– Jeg kommer til å savne ungene aller mest

Arne Rygg viser hvordan man finner skattene inni bønnene, på sin aller siste arbeidsdag i skolehagen på Smestad. Foto: Fredrik Eckhoff

– De syns det er morsomst å se hvordan ting vokser. Luking, derimot, syns de er litt kjedelig, sier Arne Rygg, skolehagelegenden som onsdag hadde sin siste offisielle dag blant sine kjære grønnsaker og skolebarn.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 20.08.2018 kl 11:33

SMESTAD: Akerspostens utsendte går inn porten til skolehagen, strømmer minnene på. Arne Rygg er naturligvis på plass, sittende på benken med sitt lune smil.

– Hei, Fredrik! sier 87-åringen og spretter opp fra benken. Han skal vise meg noe.

– Her er boken min fra de første årene med skolehagen. Her er du, sier han. Og ganske riktig. Som navn nummer tre i det aller første kullet til Arne, våren 1979, der står navnet mitt. Litt variabelt oppmøte av unge Eckboff i skolehagen i 1979, men det ble bedre året etter, kan vi konstatere.


Ja, undertegnede var med, første gang i 1979!



Det er altså 39 år siden Arne Rygg, sammen med Smestad-rektoren den gangen, Leif Mogens Guslund, laget skolehage i Priorveien.

– Det var gartneri på denne tomten, og det ble ledig. Da vi startet opp, var jo skolehagen større. Vi hadde mer plass her inne, og vi dyrket til og med over på den andre siden av veien, sier han og peker på området mellom Priorveien og idrettsplassen.

Satte avtrykk

Arne vokste opp på gård, og han har fremdeles mye av dialekten som avslører at han ikke alltid har bodd i nærheten av Smestad skole.

(Saken fortsetter under bildet.)

Poteter, gulrøtter, kål, tomater, gresskar, squash, bønner, rødbeter, grønnkål, salat, rabarbra, løk, epler, plommer og pærer, ramser elevene opp på spørsmål om hva de dyrker i skolehagen.



– Jeg vokste opp på en gård i Gloppen, og jeg skulle egentlig vært småbruker, smiler han. Men det var lærer han ble. For nøyaktig 50 år siden, i 1968, begynte Arne Rygg som lærer på Smestad, den gang skolen også var ungdomsskole. Som ungdomsskolelærer utmerket den karismatiske mannen med den klare røsten og det tydelige sognemålet seg raskt.

Selv husker jeg ham gjerne iført strikkejakke, og han var ikke redd for å stemme i en sang. Arne var lærerer som «alle» kjente til, og som «alle» tidligere nåværende Smestad-elever husker, også de som ikke hadde ham som lærer selv. Det var ikke minst på grunn av hans innsats i skolehagen. Som lærer gikk han av med pensjon i 1995.

Skolehageminner

Men det var aldri snakk om at Arne skulle gi seg i skolehagen. Den fortsatte å være hans store hobby og lidenskap. Der Arne og jeg står og skuer utover alt det grønne, snakker vi litt om hvordan det en gang var.

– Ja, det var jo større plass her. Og vi hadde dyr her!

– Det husker jeg godt, sier jeg. – Kaniner og høner!

– Jada, og haner. Og til og med griser! sier Arne.

Nå er det Smaks (aktivitetsskolen på Smestad) som har lokalene. Før var det her både kaninbur og hønsehus.



– Også lærte vi om hvordan man måtte beskytte dyrene mot reven, sier jeg.

– Ja, vi hadde jo revehi under låven, sier han.

– Da fikk barna lære om hvordan man måtte beskytte dyrene. En gang sto hanen og reven ansikt til ansikt med bare nettingen i mellom. Han hadde jaget hønene inn i hønsehuset for å beskytte dem, minnes Arne. Reven fikk aldri tak i verken kaniner eller høns, uansett hvor hardt den prøvde.

– Og på høsten kunne vi ta med grønnsaker hjem. Det var alltid populært hjemme å komme med kålhoder, reddiker, rødbeter og sukkererter, sier jeg.

