Akersposten

– Jeg blir kontaktet av folk som er bekymret

Sp-politiker Jan Bøhler: – Det skal ikke være sånn noen steder i byen, at foreldre og barn skal gå å tenke på at det kan skje ran.

I september er det 10 anmeldelser med mistenkte 10-17 år og ni ran med fornærmede i alderen 10-17 år. – Det skal ikke være sånn noen steder i byen, at foreldre og barn skal gå å tenke på at det kan skje ran, sier Jan Bøhler (Sp).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 01.10.2021 kl 15:30

OSLO VEST: Akersposten har fått en rekke henvendelser fra foreldre i Vestre Aker og Ullern. Det er en stor uro knyttet til ran og vold. Flere er usikre på om ungdom kan gå trygt ute, selv i dagslys, og om de bør holde seg unna knutepunkter.

LES OGSÅ: Fredag kom nyheten om at flere ranere er tatt. Les saken her

Jan Bøhler mener samfunnet er «på hæla» når det gjelder antall politifolk. For hvis politiet bare kommer når noen ranes eller utsettes for vold, er det for sent, mener han.

Grov form for kriminalitet

Bevæpnet med kniver og slagvåpen drar enkelte unge ut for å rane andre unge. Nå er det igjen «høysesong». Ran med unge ofre og gjerningspersoner. Bøhler trekker frem at mye tyder på at ungdommer fra østkanten reiser til bydelene vest i Oslo for å rane ungdommer.

Mindreårige som politiet tar kontroll på etter hendelser som dette, ivaretas av foreldre eller andre foresatte. Barnevernet kobles også på. Gjerningspersonene som sto for ran den aktuelle helgen i september tilhører en annen krets.

– Det har skjedd hendelser som ikke skal skje, og hendelsene er uakseptable. Det er viktig å påpeke at det gjelder enkeltungdom, og det er ungdommer som trenger oppfølging og hjelp. Da er spørsmålet hvordan man følger opp de enkelte ungdommene det gjelder, sier SaLTo koordinator i Bydel vestre Aker, Isabel Mühleisen Ojo.

Mühleisen Ojo er klinisk spesialist i psykisk helse med fordypning innen vold og overgrep. Hun har bred erfaring fra rus og kriminalitetsforebygging. Hun mener vi må være varsomme med å stigmatisere og peker på at det er viktig å understreke at barn og unge ikke følger bydelsgrenser, men er ungdom tilhørende Oslo.

Mühleisen Ojo viser videre til flere former for utfordringer blant unge som krever oppfølging.

Det kan være rus, hatkriminalitet og vold.

– De ungdommene som begår ran trenger oppfølging og hjelp. Forhåpentligvis kan vi stoppe den negative retningen. Vi må ha fokus på rus og kriminalitetsforebygging og fokus på barn og unge og forebyggende tjenester.

– Når det er sagt, må jeg understreke at ofre for ran og vold må ivaretas, dette er ikke hendelser man skal bære på alene hverken som ungdom eller foreldre. Å bli utsatt for vold medfører konsekvenser som krever støtte og oppfølging både fra nettverk og hjelpeapparat.

Mühleisen Ojo påpeker at vi som samfunn har et ansvar for å bidra til en helhet og være en beskyttende faktor i barn og unges liv. På begge sider. For å få til dette fordres det en felles forståelse, kunnskap og samhandling på tvers av fag, tjenester og etater.

Unge som begår kriminalitet er ikke ensbetydende med en oppvekst i fattigdom, dårlige foreldre eller manglende ferdigheter. Det finnes barn og unge som har utfordringer likevel. Blant annet knyttet til rus.

– Det er ikke farlig å møte på noen fra østkanten. Det er flere unge fra østkanten som er i vestlige bydelene, for å treffe venner, gå på skole. Ungdom ferdes overalt, og ungdommenes mobilitet går på tvers av Oslo by, sier hun.

En kartlegging av ungdomsmiljøet rundt Majorstuen (HKH rapport 2020), peker i retning av et behov for å forsterke det forebyggende arbeidet generelt, og det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet på tvers av flere bydeler spesielt. Funnene i kartleggingen tydeliggjør også at et bredt tverrfaglig samarbeid og målrettet innsats på alle de nevnte forebyggingsnivåene er nødvendig i et forebyggende perspektiv med mål om å bedre barn og unges oppvekstsvilkår, samt begrense omfanget av rus og kriminalitet

– Mer forebyggende politi, tilstede i fredstid, som bygger relasjoner med ungdom, er ønskelig, bekrefter SaLTo-koordinatoren.

