– Jeg er Hovseters vaktbikkje. Jeg passer på.

Fahad Abby, bare kalt Abby, er Årets Medmenneske 2017 i Akersposten. Den unge Hovseter-mannen har engasjert seg på mange fronter det siste året. Fellesnevneren er oppvekstvilkår på Hovseter. Foto: Fredrik Eckhoff

2017 ble året da unge Hovseter-beboere sa klart i fra. Helt i spissen står Fahad Abby (23). Han er Årets Medmenneske i Akersposten 2017.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 27.12.2017 kl 18:13

HOVSETER: En jury bestående av Akerspostens redaksjon ba om lesernes forslag til kandidater til Årets Medmenneske i Akersposten. Vi fikk inn flere forslag, i tillegg til navnene vi hadde på blokken fra før. På det første – og eneste – jurymøte etter at vi hadde navnene klare, bestemte juryen seg i løpet av få minutter. Det er ingen tvil om hvem som fortjener tittelen i år.

Ildsjeler fins det mange steder, og blant det rundt 80.000 beboerne i bydelene våre, Ullern og Vestre Aker, legges det ned uendelig mange timer med frivillig timer. Det arbeides i velforeninger, sameier og borettslag, i idrettslag og veldedige foreninger. Mange gir av sin tid og sin kompetanse for at andre skal få et bedre og rikere liv.

Hovseters år

2017 har vært et spesielt år på Hovseter. Allerede på høsten 2016 hørte vi at det var noe på gang. En av de viktigste sakene for administrasjonen i Bydel Vestre Aker for 2017 var at det skulle komme en satsing på Hovseter. Detaljene var ikke klare, men både politikere og administrasjon var tydelige på at noe var i gjære.

Omtrent samtidig besluttet et knapt flertall i bydelsutvalget at når det nye sykehjemmet sto ferdig, skulle det ikke hete Hovseterhjemmet, som hadde vært navnet på sykehjemmet som hadde ligget der i rundt 40 år. Nei, det skulle hete Røahjemmet.

Da våknet Hovseter.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Gammel som ung – Hovseter-beboere og folk fra andre steder i bydelen – de aller, aller fleste var enige: Dette var helt feil. Hovseterhjemmet burde fremdeles hete Hovseterhjemmet.

En av de som reagerte, var Fahad Abby. Han tok kontakt med Akersposten for å fortelle akkurat hva han syntes om beslutningen.

– Å bytte ut navnet er å sparke på Hovseter, som ligger nede, sa han. Og ettersom dette ikke var et enslig utspill, i tillegg til at en rekke engasjerte Hovseter-beboere møtte opp på bydelsutvalgsmøter og la frem sine synspunkter, valgte bydelens politikere å ta opp saken på nytt. Det var i juni i år. Da ble det enstemmig vedtatt å bytte navnet tilbake til Hovseterhjemmet.

Folket hadde talt, og politikerne hadde lyttet – og handlet.

Ny, viktig Hovseter-sak

Allerede da var Fahad Abbys navn notert – med strek under – på blokken til Årets Medmenneske-juryen i Akersposten. Så kom Hovseterløftet, med møtevirksomhet, stor deltakelse og engasjement fra særlig mange ungdommer og unge voksne på Hovseter. Abby var med, som en av flere unge voksne som dro med seg de yngre og skapte engasjement og bidro til å få synspunktene opp og frem i lyset.

Å få tilbake ungdomsklubb på Hovseter er den aller største kampsaken på Hovseter. På det aller siste bydelsutvalgsmøtet før jul, møtte de opp, en rekke unge mennesker fra Hovseter for å høre om politikere og administrasjon hadde en julegave å komme med.

Det viste seg at de hadde en plan. Det ble besluttet at det skal legges en plan for ungdomsklubb, og den skal presenteres på møtet i starten av februar 2018. Ungdommene fra Hovseter var strålende fornøyde. De var blitt hørt.

Dette er Fahad Abby

Det er mange som har stått frem på Hovseter dette siste året. Når juryen velger å trekke frem Fahad Abby som representant for disse, er det fordi han er sentral i så mye som skjer på Hovseter – og han har vist sitt engasjement i flere år allerede.

Les: Tre personer hedrer Abby

Akersposten møter Abby til en prat på en stille og regntung andre juledag på Røa. Det er så stille denne dagen at ikke engang Kaffebrenneriet holder åpent, så vi tar i stedet praten på Akerspostens kontor ved Røakrysset. Det er kaffe der også.

