– Jeg merker at jeg stopper å virke

– Jeg kan slite med tanken om at jeg ikke kan bidra så mye som før, at jeg er en belastning for dem rundt meg og for samfunnet. Det er vondt og vanskelig, sier Ruth Iren Ussberg. Foto: Fredrik Eckhoff

– Jeg kan slite med tanken om at jeg ikke kan bidra så mye som før, at jeg er en belastning for dem rundt meg og for samfunnet. Det er vondt og vanskelig.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.10.2018 kl 16:04

VOKSEN: Det sier Ruth Iren Ussberg. Voksen-beboeren forteller åpent om hvordan hun i 2014 ble rammet av brystkreft, og hvor tøft det har vært å venne seg til hvordan sykdommen fremdeles påvirker hverdagen hennes - til tross for at det er fire år siden hun ble erklært frisk.

Mest på sofaen

– Det var en skikkelig hestekur, og den varte i et halvt års tid. Jeg fikk operert bort det ene brystet og fikk 15 kurer med cellegift, sier hun om behandlingen hun fikk etter at hun fikk påvist brystkreft.

– Hva gikk livet ditt ut på i de månedene?

– Man står egentlig bare opp for å gå og legge seg på sofaen. Jeg var ekstremt kvalm. Jeg klarte å komme meg litt igjen til det nærmet seg neste kur med cellegift, sier hun. – Jeg kan ikke huske at jeg fikk gjort særlig mye i de månedene.

– Man får beskjed om at man helst skal være i fysisk aktivitet under behandlingen, men jeg klarte ikke rare greiene, sier Ruth. - Men man kommer jo ikke utenom behandlingen heller. Man vet hva man må gjøre, og man mobiliserer sterkt.

Forhåpninger til det nye livet

For fire år siden fikk hun den gode beskjeden om at hun var kreftfri.

Da begynte neste kapittel, veien tilbake til livet, med et sterkt håp om å gjenoppta de vante syslene, både som mor og i arbeidslivet. Ruth var vant til høyt tempo og hektiske dager på jobb.

– Jeg hadde jobbet mange år i et forholdsvis stort finanskonsern, i en bransje preget av knappe tidsfrister og høy faglighet, sier hun og sier at det er en bransje hvor man har merket det økende kravet til høyere effektivitet, kostnadsbesparelser og omstillinger.

Da Ruth kom tilbake etter 11 måneder på sidelinjen, håpet hun at hun raskt kunne komme tilbake til god, gammel kapasitet.

– Jeg begynte i 20 prosent stilling, så økte jeg til 50 prosent. Den første tiden gikk det fint. Både de på jobben og jeg hadde forventninger om bedring utover det, men det har jeg ikke klart å innfri, sier Ruth.

De tøffe senskadene

Hun forteller om seneffektene hun sliter med etter den harde sykdommen

– Jeg sliter med fatigue, eller utmattelse. Jeg merker at jeg stopper å virke, får reaksjoner i kroppen. Det kan være som influensasymptomer. Man klarer ikke å konsentrere seg, og hodet blir ullent. Trekker jeg det for langt, legger andre merke til det, sier hun.

Ruth forteller at hun har opplevd hjerterytmeforstyrrelser både under og etter sykdommen, noe hun ikke har hatt før. Hun går også på medisiner for å dempe østrogennivået i kroppen.

– Jeg går på medisiner for å forhindre tilbakefall, og det påvirker østrogennivået. Kreften er avhengig av østrogenet, sier hun og sier at hun kan bli trøtt og sliten av medisinene.

– Det har ikke vært enkelt hverken for arbeidsgiver eller for meg. Arbeidsgiver har tilrettelagt godt, og jeg har mindre stress, press og tidsfrister på jobben. Jeg hadde ikke klart den jobben jeg hadde før kreften, sier Ruth.

– Smertefullt og hemmende

I årets Rosa Sløyfe-aksjon som går i hele oktober, er blant annet fokuset på nettopp senskadene som mange kreftoverlevere opplever.

Hvert år får rundt 3400 kvinner i Norge brystkreft. Avansert kreftbehandling redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere. I dag overlever heldigvis ni av ti brystkreft. Men for mange har den tøffe behandlingen en høy pris: De får senskader.

– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten det er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Undersøkelser viser at tre av fire brystkreftoverlevere med senskader mener at senskadene deres har ført til nedsatt arbeidsevne, ifølge Kreftforeningen.

– Hvis arbeidsgivere ikke er flinke nok til å tilrettelegge, så faller mange kvinner ut av arbeidslivet på grunn av senskader etter brystkreftbehandlingen. Det er alvorlig, sier Ryel.

En belastning?