Nytt team

Forebyggende ungdomsteam i Bydel Vestre Aker er relativt nytt. Teamet er opprettet med bakgrunn i hendelser som blant annet ran, utenforskap og behov for trygge voksne. I Vestre Aker felter utekontaktene gjennomsnittlig to kvelder i uken, og hver tredje helg samt har oppsøkende virksomhet og samarbeid på alle ungdomsskoler i bydelen, i tillegg felter SaLTo vest-teamet hver tredje helg.

Det er fem operative forebyggere (politi) fra i Majorstuen krets (bydelene Ullern, Vestre Aker, Nordre Aker og deler av Frogner). Hver fjerde helg er disse ute.

Under ranshelgen tidligere i september var det ingen forebyggere fra bydelens ungdomsteam ute. Akersposten får opplyst at alle helger, ut i fra nåværende ressurssituasjon, er dekket av forebyggende politi i Enhet vest.

– Selv om forebyggere fra Majorstuen jobber hver fjerde helg, så består Enhet vest av forebyggere fra Asker, Sandvika og Majorstuen, opplyser avsnittsleder Rita Barbro Torp i Oslo politidistrikt.

Ordenspatruljene som jobber i Oslo, har også fokus på ungdomsran.

– Ungdommene er mobile og forflytter seg over hele byen, og det skal godt gjøres for politiet å være til stede akkurat når et ran skjer. Politiet vil fremover ha fokus på spesielle knutepunkter og steder som eventuelt utmerker seg. Men vi er avhengig av at publikum varsler om hendelser, både når de skjer og i ettertid, sier Torp.

Forebyggende på Majorstuen samarbeider godt med forebyggende på enhet øst og enhet sentrum for å forhindre ran, og for å oppklare ran som har skjedd.

Ser man på tallene er det færre ran i september enn foregående år.

Bøhler: – Kritikkverdig

Enkelte områder og knutepunkter er mer utsatt enn andre.

– Vi vet at oppsvinget av ungdomsran normalt skjer i september og oktober. Ofrene er ofte ungdommer fra vest i byen. Ranene eller ransforsøkene skjer gjerne i tilknytning til vestgående T-banelinjer eller der ungdommer samles på vestsiden av Oslo, fortsetter Jan Bøhler.

– Nå står vi igjen i en situasjon der ungdommer i vest er offer for vold og ran. Det er derfor svært kritikkverdig at politiet har så få som fem operative forebyggere som skal dekke fire vestlige bydeler i Oslo, fremholder Bøhler.

Bøhler påpeker at ran og vold er en grov form for kriminalitet. Det har ofte store konsekvenser for ofrene, som kan slite lenge med den skjellsettende opplevelsen de er blitt utsatt for. Samtidig er det en alvorlig kriminalitet å begå for unge gjerningspersoner.

Han mener at det må settes inn bedre tiltak mens «leken er god».

Bøhler har tett dialog med flere polititjenestefolk og har hatt det over tid.

– Ofte er det en sterk person i ungdomskriminelle grupper som fører an. De utfordrer eller truer andre til å ty til vold, eller de påvirker hverandre, sier Bøhler til Akersposten.

Han tror mye handler om forventningspress.

– Men de som har havnet på feil spor, ungdom som ikke klarer å se konsekvensene av det de gjør, trenger en rettesnor.

– Av hensynet til samfunnet og ofrene kan vi ikke tillate at det fortsetter i samme spor som nå.

Bøhler er tydelig på at det en dag kan det gå alvorlig galt. Samfunnet har også et ansvar overfor de som begår ran og trusler, og som utøver vold mot andre.

– Nettopp derfor må det settes inn tiltak, for å sikre trygghet og for å sikre at unge lovbrytere får reelle muligheter til å komme seg ut av kriminelle miljøer, påpeker Bøhler og legger til at prinsippet også må være at loven må være lik for alle.

Men han tror det er negativt å bruke ordinær fengselsstraff for unge lovbrytere, da det er her rekruttering til kriminelle miljøer som oftest skjer.

– Vi vet at det er negativt å putte femtenåringer i ordinært fengsel. Da får vi fort et livslangt løp. Nettopp derfor er ungdomsenhetene i fengsel helt essensielt.

Men ungdomsenhetene i kriminalomsorgen har kun 8 plasser. Oslo-politiet anslo allerede i 2018 at bare de hadde tretti kandidater til disse plassene. I 2019 ble det anbefalt å øke antallet plasser. Men de er for dyre, mente regjeringen.

Ungdom i fengsel

I Norge er det to enheter for unge mellom 15 og 18 år. De ligger i Bergen og på Eidsvoll.