Når vi forteller Abby at han ikke bare er en av kandidatene, men faktisk vinneren av kåringen Årets Medmenneske i Akersposten 2017, blir han stille et øyeblikk. Den ellers så velformulerte unge mannen med de klare og velfunderte meningene, vet ikke helt hva han skal si.

Så vi ber ham fortelle Akerspostens lesere litt om seg selv.

– Gå litt tilbake i tid, sier vi, og da er han ikke vanskelig å be.

Foreldrene hans kom til Norge fra Somalia i 1990.

– Har du søsken, spør vi.

– Ja, vi er mange! sier Abby.

– Hvor mange?

Abby tar for sikkerhets skyld en opptelling, og han må bruke begge hender.

– Med meg er vi syv søsken. Jeg er nest yngst, sier Abby, før han forteller at han setter utrolig stor pris på være del av en stor familie.

– Jeg skulle ønske vi var enda flere! Det var ikke mange familier som kunne leke «boksen går» hjemme. Det kunne vi, sier han og forteller at han har godt kontakt med søsknene sine, selv om det nå bare er han selv og lillebror som ikke har forlatt redet.

– Vi er bestekompiser, hele gjengen. En bor på Majorstuen, en bor øst i byen, men vi møtes ganske ofte, sier han.

Familien Abby flyttet til Hovseter i 1999, da unge Fahad var fem år gammel. Før det bodde de i Hoffsveien, nærmere bestemt i Hoff terrasse.

– Vi bodde i samme blokk som Breivik. Samme oppgang. Vi var naboer.

– Husker du ham?

– Ja, litt, men min eldste bror husker ham godt. Han var en rolig og stille fyr, sier Abby ettertenksomt.

Mer klubb enn skole

Så ble det flytting til Hovseter i 1999, og Abby begynte på Huseby skole, før endringer i skolegrensene på Hovseter gjorde at han ble flyttet over til Voksen skole.

(Saken fortsetter under bildet.)


Abby tegner og forklarer, slik skal Hovseter bli bedre!



– Så gikk jeg på Hovseter ungdomsskole. Det var det koselig! sier Abby.

Men noe skolelys var han ikke.

– Nei, jeg fikk ikke helt karakterene, jeg var ikke så interessert i skole. Jeg var mest interessert i alt annet enn skole egentlig. Men jeg likte historie og samfunnsfag, sier han.

Hjemme fikk ha beskjed om at han måtte begynne å gjøre det bedre på skolen.

– Det fikk jeg høre hver dag, sier han.

Som ung spilte han litt fotball i Vestre Akers Skiklubb på Voksen, men etter hvert ble Hovseterklubben viktigere.

Les: Tre personer hedrer Abby


– Jeg var ofte på klubben. Den var en viktig del av menneskene på Hovseter. Vi brukte mye tid på klubben. Alle vennene dine var der, sier Abby.

– Vi hadde ikke så mye til felles med de på Røa for eksempel. Vi spilte ikke bandy og golf.

– Hadde dere et vanskelig forhold til områdene rundt Hovseter?

– Nei, nei, vi elsket hele vestkanten, men hadde bare ikke de samme interessene, sier han.

Ikke vellykket skolebytte

Ferdig med ungdomsskolene, søkte Abby seg til Hellerud videregående, og gikk der det første året. Karakterene kom seg litt, men så søkte han seg til Persbråten i andre klasse, fordi det var mye nærmere. Det ble ikke noen stor suksess. Abby var mye borte, og karakterene skjøt ikke i taket.

Da det hadde vært bråk på en revyfest, og rektor tok en prat med Abby i etterkant, fikk det konsekvenser.

– Rektor mente at jeg hadde hatt noe med en krangel å gjøre, og det hadde jeg ikke. Det står jeg fast på den dag i dag. Rektor sa at jeg hadde for mye fravær, og at jeg ikke burde gå på sånne fester. Da ble jeg forbanna og sluttet på Persbråten.

Dette var på slutten av andre klasse, og Abby valgte å se seg om etter noe annet meningsfylt.

Snuoperasjonen begynte

Han valgte å søke seg inn i militæret så fort det lot seg gjøre, og det skulle vise seg å være et vellykket trekk.

