Akersposten Media

Akersposten

Den eldre kvinnen ønsker ikke hjelp, samtidig som nær familie fortviler over hennes situasjon. Illustrasjonsfoto

– Jeg ser min mor gå til grunne, men har ingen innflytelse

45-åringen er rettsløs overfor sin mor som er i 70-årene. Mannen er vitne til at hans søster utsetter deres felles mor for systematisk vold, ran og omsorgssvikt. Søsteren, en kvinne i femtiårene, har en omfattende rusavhengighet, hvor hennes sønn også har fulgt tett på. I løpet av det siste året har begge to tatt bopel i den eldre kvinnens hus. – Et klassisk eksempel på at systemet svikter, sier politibetjent.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2020 kl 11:14

Akersposten har valgt å anonymisere partene i saken av hensyn til personvern. Red.

OSLO: Den 45 år gamle mannen er en av de mange pårørende som står i kjernen av de utfordringene pårørende strever med.

Det er ikke bare hans mor som er pårørende i det krevende terrenget knyttet til rus og psykiatri, han selv er også en pårørende. Det samme er øvrig familie.

Mens kontoen til moren tømmes, sammen med kjøleskap og naboenes garasjer, vokser også trykket på alderdommen til kvinnen. Datteren står for høy aktivitet av andres midler for å finansiere rusbruken, og det er lav toleranse for å utsette sin gamle mor for utrygghet. I hjemmet hennes ruser datteren og barnebarnet seg på alt fra heroin, benzodiasepiner, cannabis, GHB, amfetamin og kokain.

Hjemmet hennes har i tillegg vært invadert av uvedkommende som ruser seg, stjeler verdisaker eller som trenger et sted å sove.

Les Akerspostens sak om hvordan et av kvinnens barnebarn kjemper for sin farmor.

Angst og depresjoner

Selv er den eldre kvinnen sterk preget av angst og depresjoner. Hun har en rekke ganger også forsøkt å ta sitt eget liv. Den eldre kvinnen er samtykkekompetent. Det handler om vår juridiske rett til å ta beslutninger på egne vegne, og begrepet er sterkt knyttet til det å ha respekt for personens selvbestemmelse.

Den 45 år gamle sønnen klarer ikke lenger se på at søsteren fritt frem kan gjøre som hun vil, uten at det får konsekvenser. Ruslidelser er én ting, som mennesker bør få hjelp til å håndtere, men det er all kriminaliteten og alle de negative følgende han druknes av. Han mener at man skal ha medlidenhet med mennesker i rus, men den overskygger all den kraft og skade den påfører familie og samfunn.

Nå har han mistet alt mot, og han erkjenner at det er en fortvilende situasjon å måtte se sin egen mor gå til grunne.

I hans samtaler med moren åpenbarer det seg at hun ikke anser seg selv som et offer. Det er datteren det er synd på, tross for at hennes eget liv og helse trues, ifølge sønnen.

– Jeg ser min mor gå til grunne, men har ingen innflytelse, sier han.

Flere former for overgrep

Det er kjent at mishandlede kvinner ofte avstår fra å anmelde vold. En forklaring er at kvinnen er redd. En annen er familiære bånd. Voldsutøver kan også være egne barn.

Overgrep mot eldre omfatter fysiske, psykiske, økonomiske, seksuelle og strukturelle overgrep. Vold og overgrep mot eldre skjer i alle lag av befolkningen, og rammer begge kjønn. Overgrepene blir begått av personer som den eldre har tilli til, og som de ofte er avhengige av. Det kan være ektefelle, barn, barnebarn eller andre som står den eldre nær.

Det skjer ofte flere former for overgrep samtidig. Ofte er den voldsutsatte avhengig av voldsutøveren, eller sterkt knyttet til voldsutøveren, slik som i denne situasjonen.

45-åringen er bekymret og opprørt over at hjelpeapparatet ikke har verktøyene som skal til for å hjelpe. Ifølge fastlegen, som også viser til kommunelegen, er det lite mer de kan gjøre så lenge kvinnen nekter å ta i mot hjelp. Dette tross for at samtlige er alvorlig bekymret for kvinnens liv.

Med henvisning til åpenbare faktorer der voldsofre avstår fra å be om hjelp, mener både politiet og kvinnens familie at dagens lovverk har alvorlige mangler og man risikerer at liv går tapt. Det bekrefter også fastlegen til den eldre kvinnen.

Legen: – Et utfordrende grenseland

Fastlegen har kjent til kvinnens situasjon, som har vedvart i om lag 20 år. Men påpeker at han ikke kan gjøre noe mot hennes vilje, og at hun er veldig tydelig på sin beslutning.

– Jeg er selvsagt i et dilemma da jeg mottar bekymringsmeldinger, som jeg også deler med mitt syn og mine opplevelser, men jeg er hindret i handling grunnet pasientens eget ønske.