Atle Syvertsen, seniorrådgiver i Kriminalomsorgsdirektoratet, opplyser i en e-post at det per 26. september er syv innsatte under 18 år i norske fengsler. Samtlige sitter i en av ungdomsenhetene, tre i Bjørgvin fengsel ungdomsenhet vest og fire i Romerike fengsel ungdomsenhet øst. Tre gjennomfører dommer, tre er varetektsfengslet og én er i såkalt foregrepet soning. Det er soning der påtalemyndigheten i medhold av straffeprosessloven § 453 kan beslutte at fullbyrdingen av en dom kan påbegynnes før dommen er rettskraftig og der domfelte selv ønsker dette.

Lovbrytere under 15 år vil vanligvis ivaretas av barnevernet, og saken deres ender ofte med henleggelse eller påtaleunnlatelse.

Ifølge gjeldende straffelov, kan ungdom under 15 år ikke straffes. Unge i alderen 15-17 år kan straffes, men straffes mildere jo yngre lovbryteren er på handlingstidspunktet. Fengsel kan være aktuelt, men bare når det er «særlig påkrevd». Norge har to fengselsenheter for ungdom: Ungdomsenhet Vest i Bjørgvin fengsel og Ungdomsenhet Øst på Eidsvoll, som har fire plasser hver.

Det skal mye til for å idømme fengsel, og straffen kan ikke settes høyere enn 15 år. Forvaring kan bare idømmes når det foreligger «helt ekstraordinære omstendigheter». Begrunnelsen for at unge under 18 år i hovedsak ikke straffes med fengsel baserer seg på at de har dårligere evne til å se konsekvensene av sine handlinger, samt at de er mer sårbare og tåler soning dårligere (Fornes 2018).

Sommerjobber løser ikke problemet alene

– Et lite antall ungdommer står for en økende negativ holdning til autoriteter, der for eksempel politiets kontroller lett kan bli møtt med provokasjon, vold og trusler mot politiet. Men vi må ikke glemme at enkelte bærer kniv og liknende farlige våpen, og står for grov gjentatt kriminalitet, sier han.

– Da er det ikke nok å møte dette med sommerjobber, oppfølging og opprustede fritidsklubber.

Én ting er de som virkelig begår alvorlig kriminalitet, og så har du alle de andre. Det er viktig å skille disse to. Det er politiets ansvar å finne balansen. Når skal de sanksjonere og når de skal bygge tillit.

– Og når ungdommen tøyer strikken veldig langt, og politiet ikke sanksjonerer, da blir ting veldig vanskelig.

– Politiet må hele tiden gjøre disse vurderingene, og de må ta hensyn til hver enkelt situasjon og informasjonen de har tilgjengelig. Men til dette trenger de også ressurser.

Trenger nye regler om oppholdsforbud

Bøhler mener også at det bør være bedre lovhjemmel for å nedlegge oppholdsforbud for personer som har begått gjentatt kriminalitet i bestemte områder i deler av byen. Han viser til at dette har vært lovet av regjeringen siden høsten 2018.

– Vi trenger også en bedre lovhjemmel for å inndra verdier og merkeklær, gjenstander og lignede som er skaffet gjennom kriminalitet. Det må kunne skje uavhengig av fullbyrdet straffesak og kalles sivilrettslig inndragning.

Denne lovhjemmelen har vært utredet siden 2016. I fjor høst gikk et stort flertall på Stortinget inn for dette.

– Vi ser også helt klart at det er behov for flere forebyggende politifolk også i vestlige bydeler. 1 - 2 pr bydel er altfor få til å dekke inn de utfordringene vi står ovenfor, fremholder Bøhler og legger til at det handler om rettferdig trygghet.

– Rettferdighet betyr at det må være politiressurser her som kan avverge, gripe inn i forkant, forebygge og avverge.

Bøhler påpeker at lukkede barnevernsinstitusjoner (jfr. barnevernsloven paragraf 4. punkt 24 om barn som begår gjentatt kriminalitet, med mer), som ungdom ikke kan dra fra når de vil, står helt sentralt. Innholdet i disse overlater han til andre å skissere, men legger til grunn at målet med det hele er at unge mennesker skal få hjelp til å komme på rett spor.

– Barnevernstjenesten må ha mulighet til å gjøre institusjonene reelt lukkede, for slik å hjelpe de mest risikoutsatte barna. Dette for å unngå at de begår mer kriminalitet, som drapstrusler, grov vold og så videre. De trenger å komme seg helt bort fra sitt kriminelle miljø.

Noen mener at det er for inngripende å låse dørene for å drive behandling for atferds og omsorgsproblematikk.

Bøhler erkjenner at det er et inngripende tiltak.

– Men når alternativet er å fengsle dem for alvorlig kriminalitet når de blir voksne, så er dette både til barnets og samfunnets beste. Flere vil nok hevde at samfunnet må komme inn med rett hjelp tidlig nok fremfor låste dører i behandling i ungdomsårene.