– Jeg kom inn i Sjøforsvaret, og der fikk jeg en veldig bra sjef (Hans Petter Frost Pihl, red.anm).

– Han ga meg mye ansvar. Folk vi kjente her, turte ikke det. Da gikk det til helvete, trodde de sikkert, sier Abby. – Men jeg gjorde ting på min måte, og da gikk det ofte bra.

– Jeg lærte mye av sjefen min, og det betydde mye for meg. Jeg begynte å bli voksen, og jeg tok meg sammen. Det er et godt tips til dem som ikke er interessert i mer skole. Begynn i militæret! sier Abby, som ble i forsvaret i ett år – og vurderte sterkt å fortsette.

Men ferden gikk tilbake til Oslo og Hovseter, der han var innom Hellerud videregående igjen, men bare i en kort periode.

Ble rikskjendis under flyktningkrisen

Norge og Europa var nemlig kommet midt opp i flyktningkrisen, og Abby klarte ikke å stå på sidelinjen og se passivt på.

– Jeg tenkte «la meg bidra!». Jeg var med og samlet inn mat og penger til klær. Jeg dro til Tøyen og ble kjent med flyktningene. Det var mange som ville hjelpe til, unge som pensjonister. Vi hadde alle det samme målet, vi ville hjelpe til.

Det startet med at Abby hjalp til gjennom.

– Men jeg liker ikke å ha så mange retningslinjer, så jeg begynte å gjøre tingene litt på min måte.

– Hva var din måte?

– Jeg ville gjerne sette meg inn i situasjonen deres, jeg ville høre historiene, og jeg ville vite hva de aller helst ville.

– Hva ville de?

– De ville lære seg norsk! Og det var da jeg kom, med mine toere og treere i norsk, og lærte dem norsk! smiler han engasjert.

I syv-åtte måneder jobbet Abby med å lære flyktninger norsk.

– Jeg fikk litt penger til mat av mamma, det var det jeg trengte. I 11-12 timer holdt jeg på hver dag, sier han.

Han startet med å samle flyktninger rundt et bord på Tøyen, der det gikk i engelsk, arabisk (som Abby slett ikke kan), norsk, tegnspråk og mye godvilje. Etter hvert hadde Abby og hans medhjelpere så mange interesserte elever at de flyttet til et auditorium på Teisen. Da Abby ga seg etter åtte måneder, hadde han hatt 129 flyktninger innom norskkurset sitt!

Kurset hans var en så stor suksesshistorie at en rekke medier omtalte Abby og hans aller ivrigste elev, 14 år gamle Yaman, som lærte å gjøre seg godt forstått på norsk på bare noen uker.

– Hvor er Yaman i dag?

– Han bor på Tjøme ved Tønsberg. Han gjør det veldig bra på skolen. Jeg følger med på mange av dem jeg hadde som elever, sier han, litt stolt.

Jobber i nærmiljøet

23-åringen med den noe brokete skolehistorien, har blitt voksen. I et drøyt år har Abby jobbet på nærskolen sin, Hovseter ungdomsskole. Der jobber han i en klasse med funksjonshemmede elever.

– De er Norges aller beste barn og har ikke noe vondt i hjertet, de kommer alltid smilende. De har begynt å bety mye for meg. Jeg lærer veldig mye, det er koselig å jobbe med dem, sier han. – Jeg elsker jobben på skolen.

Han sier at etter å ha jobbet med flyktningene, ble planen å jobbe mer i nærmiljøet, på Hovseter.

– Jeg vil være med å motivere ungdommene, gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har ikke gjort det særlig bra på skolen selv, men har fortsatt ingen god grunn til å ikke fullføre skolegangen, sier han og kommer med følgende råd til barn og ungdom: – Fullfør skolen, så kan du gjøre hva du vil etterpå!

– Men har du planer om å følge ditt eget råd?

– Ja, jeg må jo det. Jeg skal fullføre videregående! sier han bestemt.

Passer på

Abby har funnet tilbake til nærmiljøet sitt, der han trives aller best. Det har man også merket, med engasjementet han har vist det siste året. Han er utrolig spent på hva Hovseterløftet, som bare har vart i et drøyt halvår, vil få å si for Hovseter på sikt.

