Akersposten Media

Akersposten

– Jeg trodde hagen var full av bevæpnet politi

– Det som gjorde utslaget, var helt klart all røykinga, sier "Petter" fra Oslo vest. Illustrasjonsfoto

– Det klikka for meg. I det ene øyeblikket satt jeg i stua, og i det neste søkte jeg dekning i huset. Jeg trodde hagen var full av bevæpnet politi, forteller «Petter».

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2019 kl 12:01

OSLO VEST: Han ruver 1,96 over parketten. Svær og kraftig. Det er seks år siden han røyket hasj første gang, i kjellerstua til en kompis. De var 15 år.

– Det var morsomt i begynnelsen, i hvert fall var det det for meg. Jeg lo masse. Men etter hvert så ble det morsomme erstattet med en vane.

Fire år etter den første jointen tok livet hans en vending. Psykosen forandret livet hans. 21-åringen mener psykosen kom som lyn fra klar himmel. Han fikk vrangforestillinger, og midt i gullrekka en fredag ble han hentet av fire svære karer.

Da hadde han vekselsvis sittet i en stol å sikla, løpt rundt i huset for å trekke for alle gardiner, og bedt foreldrene finne et skjulested. Moren ringte 113. Da ambulansen kom, havnet han i et basketak på gulvet med to voksne menn.

– Det endte med en sprøyte og remmer, fortsetter han.

Endte bak låst dør

Han befant seg i et lukket behandlingsrom. Plutselig var alt stille. Sterilt. Skjermet mot inntrykk og påkjenninger. En kontrast til det han befant seg i med sitt vanlige liv. Utdanning, kamerater, musikk, dans. Plutselig var han på et sted hvor han mottok behandling, uten forstyrrende elementer.

«Petter» endte der man kommer når man har behov for en umiddelbar innleggelse. Låste dører. Ingen slapp inn. Ingen kunne forlate avdelingen. Uten at noen først låste opp døren.

Han hadde røyket hasj ukentlig i et par år. På skolen, til kvelds og på fest. En junidag i 2017 røyket han det han selv kaller en ordentlig bombe.

Selv mener han at hasj har gjort utslag på psykosen.

– Enkelte personer er mer disponerte enn andre, sier han. – Men hvem dette gjelder, kan man ikke vite på forhånd.

«Petter» mener det er viktig at denne informasjon når ut til ungdom, som i dag har et lettvint syn på cannabis, etter hans mening.

– At det i min situasjon kanskje ligger en sårbarhet der, kan godt hende, men det som gjorde utslaget, var helt klart all røykinga, sier han lavmælt.

Foreldrene til «Petter» ønsker ikke stille til intervju i Akersposten, men fremholder like fullt at de skulle ønske at de var tettere på og hadde mer kunnskap, da de mener dette ville påvirket sønnens valg.

Foreldrenes medvirkning står sentralt

Foreldres holdninger har betydning for ungdommens valg, og foreldrenes holdninger er med på̊ å forme barn til ansvarlige unge mennesker. Tydelige foreldre vil hjelpe ungdommer til selv å reflektere over eget liv, og derfra ta egne valg.

Den viktigste forebyggende jobben gjøres i hjemmet.

Lennart Hartgen.

– Som forelder har man en helt sentral rolle, og som foreldre kan man være med på å utsette debutalderen, samt begrense alkoholforbruket til ungdommen, sier Lennart Hartgen, kultur- og oppvekstsjef i Bydel Ullern. Han tror det er flere mulige forklaringer på den økende rusbruken i vest. Økt tilgjengelighet, bedre personlig økonomi i tillegg til at langt mer liberale holdninger til rusmidler i deler av ungdomsmiljøene. Ungdom henter ofte sine referanser på nettet, og her lever et vel av informasjon fra ulike aktører, med ulike agendaer.

Kvaliteten på dette informasjonstilfanget klarer ikke nødvendigvis 15-, 16- og 17-åringer å sortere. Informasjon fra myndighetspersoner som rådgivere, helsesøstre og politi taper i havet av misvisende informasjon på nettet.

– Vi opplever at ungdom eksperimenterer mer ukritisk med rusmidler, og myndighetenes forsøk på forebygging virker ikke særlig tiltrekkende, sier Hartgen.