Store deler av 2020 var et unntaksår med mindre mobilitet i befolkningen og med færre arenaer for kriminalitet, så noe av nedgangen kan skyldes pandemien. For noen kan pandemien ha bidratt til at de har kommet ut av et negativt spor en lenger periode. Det noe man kan bygge på og som kan gi bedre utvikling framover.

Antallet unge som blir registrert for gjentatt kriminalitet gikk kraftig ned fra 188 i 2019 til 120 i 2020.

Mange i denne gruppen har et bredt spekter av levekårsutfordringer. Eksempler på det er at mange har en ustabil bosituasjon, har vært utsatt for vold og ikke lykkes på skolen.

− Oslo kommune og Oslopolitiet utgir hvert år Salto-rapporten. De tallene fra 2020-rapporten som bekymrer meg mest, gjelder vold, ran, unge gjengangere og kniv-vold.

Utdrag fra Salto-rapporten:

Antall mistenkte personer for vold 10-17 år:

2013: 177

2019: 395

2020: 360

I rapporten står det blant annet også:

«Fysisk vold 10-17 år: Et av kriminalitetsområdene som har skapt størst bekymring de senere årene er omfanget av fysisk vold begått av ungdom i Oslo. Med fysisk vold mener vi de anmeldelser hvor den anmeldte voldsgjerningen minst omhandler dytting, slag, spark e.l., men som også inkluderer de alvorligste sakene, som drap.» «Antall anmeldelser steg hvert år fra 2013 og hadde mer enn doblet seg til 2019».

Når det gjelder den lille nedgangen fra 2019 til pandemiåret 2020, står det i rapporten:

«Handlingsmønsteret endrer seg på bakgrunn av hvor, og i hvor stor grad, ungdom beveger seg. Den nødvendige konklusjonen er at når bevegelsesmønsteret blir redusert, blir det ikke begått like mange kriminelle handlinger i det offentlige rom. Et eksempel er at skolehverdagen var annerledes i 2020. I perioder med nedstengning hadde store deler av ungdomsmassen hjemmeskole. Når de fysiske møtene mellom ungdommen reduseres, kan vi se færre konflikter, mindre fysisk vold og færre tyverier.»

Antall mistenkte personer for ran 10-17 år:

2011: 49
2019: 143
2020: 124

I rapporten står det blant annet også:

«Økningen i registreringer for ran koblet til barn og unge de siste årene er uansett så stor at registreringen formentlig viser til både en økning i antall ran begått av barn og unge og en økning i ran der flere i felleskap har stått bak ranene.»

Til sammen 341 gjengangere under 18 år:

«Etter bearbeiding av utvalget for å få sammenlignbare grupper inneholder analysen 147 personer (gruppe A) som er registrert med fire eller flere anmeldelser i ett år og 194 personer (gruppe B) som er registrert med fire eller flere anmeldelser i flere år (under 18 år) fram til og med 2020» (s 84).

Bøhler kjenner seg ikke igjen i kritikken av politiet og får støtte fra flere. Men Bøhler ser ikke bort fra at det sikkert er enkelthendelser som er uheldige.

Bøhler har feltet med politiet en rekke ganger og trekker frem at han ser hvordan polititjenestefolk søker dialog med ungdom. Det er nok av etiske dilemmaer og vurderinger i politiets hverdag. Hvordan de løser oppdrag, er det vanskelig for allmuen å vite sikkert.

– Enkelte områder og miljøer vil det være naturlig for politiet å oppsøke. En viss skjevfordeling er naturlig, ut fra hvor behovet for politi er størst. Litt av problemet er at noen oppfatter det som systematisk forskjellsbehandling. Her må det gjøres en innsats, slik at både politiet og ungdommene forstår hverandre bedre, og da hjelper det ikke med altfor få forebyggere.

– Mindreårige som blir utsatt for ran, kan oppleve hendelsen som traumatisk. De får tilbud om oppfølging gjennom «trygghetsprogrammet». Barn og unge under 18 år får blant annet tilbud fra politi eller kommune om en personlig trygghetsguide. Målet er å hjelpe dem med å få tilbake tryggheten i det offentlige rom, opplyser pressesjef i Oslo politidistrikt, Unni T. Grøndal.

Ofre for kriminalitet kan få råd og hjelp gjennom Støttesenter for kriminalitetsutsatte. Barnehuset har også klinisk barnefaglig oppfølging av barn som blir avhørt der. Oslo politidistrikt har sammen med Oslo, Asker og Bærum kommune i tillegg et lavterskeltilbud som kalles Trygghetsprogrammet. Dette er et tilbud til alle under 18 år som har blitt utsatt for en kriminell handling.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Akersposten bruker cookies (informasjonskapsler) til å personalisere annonser og forbedre nettstedet. Ved å benytte nettstedet aksepterer du at vi kan sette cookies i din nettleser.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...