– Jeg kan bare si, vi sover ikke på Hovseter. Vi følger med. Jeg er Hovseters vakkbikkje. Jeg passer på! sier han og understreker at det er mange som jobber i samme retning nå for å gjøre Hovseter til et bedre sted å bo, et bedre sted å vokse opp.

– Det var en regel jeg lærte i militæret: «Uten alle er vi ingen.» Det passer bra på Hovseter også.

Forholdet til makten

Abby forteller om en av de store endringene som har skjedd i løpet av 2017 på Hovseter: Folket, aller mest ungdommene, har kommet mye tettere på beslutningstakerne i bydelen.

– Vi hadde ikke så sterkt inntrykk av bydelsutvalg og administrasjon tidligere. Det hele begynte egentlig med en skikkelig diskusjon med Lars Asbjørn Hanssen (bydelsutvalgets leder, red.anm). Jeg sa at som politiker må du prøve å forstå folka, sier Abby.

– Hvordan syns du Hanssen har klart seg i ettertid?

– Han er blitt bydelens flinkeste lytter! Før virket det ikke alltid sånn, det var kanskje fordi jeg ikke kjente ham. Men kanskje kjente ikke han oss heller, sier han. – Lars Asbjørn og jeg, vi har lært mye av hverandre.

Også bydelsdirektør Elisabeth Vennevold, som var ny i jobben i oktober 2016, har opparbeidet seg en stor stjerne i ungdomsmiljøet på Hovseter.

– Det er viktig at ungdommene på Hovseter blir sett og hørt. Jeg vet ikke om andre bydelsdirektører som gir telefonnummeret sitt til barn og ungdommer, slik at de kan ringe henne og si sin mening. Vi er heldige som har henne. Vi ser at hun gjør sitt aller beste, sier Abby, som har lært at det er lurt å ikke prate hele tiden...

– Det du sier selv, det kan du jo allerede. Men du kan ikke alt du hører. Så lytt mer enn du snakker!

Les: Tre personer hedrer Abby

Ting må gjøres

Hovseter-gutten mener at det er flere grunner til at Hovseter må bli et bedre sted enn det er i dag. Han nevner et eksempel.

– Når man putter alle de vanskeligstilte menneskene ett sted i bydelen, da skjønner man fort hva som skjer hvis det ikke settes inn noen tiltak. Det er mye rus, og det er mye psykiatri, sier han.

– Så lenger jeg lever, skal jeg jobbe for Hovseter. Det er først og fremst viktig å få tilbake klubben, slik at barn og ungdommer ikke henger andre steder, sier han.

– Nå prøver jeg å klekke ut en kreativ plan for klubben, slik at alle kan bidra. Målet er å gjøre Hovseter til et sted som andre kan se opp til. Da må vi ha med bydelen på laget. Det er det som skjer nå. Nå har jeg flyttet interessene mine fra flyktninger til mitt eget område.

Vil dele prisen

Etter en drøy times prat på Akerspostens kontor, kommer Abby plutselig på at han akkurat har fått beskjed om at han har vunnet prisen Årets medmenneske i Akersposten 2017. Det vil han gjerne si litt om.

– Denne prisen her, den går ikke først og fremst til meg, men til ungdommene på Hovseter. Det er viktig å ha med alle på laget, jeg hadde ikke klart disse tingene alene, sier han. Jeg skulle gjerne delt opp denne prisen, med ungdommene på Hovseter og med politikere. De trenger ros noen ganger, de også. Også vil jeg dele den med Elisabeth (Vennevold, bydelsdirektør, red.anm), sier han.

Penger til godt formål

Det er mange gode krefter involvert i arbeidet for å gjøre Hovseter til et bedre sted å bo. Fahad Abby er én av disse, og på nyåret får han 10.000 kroner fra Møller Bil Oslo Vest, som er selve prisen. Pengene skal gå til et godt, lokalt formål. Abby er allerede klar på hva pengene skal brukes til, og det kommer vi tilbake til over nyttår.

I mellomtiden gratulerer Hovseters Fahad Abby med utmerkelsen Årets Medmenneske i Akersposten 2017! Vel fortjent.

Les: Tre personer hedrer Abby



LES OGSÅ: Abby om klubbløfte: – Den beste julegaven

– Å bytte ut navnet er å sparke på Hovseter, som ligger nede

Thomas Felberg om ungdomsklubb: – Skjerp dere altså, skjerp dere!
Hun ble Årets Medmenneske 2016

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...