– Ja, det var da vi hadde mer plass her. Elevene får ikke så mye med seg hjem som før. Nå spiser vi mye av grønnsakene her, sier Arne, som forteller at rabarbra og gulrøtter er blant de mest populære grønnsakene å knaske på.

Har overlevd tross alt

I et stadig mer fortettingstruet og attraktivt Oslo vest, ligger skolehagetomten fint og fredelig til, og opp gjennom årene har dens eksistens vært truet flere ganger.

– Ja, den har vært truet mange ganger! Vi har kjempet for å beholde den. Her har det vært utbyggere på befaring, sier han.

At aktivitetsskolen til Smestad (kalt «Smaks» på folkemunne) er lagt til skolehagens område og at skolehagen nå er blitt et naturlig tilbud i Aks-tiden, har nok bidratt sterkt til at Arne og Smestad-barna har fått lov til å beholde sine små jordlapper. Nå er det Aks og skolen som deler på plassen.

Mest pop?

I den 40. sesongen i skolehagen har legenden på 87 solid erfaring med å dyrke jorden sammen med barna.

– Hva er barna mest interessert i?

– Å, de syns det er morsomst å se hvordan ting vokser. Luking, derimot, syns de er litt kjedelig, smiler han. – Men de er litt med på det også.

I «gamle dager» hadde skolehagen en som stelte i løpet av ferieukene om sommeren. Det er det slutt på.

– Da var det helt strøkent her da vi kom tilbake etter ferien. Sånn er det ikke lenger, sier Arne.

Ikke helt ferdig med jorda

Å prate med Arne midt i skolehagen mens glade elever surrer rundt, er ikke bare enkelt. Arne er en populær mann, som barna liker å prate med. At det er hans siste offisielle dag i skolehagen, har de fått med seg.

– Hva kommer du til å savne?

– Jeg kommer til å savne ungene aller mest, sier ildsjelen som forsikrer at han fremdeles kommer til å ha litt jord mellom hendene.

– Jeg har en liten kjøkkenhage hjemme. Også kommer jeg jo til å stikke innom på besøk her.

Tar over

Den som får æren av å «hoppe etter Arne Rygg», er Henriette Stoltenberg, utdannet i faget. Hun har i tillegg blant annet vært gartner i Hardanger og budeie i Sogn, så her skulle det ligge til rette for at Arne har fått en verdig arvtaker.

Henriette står og ser på hvordan barna svermer rundt Arne mens han plukker noen bønner og viser hva som er inni dem.

– Arne, du har ikke mistet grepet om elevene, sier Henriette, som har blitt kjent med både elevene og skolehagen på vårparten i år.

– Nei, det har aldri vært noe problem, smiler Arne tilbake.

Hundrevis av bier koser seg med nedfallsfrukten under plommetreet. Fascinerende for store og små. Til venstre for Arne Rygg står Henriette Stoltenberg, hans arvtaker.



– Å være ute sammen med ungene er kanskje det beste med denne jobben, å gå ta del i deres glede. Her får de smake og ta på ting, sier Henriette.

– Her får barna lyst til å bruke armer og bein og hakke og spade. Man må heler ikke undervurdere den fysiske aktiviteten som foregår i skolehagen. Den er et fint sted hvor man får bruke kroppen, sansene og hodet.

Skolehagen lever videre

Fra lederen på Smestad Aktivitetsskole, Benedicte Lütken, får vi vite at Smestad-elevene får være med på driften av skolehagen allerede i første klasse, og de arrangerer kurs helt opp til fjerde klasse.

– Kursene på våren innebærer pløying og såing. Kursene på høsten er innbringende da vi høster poteter, kål, gulrøtter rabarbara, plommer, epler, gresskar, salat og løk blant annet. De kursene er populære! sier hun og forteller at det er planer om å sette opp drivhus denne høsten.

Til tross for at selveste Arne Rygg nå gir seg etter nesten 40 år i skolehagen – og 50 år i tilknytning til Smestad skole, ser det altså ut til at skolehagen «min» lever videre i beste velgående.

Mens elevene stadig surrer rundt Arne og bønnene, spør vi elevene om de kommer til å savne ham:

– Jaaaaaa! lyder det unisont fra barna, mens en av dem legger til: – Arne, du må komme innom på besøk!


Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...