miljøene er man truet av andre fiender. Man er paranoid og ser seg over skulderen hele tiden, sier han.

På starten av 2000-tallet banket Mikael opp en av skikkelsene i et rivaliserende miljø i Oslo. Da jungeltelegrafen gikk i miljøet, ble han utsatt for sin første drapstrussel. Ifølge ryktene var det en skuddpremie på rundt 100.000 kroner for å ta livet av ham.

– Jeg var ordentlig redd, men enten må man være en struts og putte hodet ned i sanden, eller så må man overleve. Jeg hadde en fightervilje med meg fra Forsvaret, så da gikk jeg bare på.

Det endte med at Mikael isolerte seg mentalt fra overlevelse eller død. Han var forberedt på å dø når som helst, noe som hjalp han å håndtere hverdagen i miljøet.

– Når du ikke har noe å tape er man ustabil, sier han.

To av vennene til Mikael ble også utsatt for de samme truslene. En av de ble drept.

– Han andre har i tillegg blitt forsøkt drept flere ganger, sier han.

Ut over 2000-tallet slo Young Guns seg for alvor opp som en tydelig maktfaktor i gjengmiljøet i Oslo. Medlemmene ble i tur og orden dømt for grov vold, drap og forsøk på drap, frihetsberøvelse og salg av store mengder narkotika. Narkotika var også motivet da gjengen i 2006 kidnappet og mishandlet tre personer av en mektig marokkansk narkotikaliga med hovedsete i Nederland.

Totalt ni personer med tilknytning til Young Guns og A-gjengen ble pågrepet av politiet etter å ha holdt mennene fanget i åtte døgn. Under rettssaken ble det klart at målet med kidnappingen var å presse narkotikaligaen for omlag 24 millioner kroner i løsepenger.

Vendepunkt

30. mai i 2008 satt Mikael på et kontor sammen med forsvareren sin. De ventet på at Oslo Tingrett skulle komme frem til en avgjørelse.

Mikael og en medtiltalt ble frifunnet for drapsforsøk på B-gjengleder Ghulam Abbas. Gjenglederen ble skutt i høyre arm og i hoften utenfor familiens leilighet på Furuset. Dommen ble senere anket, men frifinnelsen skulle likevel vise seg å bli et vendepunktet.

– Mens jeg satt 13 måneder i varetekt, fire måneder i isolat, begynte jeg å tenke over hva jeg hadde gjort med livet mitt. Jeg fikk kontakt med den indre stemmen min som spurte hva jeg holdt på med. Hva vil jeg videre med livet mitt.

Etter å ha sluppet ut merket Mikael at han hadde fått større respekt i gjengen fordi han ikke hadde snakket med politiet, men vennene utenfor gjengen begynte å trekke seg unna.

– Det er forståelig, sier Mikael.

Mens han ventet på at ankesaken for drapsforsøket på Abbas skulle opp for Lagmannsretten, brøt det ut fullt kaos i gjengmiljøet. Den 19. januar 2009 ble en av Mikaels beste venner, Young Guns-lederen Mohammed «Jeddi» Javed, funnet skutt og drept i en utbrent bil på Haugerud i Oslo. Stig Millehaugen ble i 2012 dømt til 21 års forvaring for å ha begått drapet. Retten mente at det ble bestilt av B-gjengmedlemmet Shahbaz Dad. Han ble dømt til 21 års fengsel.

– Da hadde det skjedd så mye at jeg begynte å slite med ting jeg hadde gjort selv også. Jeg orket ikke se meg selv i speilet. Jeg likte ikke det jeg så. Det at «Jeddi» ble drept, og at jeg selv brukte mye narkotika, satte en ordentlig vekker i meg, forteller Mikael alvorstynget.

– Jeg forstod at om jeg ikke gir meg nå, kommer jeg til å havne i forvaring. Eller så blir jeg drept. Eller innlagt på psykiatrisk, sier han.