Ruth Iren Ussberg forteller at hun tenker mye på at hun ikke tåler like mye som før og at det påvirker både jobben og livet ellers.

– Jeg kan slite med tanken om at jeg ikke kan bidra så mye som før, at jeg er en belastning for dem rundt meg og for samfunnet. Det er vondt og vanskelig, sier hun og påpeker at alle rundt en kreftrammet blir påvirket av sykdommen.

– Sønnen min, kjæresten min, venner og familie, alle er påvirket av det. Du må hele tiden prioritere og legge opp dagen, posisjonere ut den energien du har. Samtidig er jeg jo glad for at jeg har overlevd, så jeg kan ikke klage for mye over det jeg har tapt. Men det er jo en slags sorgprosess at livet ikke er helt som det var før.

Voksen-kvinnen sier det er stor forskjell på hvordan man opplever tiden etter kreftsykdommen.

– Noen kan lese om dette og kan ikke kjenne seg igjen. Jeg er jo på en måte heldig som kan jobbe halv tid. Noen har en god dag om de i det hele klarer å komme seg i butikken, mens andre kan jobbe for fullt. Det er store forskjeller.

– Målet må være at det blir naturlig å snakke om senskader etter kreft uten å være redd for å miste jobben, uten å frykte å ikke bli trodd av fastleger og omgivelsene. Målet må også være at man blir møtt av et samfunn som gir det rommet som den enkelte trenger for å fungere på sitt individuelle beste nivå, sier Ruth, som forteller at dette siste er noe Beate Christine Wang, daglig leder i Brystkreftforeningen har sagt.

Faktaboks

Arbeidsliv og senskader etter brystkreftbehandling:

I august 2018 utførte Rosa sløyfe en spørreundersøkelse blant Brystkreftforeningens medlemmer som lever med senskader. Undersøkelsen hadde 1758 respondenter.

I undersøkelsen svarte 90 prosent i arbeidsfør alder at de var i jobb da de fikk brystkreft, men bare 59 prosent svarte at de er i jobb i dag – og at dette i stor grad skyldes senskader. Det betyr at en av tre som får senskader etter brystkreft, har falt ut av arbeidslivet.

Tallene viser at rundt halvparten (46 prosent) av de som var i full stilling før de ble syke, fortsatt jobber fullt.

Tre av fire (74 prosent) som er i arbeidsfør alder mener at senskadene deres har ført nedsatt arbeidsevne.

69 prosent var borte fra jobb i ett år eller mer på grunn av kreftbehandlingen.

71 prosent sier at arbeidsgiver har vist forståelse for nedsatt arbeidsevne, men bare 58 prosent forteller at arbeidsgiver har tilrettelagt.

34 prosent opplever at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt.

En av tre (33 prosent) har vært helt åpne til både arbeidsgiver og kolleger om senskadene.

Kronisk utmattelse, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, nerveskader og smerter er senskadene som flest kvinner oppgir som årsaken til nedsatt arbeidsevne.

Noen av senskadene som kan ramme brystkreftbehandlede:

Kronisk tretthet/fatigue rammer om lag 30–40 prosent av brystkreftoverlevere.

Nerveskader kan oppleves som prikking, brenning, følelsesløshet i fingre og tær, hender eller føtter. I noen tilfeller kan man også oppleve muskelsvakhet, ustø gange og balanseproblemer.

Hjertesykdom kan skyldes cellegiftbehandling, antistoffbehandling eller strålebehandling. Kan være reversibel og behandles, men ikke alltid.

Lymfødem er store hevelser og væskeansamlinger som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres etter at en har fått fjernet lymfekjertler. Dette er en kronisk tilstand som må behandles ofte av fysioterapeut med spesialutdanning.

Kraftige hetetokter og nattesvette er en vanlig bivirkning ved hormonbehandling som rapporteres av 60–95 prosent av de som får slik behandling.

Smerter i operasjonsarr, bryst og arm. 48 prosent rapporterer om smerte opptil tre år etter behandling.

Østrogenmangelsymptomer er en bivirkning for de som står på langvarig hormonbehandling.

Nedsatt skulderbevegelighet angis som vanlig forekommende.

Psykiske reaksjoner. Avhengig av den enkeltes situasjon vil en kreftdiagnose medføre psykiske reaksjoner. Eksempler på dette er bekymring, frykt, uro, sorg og følelse av uvisshet.

Tidlig overgangsalder. Kreftbehandling kan påvirke fertilitet negativt og gi tidlig overgangsalder.

Seksualitet. Brystkreftbehandling kan gi nedsatt lyst både fysisk og psykisk.

Kilde: Kreftforeningen


– Jeg synes det er en viktig og riktig målsetning, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...