Akersposten Media

Akersposten

– Jeg er ikke overrasket over økningen i beslag

Hasjbeslag. Foto: Politiet

I løpet av første halvdel av 2019 er det beslaglagt om lag 105 kilo kokain fordelt på 777 beslag, opplyser Kripos. Og hasjen, den øker dramatisk i styrke.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.08.2019 kl 09:55

OSLO: Det sentralstimulerende stoffet kokain, der rusvirkningen beskrives som kortvarig og sterkt oppkvikkende, har aldri tidligere blitt beslaglagt i større menger enn nå. Kripos bemerker at utviklingen for kokain som vi ser i Norge, følger utviklingen i Europa totalt sett, og at økningen kan knyttes til en historisk høy produksjonskapasitet i Sør-Amerika. I tillegg til et transportregime til Europa som er særdeles godt utviklet, og drives av organiserte kriminelle.

Større beslag

Åpen omsetning av narkotika skaper utrygghet for befolkningen, og det gjør det enkelt å spre stoff. Åpen omsetning tiltrekker marginaliserte og sårbare unge. De unge med en økt risiko for at de utvikler rusproblemer. I løpet av første halvdel av 2019 er det beslaglagt om lag 105 kilo kokain fordelt på 777 beslag, opplyser Kripos.

Når Kripos denne uken orienterer om utviklingstrekkene, pekes det også på at hasj stadig oftere blir beslaglagt, i tillegg til å inneha høyere styrkegrad. I løpet av det første halve året av 2019 er det beslaglagt om lag 1800 kilo cannabisprodukter fordelt på 7339 saker. Det totale tallet på cannabisbeslag har økt med vel 10 prosent sammenliknet med 2018.

Som ellers i Europa har styrkegraden på cannabisproduktene økt kraftig de siste årene, og blant hasjbeslagene der styrkegraden er fastsatt, er snittet for det siste halve året 31 prosent THC, men en finner store variasjoner, fra én til 46 prosent. Det anslås at styrkegraden har tredoblet seg i løpet av det siste tiåret.

Nedgangen i beslag av nye psykoaktive stoff holder frem, mens det gjøres hyppigere beslag av store mengder kokain. Det siste året ligger økningen på ti prosent. «Aldri tidligere har man gjort flere beslag eller beslaglagt større mengder kokain det første halvåret», heter det i statistikken fra Kripos.

For første gang siden 2014 har tallet på narkotikasaker økt sammenliknet med tidligere år, dermed er 2019 hittil registrert med 12.945 narkotikasaker, som er 8,5 prosent flere saker enn i samme periode i fjor.

– Ikke overrasket

Seksjonsleder Sturla K. Naas Johansen i RUStelefonen sier at den generelle rusutviklingen i kan tyde på at cannabis har blitt mer normalisert.

Seksjonsleder Sturla K. Naas Johansen i RUStelefonen

– Jeg er ikke overrasket over økningen i beslag, som fremkommer i rapporten, tatt i betraktning et skifte på hvordan narkotikaen kommer inn i Norge. Flere bestiller via Internett, det er snakk om små postforsendelser, og dette skjer i hele landet, men er kanskje spesielt tydelig utenfor de store byene hvor det er mindre salg av illegale stoffer på gata. Dette er en trend vi har sett over tid, sier Naas Johansen.

– I tillegg har den offentlige debatten om avkriminalisering de siste fire-fem årene farget unges syn på cannabis, sier Johansen og fortsetter. – Jeg tror ungdom har vanskelig å forstå skillet mellom avkriminalisering og legalisering. De tror det skal bli lovlig, og da er det kanskje heller ikke så rart at de antar at det ikke kan være så skadelig.

– Urovekkende utvikling knyttet til rus

Tallene på hva rusmisbruk koster samfunnet, er uklare. Samtalene om rusen er ofte skambelagte, like fullt konsumeres det vin og det tygges piller for å få bukt med utfordringer i livet. Beroligende for å endre sinnsstemning, sløve ned tungsinn og for å fjerne selvkritiske sans. På kort sikt gir rusmidler mot til å bruke evner, slik at man kan mestre ting man ellers ikke ville ha forsøkt.

Tidligere i sommer skrev Vårtoslo.no om at flere barn oppsøker det åpne rusmiljøet i Oslo, og i juni kunne nrk.no fortelle om barn og unge fra hele Oslo, og Bærum, som oppsøker miljøet rundt Vaterland, hvor det foregår mye kjøp og salg av cannabis. Uteseksjonen mener barn blir utnyttet av bakmenn.

Dagens ungdomsgenerasjon blir av mange beskrevet som veltilpasset, aktiv og hjemmekjær. Samtidig har den nasjonale Ungdata-rapporten fra 2018 fanget opp noen bekymringer. Det siste året har det blitt snakket mye om økt bruk av cannabis blant unge. Utviklingen skjer parallelt med andre endringer, som helseplager, regelbrudd, skoleskulk og større mistrivsel på skolen. Tendensen innebærer også mer bruk av vold og økt kriminalitet blant de unge.

– Prosentandelen som har vært tydelig beruset siste år har vært nesten helt uforandret de siste årene, mens det har vært en liten økning i andelen ungdom som mener at det å drikke seg full er noe som øker statusen i vennemiljøet, sier Johansen.

– Det finnes ikke et enkelt svar på hva som er effektiv rusforebygging, sier Sturla K. Naas Johansen, som har jobbet med rus i over 20 år. Han trekker frem kanskje det aller viktigste: – At foreldrene engasjerer seg i ungdommene sine og viser at de bryr seg.