– Jeg kan informere, anbefale og anmode pasienten om at ta imot behandling, men det er pasienten som må samtykke til det, sier legen til Akersposten.

– Situasjonen er et resultat av pasientens egne valg, sier fastlegen, men legger til at det er en problematisk situasjon å være i, både faglig og yrkesetisk. Vi er lært opp til å gjøre det vi mener er best for pasienten, og når vi ser at pasienter velger å gjøre ting som er medisinsk og pleiemessig uhensiktsmessig, er det klart at det knyter seg i den som behandler pasienten, sier legen.

Dog understreker han at han anser kvinnen som oppegående.

– Hvem kvinnen slipper inn i sitt eget hus, bestemmer hun selv. Vi kan kun si til henne at dette ikke er bra, men vi får ikke gjort noen mer. Det er lang avstand mellom at dette ikke er bra for henne, og til å bruke tvang, mener han.

Det er drøftet utallige innpass, i samarbeid mellom både fastlegen, kommunelege og hjemmetjenesten, som har vært på flere hjemmebesøk hos kvinnen. Det er forsøkt, i samråd med henne, å sette inn tiltak som skal bedre hennes livssituasjon.

– Men hun vil ikke at andre skal bestemme over henne. Vi må heller ikke glemme at det er hennes egen datter og barnebarn vi forsøker å fjerne henne fra.

De fleste pasienter godtar legens råd. Men det finnes alltid noen pasienter som ikke vil dette, og så lenge de er ved sine fulle fem, er det lite hjelpeapparatet kan gjøre.

– Det finnes mange mennesker som er ved sine fulle fem, men som tar feil beslutninger, sier fastlegen.

– Vi har alvorlig syke pasienter som nekter behandling, og da står vi i en krevende situasjon. Til syvende og sist må vi godta at denne kvinnen ikke ser vår bekymring som riktig for seg. I motsatt fall må jeg bevise, og dokumentere, at pasienten ikke er ved sine fulle fem. Noe denne saken ikke vil få gjennomslag for.

Det er politikere som fremsetter loven. Retningslinjene for samtykkekompetanse ble skjerpet i 2017, og har etter legens syn gjort det mer krevende å hjelpe pasienter som denne.

– Alle er enige i at hele situasjonen rundt kvinnen er svært uheldig. Det har pågått i 20 år, og bekymringen deles av politi, kommunelege, legevakt og øvrig helsetjeneste. I samarbeid er det forsøkt å løse dette, men det står på loven. Leger har får retningslinjer vi må forholde oss til, i dette skal vi fremme helse og velvære til den enkelte pasient.

Legen har stor forståelse for familiens bekymringer, og han mener at det er gjort masse for å forsøke å løse situasjonen på best mulig måte. Men han holder fast at kvinnen har selvbestemmelsesrett, selv om det ikke er bra for henne.

Avslutningsvis understreker han at tar saken svært alvorlig, og at han er sterkt bekymret for pasienten.

Politi: – Har prøvd alt

– Jeg har prøvd alt, langt utenfor hva jeg som politimann skal involvere meg i, sier politibetjenten.

Politibetjenten har ikke tall på antall uttrykninger til boligen, eller antall episoder hvor datteren og barnebarnet er anholdt for ulike lovbrudd. Hyppige innbrudd og brekk hos naboer og i butikker. Bruk, salg og besittelse av narkotika. Forfalskning av resepter og fullmakter. Kvinnens bankkonto tømmes, og huset belånes.

Ved flere anledninger er det varslet tvangssalg av et hus som en gang i tiden var gjeldfritt og vedlikeholdt.

– Hvor langt skal dette gå? spør han, før han fortsetter.

– Kvinnen ligger på en madrass på loftet i sin egen bolig, mens datteren og barnebarnet fritt frem tømmer kontoen hennes hver 14. dag. Kommunen tilbyr bolig og avrusning, men de takker nei til alt.

Politiets eneste virkemidler er å sende nye bekymringsmeldinger til fylkesmannen. Men som politimann og medmenneske erfarer han at det eneste som gir alle parter fri, er å sette dem inn. Alle tilbud er viljestyrt, og alternativet er fengselsstraff. Noe som ikke fører noe godt med seg.

– Det eneste positive er en viss pause i rusen.

Følg Akersposten på Facebook

Naboer fortviler

Naboene fortviler over stadige bråk, krangling og høye stemmer. De vitner om at kvinnen fremstår medtatt og engstelig, og det er kjent at kvinnen er plaget med sterk angst. Før datteren og barnebarnet flyttet inn til kvinnen, bodde de i egen kommunal bolig, hvor politiet også har hatt uttrykninger.