Da ankesaken om drapsforsøket på Abbas kom opp to måneder senere, var planen til Mikael klokke klar. Ble han frifunnet, skulle han bryte med det kriminelle miljøet.

– På den tiden var også min ekskjæreste gravid med min første sønn. Det hadde utrolig mye å si for at jeg bestemte meg for å bryte med miljøet. Jeg ville gi barnet mitt en størst mulig sjanse i livet, sier han.

– Da jeg forlot miljøet, skyldte jeg ikke penger, det var heller tvert om. Jeg hadde vært veldig lojal og tystet ikke. Jeg hadde en hvis respekt og jeg sa at jeg ikke vil være en del av dette mer.

– Jeg droppet å ta telefonen når noen ringte, sa jeg ikke kunne når de ville møte meg, jeg ble ikke med på festingen.

Vanskelig overgang

I åtte år var Mikael et beryktet gjengmedlem og en kjent torpedo i Oslo. Starten på det vanlige livet skulle vise seg å bli vanskeligere enn først antatt.

– Det tok lang tid før jeg innså at jeg trengte hjelp av andre for å få livet på rett kjør. Jeg prøvde og feilet flere ganger selv, sier han.

Mikael isolerte seg og ønsket i starten ikke å ha kontakt med noen, i fare for å få et tilbakefall. Hver dag satt 38-åringen ensom i en leilighet og tenkte over sine egne handlinger. Redningen ble fastlegen som Mikael hadde gått til i flere år. De ble enige om at han to ganger i uka skulle levere urinprøver for å bevise for seg selv og andre at han kunne slutte med narkotika.

Samtidig oppsøkte han Alternativ til Vold i Bærum, for å få kontroll på sin egen voldsbruk og temperament. Time etter time, dag etter dag, hadde Mikael dype samtaler med psykologen Cecilie Koflaath Larsen, som har jobbet pro-bono med Mikael i ni år.

Tilpasning

Mikael står på scenen under en konferanse i regi av Født Fri, han illustrerer sitt tilbakelagte ekstreme sinneproblem ved å fortelle om sin sønn. Mikael er fast i blikket og forteller med stødig stemme.

– Da sønnen min var nyfødt, holdt jeg ham foran meg. Hodet hans datt frem og traff meg i nesa. Min refleks var å skalle han tilbake. Jeg klarte å stoppe, og jeg ga ham i stedet en klem, men sånn var reaksjonsmønsteret mitt, forteller han.

Det å tilpasse seg samfunnets normer er vanskelig. Det å kunne være sosial med andre mennesker kjentes utfordrende. Hvordan føre en vanlig samtale med folk som ikke innebar vold, drap og narkotikasmugling, var tøft.

– Folk var også bekymret for om det var trygt å være sammen med meg. Jeg kunne jo ikke gi garanti for at en av mine tidligere fiender ikke skulle skyte meg.

I dag er Mikael Ali aktiv med flere prosjekter, men først og fremst prosjekt Mikael.

– Jeg sliter psykisk den dag i dag. Jeg er ikke ferdig med prosjektet «meg», og konsekvensene av livet jeg levde vil trolig vare livet ut. Jeg kjenner på et rus-sug, og stadige traumer av det jeg har gjort.

– Men jeg får hjelp til å håndtere det slik at jeg kan leve et normalt liv. Det synes kanskje ikke på meg, men jeg har mitt å slite med. Det er slik det ender, sier Mikael.

– Det finnes ikke solskinnshistorier. Bare se på mafia-sjefene i Italia, de lever i grotter. Unggutter idoliserer narko-kongen Pablo Escobar. Plakater av massemorderen henger jo på gutterom over hele verden. Det stusser jeg over. Det er folk som har forårsaket mye dritt. Det er viktig å ikke idolisere disse folka, avslutter Mikael.

I dag har Mikael et godt forhold til sine foreldre. Og han er stolt far til sine to barn. Budskapet hans er klart – hver dag: Lag deg selv en fantastisk dag.

LES OGSÅ: Jan Bøhler: – Permanent kamp mot gjenger

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...