– De nyeste tallene, fra Ung i Oslo 2018-rapporten, viser høyt forbruk av hasj og alkohol, og vi erfarer at unge i dag har et svakt og selektivt informasjonsgrunnlag knyttet til potensielle skadevirkninger av de hallusinogene stoffene i for eksempel cannabis.

Møteplass

Ungdom som gjør det bra på skolen, er tilsynelatende vellykkede, og som røyker cannabis i helgene, har kanskje ikke erfart de negative konsekvensene, og lever i den tro at cannabis ikke er skadelig.

– Selv om enkelte ikke opplever umiddelbare negative effekter av cannabisbruk, kan reaksjonene komme langt senere i form av depresjoner og angstproblematikk, sier han.

Det er store forskjeller mellom individer hvor disponert man for disse skadeeffektene og ungdom kjenner ikke seg selv godt nok til å vite hvordan dette påvirker over tid. Psykiske vansker hos ungdom har vært økende de senere år, og mye av dette er knyttet til nettopp depresjoner og angstproblematikk.

– På vestkanten er det villastrøk og mange private arenaer som gjør det ekstra vanskelig å nå frem med forebyggende rusarbeid, sier han. – Derfor har vi nå, i samarbeid med Mustad eiendom, rehabilitert Stoppestedet kulturhus på Lilleaker. Det har blitt et praktbygg som kan tilby ungdom en egen innredet «ungdomskjeller», som ungdommen selv har vært med å utforme og innrede. Bandkjeller, datarom og foto for å nevne noe. Vi håper ungdommen viser interesse for tilbudet og bruker det aktivt fremover. Vi planlegger også å tilby veiledning, samtalegrupper og lignende for de som ønsker det.

Liberale holdninger blant foreldre

Forskning viser at det er en mer liberal holdning til alkohol blant unge og foreldre i vestlige bydeler. Dette bidrar trolig til at ungdom i Oslo vest har et mindre kritisk forhold til rusbruk og skadevirkninger.

– Vi vet også at det eksperimenteres med en rekke andre narkotiske stoffer, og at det eksisterer holdninger, i foruroligende store deler av ungdomsmiljøene, der ungdom lever med en forestilling om at dette ikke er så farlig eller at «jeg har kontroll», fortsetter Hartgen, som beskriver situasjonen som bekymringsfull.

– Vi når ikke helt frem til foreldre og ungdommene i den grad vi ønsker. Dette er ungdom som søker, og finner enkle svar som passer med det de ønsker å tro. I tillegg opplever vi altfor ofte at foreldre tror dette bare gjelder andre ungdommer, og ikke egne.

– Bruk av rusmidler er også dels kulturelt betinget. Champagnefrokosten blant voksne på 17.mai er et eksempel på en tradisjon som i større grad nå kopieres av ungdom ned i 14-15 årsalder, når de samler vennegjengen for å markere dagen.

Et annet alvor i kjølvannet av rus

Noe av det viktigste vi kan lære barna våre er at de må̊ sette tydelige grenser for seg selv. Å kjenne sine egne grenser, og å ha respekt for andres, kan hindre at barna våre kommer opp i vanskelige situasjoner. Det er viktig å forklare ungdom at alkohol og andre rusmidler påvirker vår evne til vurdering, og gjør at vi mistolker mange situasjoner.

– Politiet har mye erfaring med at vold og seksuelle overgrep som oftest kommer i kjølvannet av overdrevent alkoholinntak og/eller annen rus. Voldtekt rammer ikke bare tilfeldig og blindt, men også målrettet og stygt. Det skjer ikke i kun mørke sentrumsgater, men på hjemme-alene fester. Og overgriperen kan være personer de kjenner fra før, sier han.

Ungdommer som bruker rusmidler, har ulik bakgrunn, etnisitet og sosioøkonomisk status, og rusmisbruk blant ungdom er en sammensatt problemstilling. Det finnes utfordringer knyttet til alkoholbruk, men det er også̊ en økende bekymring for omsetning og bruk av illegale rusmidler. Ungdommer med gode karakterer, ressurssterke hjem og gode forutsetninger er i like stor grad representert, sammen med ungdommer som befinner seg midt i mellom disse motpolene.

Følg Akersposten på Facebook

Nyhetsbrev fra Akersposten

Meld deg på Akerspostens ukentlige nyhetsbrev på epost her!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...