– Alle i systemet mener dette ikke er bra for henne, men ingen kan gjøre noe. Dette er et klassisk eksempel på at systemet svikter, sier politibetjenten som Akersposten er i kontakt med.

Løsninger i forhold til eksisterende og generelle ressursvansker i helse- og sosialsektoren er langt i fra tilfredsstillende, både for pårørende og for mennesker med ruslidelser. Kommunene mangler i stor grad tilstrekkelig kompetanse, forståelse og ressurser til å håndtere de store mengdene med ulike og krevende saker. I tillegg er det store mørketall.

– Her utsettes en eldre kvinne for vold og omsorgssvikt, men blir rettsløs fordi hun ikke melder fra eller ber om helsehjelp. I denne saken grenser det også til fysisk vold, ved at hun stadig trues og er invadert i eget hjem.

Mates med piller

Kilder hevder at kvinnen i 70-årene mates med ulike benzodiasepiner, gitt av datteren og barnebarnet. Det antas at disse stammer fra det åpne rusmiljøet, da den eldre kvinnens lege ikke foreskriver dette. Men det er også lite man får gjort med dette, annet enn å politianmelde saken. Deretter blir den henlagt fordi den eldre kvinnen ikke ønsker anmelde datteren.

Det er kjent at den eldre kvinnes foreskrevne medisiner blir omsatt i det åpne rusmiljøet. Imidlertid har legen vært innom på velferdssjekk, sammen med politiet, for å ta urinprøve av den eldre kvinnen.

– Dette er et alvorlig problem, og historien er dessverre ikke unik. Åstedet er offerets eget hjem. Overgriperen er datteren, og står offeret nær. Her har vi mennesker som sprenger alle ender av systemet. Det har ingen ende, og det er fælt å se på at et eldre mennesker blir utnyttet, og utsatt for så grov omsorgssvikt, uten at noen kommer i posisjon til å gjøre noe med saken.

Den rusavhengige kvinnen i femtiårene og hennes barn er kjenninger av politiet, og av hjelpeapparatet. Barnevernstjenesten har hatt omsorgen for flere av barna hennes i tidlige barneår.

Politiet og hjelpeapparatet havner i en form for skvis med hensynet til roller. Det er et viktig moment at politiet er koblet på for å avdekke forhold der narkotika er implisert, fordi motsatt fall kan få store utilsiktede konsekvenser.

– Dernest er det urovekkende at kommunen, som kjenner de rusavhengige i denne familien historien deres, ikke har rammene og ressursene slik at man kan finne adekvat og forsvarlig hjelp til mennesker som rives i filler. Både de rusavhengiges livsførsel, konsekvensene av kriminalitet og rusbruk, den eldre kvinnens liv, og de pårørendes belastninger koster samfunnet enormt med ressurser.

Følg Akersposten på Facebook

Har skrevet flere bekymringsmeldinger

Politiet møter rusavhengige hver eneste dag, men som oftest som en konsekvens av handlinger begått i ruset tilstand. Like fullt legges det ned en uvurderlig rus- og kriminalitetsforebyggende innsats i alle politidistrikter.

– Samfunnsnytten i dette kan vanskelig overvurderes. Etter mitt syn er det utenkelig at jeg som politimann ikke skal ha en rolle som avdekker, samtalepartner og rusforebygger.

Han ser en stor sammenheng mellom deres narkotikabruk og mye annen kriminalitet. Et forbud mot bruk og besittelse av narkotika, er også viktig i solidaritet med de pårørende, og andre som utsettes for kriminalitet.

Politibetjenten bekrefter at både han, og mange av hans kolleger, bruker mye av sin fritid på familier som dette. De følger opp rusavhengige, hjelper til med å få folk inn på avvenning, hjelper til med bosted, sender søknader på alt fra stønader til jobber. Og så kommer alle samtalene.

Avslutningsvis trekker han frem at livssituasjonen til den eldre kvinnen er en stor bekymring for politiet. Selv om de kommer til kort med sine velferdssjekk, har de skrevet flere bekymringsmeldinger til kommunelegen og Fylkesmannen. Politiet bruker store ressurser på å følge opp de konsekvenser og skader som hviler på de pårørende til psykisk syke og mennesker med ruslidelser.

– Et omfattende helseproblem som systemet ikke fanger godt nok opp, og et tema som i altfor liten grad får trengt seg frem slik at det kan snakkes om og behandles, sier politibetjenten.

– Hvis den nye rusreformen går i gjennom, frykter jeg at det norske samfunnet og familier vil stå ovenfor en signifikant endring jeg er redd vi ikke kan håndtere.

Les også: "Det er datteren min som trenger hjelp, ikke jeg"

Les Akerspostens sak om hvordan et av kvinnens barnebarn kjemper for sin farmor.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...