– Viktigheten av å være føre var

Prinsippet som angir hvordan man skal håndtere manglende kunnskap og vitenskapelig usikkerhet. Kompetansesenter rus Oslo (KoRus Oslo) fikk i 2018 midler fra Helsedirektoratet til å utvikle og gjennomføre Føre Var. KoRus Oslo har gjennomført en kartlegging, hvor metodene har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i bruk og tilgjengelighet av rusmidler.

Rapporteringen forteller blant annet at Cannabis i 2018 var substansen hvor trendpanelet meldte om flest endringer. Flere unge bruker og selger cannabis regelmessig, og personer i hjelpeapparatet opplevde en økt etterspørsel etter helsehjelp i forbindelse med rusbruken. Rapporten beskriver videre at cannabisbruk er blitt mer vanlig, sosialt akseptert og synlig på offentlige steder som bakgårder, gater, utesteder og på skoler.

Bruken av rusmidler er utbredt, og ikke all bruk er misbruk. Men det er også svært mange mennesker som har store rusproblemer. Avhengighet av rusmidler fanger mange mennesker inn i en verden med lidelse. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som skaper de største samfunns­messige problemene, både målt i antall innleggelser på sykehus, kriminalitet og dødsfall. Men problemene som knytter seg til narkotiske stoffer, øker, og det vi nå ser, er at nye – ofte ressurssterke – grupper trekkes inn i miljøer der bruk av narkotiske stoffer er akseptert.

– Problematiske legemidler med masse bivirkninger

Opioider brukes mot middels sterke og sterke smerter, som ved kreft, ryggsmerter, etter operasjoner, ved skader, nervesmerter, tannpine, alvorlige tilfeller av slitasjegikt. I det hele tatt en rekke smertefulle tilstander.

– Totalt sett har det vært en beskjeden økning i den andelen av befolkningen som bruker sterke smertestillende legemidler de siste 10 årene, opplyser medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, Steinar Madsen. Like fullt bekrefter han at bruken av tramadol og oksykodon har økt betydelig.

– Det er en kjent sak at jo større bruk av et vanedannende legemidler, jo flere får problemer. Det er derfor ikke overraskende at det har blitt et økende illegalt marked for tramadol, fortsetter Madsen.

– Det har vært en forskyvning mellom de ulike legemidlene, der bruken av paracetamol/kodein (Paralgin forte og lignende, red.anm.) er redusert.

Videre sier han det det i 2009 var 101 av 1000 personer (10,1 %) i Norge som fikk resept på et slik legemiddel. I 2018 var det 105 av 1000 (10,5 %). Selv om andelen brukere har vært stabil, er det flere brukere på grunn av befolkningsøkningen, en økning fra 488.000 til 559.000.

Ifølge Kripos' rapport ser man en vesentlig økning i bruk av smertestillende legemidler som tramadol, et sterkt smertestillende legemiddel med litt av den samme virkningen som morfin. I tillegg finner de en økning i bruk av oksykodon. Totalt er det gjort 545 beslag av opioidholdige legemidler det første halvåret i 2019. Legemidler som er avhengighetsskapende og som har misbrukspotensiale.

– Overforbruk av reseptmedisiner er en av årsakene til opioid-epidemien i USA. Pasienter som ble avhengige søkte blant annet til det ulovlige markedet når legen sa stopp, sier han.

– Forebygging er viktig, påpeker Madsen, men understreker at vi er langt unna amerikanske tilstander her i landet. Norske leger har bedre kontroll over sin forskrivning enn deres kolleger i USA.

– Men vi skal være litt på vakt, sier han.

Madsen legger til at alle legemidler har bivirkninger, og Legemiddelverkets oppgave er å veie fordeler og ulemper opp mot hverandre.

– Så lenge vi anser nytten totalt sett for større enn ulempene, vil legemidlene kunne bli godkjent. Men et legemiddel som er bra for én pasient, kan være skadelig for en annen. Det er legens oppgave, sammen med pasienten, å finne frem til riktig behandling slik at nytten blir best mulig og bivirkningene minst mulig, sier Madsen.

De senere årene har det skjedd en stor endring når det gjelder overdosedødsfall i Norge. Heroin har falt betraktelig og antallet som skyldes metadon, oksykodon, kodein og tramadol har økt. Nå utgjør disse til sammen flere dødsfall enn heroin. Antallet dødsfall har vært stabilt de siste 15 årene, til tross for en betydelig befolkningsøkning.

Mengden beslaglagt MDMA aldri har vært større enn i år

Det starter med en varm følelse i magen, forteller en stemme. En tilstand av lykke som brer seg. I hele kroppen. Stemmen bæres av en som sitter der og kjenner på rusen i stillhet, uten å si noe.

– Effekten varer i noen timer og er som et virvar der jeg kjenner spenning, litt redsel, og et rush av gode følelser.

Gutten med stemmen er langt fra alene.

Stoffet var ifølge Kripos og Korus så godt som borte fra markedet, etter en lang periode der urene produkter med lav kvalitet dominerte. Men så skjedde det noe.

Det store illegale markedet for medikamenter vedvarer, selv om den andre siden forteller om en nedgang i beslag av nye psykoaktive stoffer. Samtidig som det fremkommer at den totale mengden beslaglagt MDMA aldri har vært større enn i år, er det gjort 11 prosent færre beslag i løpet av første halvår, i forhold til den samme perioden i 2018. Til sammenlikning har antall beslag av LSD vært synkende siden 2016, og første halvår viser syv prosent færre beslag enn i den samme perioden i fjor.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...