Akersposten Media

Akersposten

– Jeg ble rystet over det jeg fant

Barnevernspedagog Renate Borg gir råd om hvordan barn og foreldre skal bruke og forholde seg til sosiale medier som TikTok.

– I løpet av 10 minutter fant jeg mye som bekymrer meg. Barn er helt avhengig av foreldrenes grensesetting og engasjement, påpeker barnevernspedagog Renate Borg.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 23.09.2020 kl 12:21

OSLO VEST: Appen TikTok fikk mye oppmerksomhet i slutten av august, da det ble kjent at barn ned i 8-10 årsalder scroller på videoer av hunder og valper på appen TIK TOK, og plutselig dukket det opp en video av en mann som skyter seg selv i hodet. Det var en hund i bakgrunnen.

– Er det en god utvikling? spør Renate Borg og fortsetter. – Barn er helt avhengig av foreldrenes grensesetting og engasjement.

Foreldre ved en barneskole i Oslo vest har tatt kontakt med Akersposten. De mener at foreldre fort kan bli passive i møte med sosiale medier fordi de tror de kan følge med på bruken bare ved å opprette en profil i deres navn.

Det er barnevernspedagog Borg enig i, og hun gjorde selv urovekkende funn da hun gjennomgikk videoene på «TikTok». I dag er hun klar på at hennes yngste datter aldri skal få ta del i dette før hun er gammel nok. Hvis barn i det hele tatt blir gamle nok til å se dette, meddeler hun oppgitt til Akersposten.

Har tatt av

En nærmere titt på fenomenet TikTok viser at appen har funnet sin nisje hos de aller yngste, og har tatt av siden lanseringen i 2016. Nå er det 1,5 milliarder som bruker den. I løpet av bare fire år har TikTok blitt et av de fem største sosiale medier i verden.

Ifølge Medietilsynet bruker 65 prosent av alle norske barn mellom 9 og 18 år TikTok. Det sosiale nettverket, med 13 års aldersgrense, som tidligere het Musically, gir mulighet for å lage og se videoklipp. Dansing, miming og humor gjør det best. De største profilene på TikTok har hundretusenvis av følgere som liker og remixer videoene deres. Skjønnhet, kropp og reaksjonsvideoer gir hjerter og følgere.

– Foreldre har ikke kontroll

Borg opplyser at festing, livsfarlige utfordringer og trakassering har blitt mer fremtredende, og algoritmene som skreddersyr innholdet barna ser, tar ikke hensyn til alderen.

– Foreldre tror de har kontroll, men det har de ikke. Jeg er en av de som tenkte dette selv, sier Borg og fortsetter.

– Det er mye pornografi, anorexi, plastisk kirurgi og vold. Ytterpunktene er selvmord. Det er hele spekteret av folk som fremmer sin egen kroppsfiksering eller trender som kan være skadelige. Barn eksponeres for bilder som ikke er representative for et sunt bilde av virkeligheten, og i tillegg mangler de ferdigheter til å filtrere, sier Borg.

Tidligere i år gikk politiet ut å advarte mot en livsfarlig trend på den populære appen. Da hadde fem tenåringsjenter hoppet ned på skinnene på en T-banestasjon mens de filmet seg selv.

«Han drepte noen, men han er søt»

Tidligere denne måneden skrev Dagbladet om trenden der det oppfordres til å kontakte drapsmenn. Brukere på TikTok legger ut videoer av at de kontakter innsatte i amerikanske fengsel.

En TikTok-bruker forteller i en video at hun fant en hun ønsket å kontakte, som hun syntes var søt, men at hun etter å ha googlet han fant ut at han satt inne på livstid for å ha drept hele familien sin.

Verdt å snakke om

Tidligere denne måneden delte Tale Maria Krohn Engvik, kjent som Helsesista, en post på Facebook der hun beskriver videoen der en mann skyter seg selv i hodet.

«Det er dessverre barn ned i 10 år som allerede forteller at de har sett filmen», skriver hun før hun poengterer at det ikke er første gang ting som dette deles, og barn kan være raske med å vise og fortelle venner om sjokkerende ting de finner på nettet.

Helsesista oppfordrer foreldre til å snakke med barna sine i tillegg til at foreldre må følge med og sette seg inn i de appene barna bruker. Videre råder hun å følge anbefalte aldersgrenser.

Til daglig jobber Renate Borg med motivasjon og mestring rettet mot ungdom, og hun har i bunn barnevern- og sosialfaglige kompetanse som grunnelement. Ved siden av har hun fordypningsfag i barn og sosiale medier, som er en del av barneverns studie på OsloMet.

– Da jeg fordypet meg i dette, ble jeg rystet over det jeg fant.

Ingen filtre er hundre prosent sikre. Upassende innhold kan fortsatt dukke opp i videostrømmen til barna, og barna kan finne utveier, som for eksempel å lage enda en konto i all hemmelighet. Og selv om kontoen er privat, så er brukernavn, bilde og biografi-delen i TikTok synlig for alle.

– Kommentarfelt på nett kan være ymse, alt fra hyggelige meldinger i omløp, til trakassering og mobbing. Men med en privat bruker er det større sjanse for at barnet vet identiteten til den som kommenterer.

– TikTok har, på samme måter som andre sosiale medier, muligheter for å rapportere og blokkere andre brukere. Det kan være innhold man reagerer på, eller oppførsel. I tillegg til å gå igjennom innstillingene sammen med barna, slik at de vet hvor rapporter og blokker-knappen er, og hva ulike innstillinger gjør, er det lurt å prate med barna om smart bruk av TikTok.

To videostrømmer

Borg opplyser at TikTok skiller seg ut ved kun å ha to videostrømmer: «Following» og «For You». Den første lar deg se videoer fra de du følger. Gjerne venner og kjendiser. Den andre er helt algoritmestyrt. Videoer fra hele verden kurateres i en evig strøm tilpasset hver bruker. Det er her man må være for å bli «TikTok famous».

– Da jeg gjorde videre research, brukte jeg hashtags på temaer utenom det vanlige. Det som skulle være en hyggelig ting for barn, er nå et sted hvor folk eksponerer seg med hva som helst.

– Erfaringen min er at foreldre er bekymret for om de klarer å følge med i tiden, da de opplever at det går for fort. Det oppstår mye usikkerhet, og letteste utvei ofte det beste: De sletter appen.

– Men løsningen er nødvendigvis ikke å slette appen. Det er her barna har store deler av sitt liv. Spørsmålet om hvordan skal man som mamma og pappa skal håndtere dette står helt sentralt: Den viktigste oppgaven handler om å være tilgjengelig for barna sine. Man må skape tillit og gjensidig forståelse. Vi klarer ikke følge med på alt, men vi kan heller ikke ta fra ungene våre det å være en del av et større fellesskap.

Ikke bare å låse bort ipaden?

Sosiale medier er en viktig sosial arena for barn. De er vant til å være tilgjengelige nesten hele tiden, og kontakt på sosiale medier er ofte viktig for å skape og holde vennskap ved like.

– Å ikke få lov til å være med i de digitale sosiale kanalene kan kjennes som et uforståelig og urimelig forbud, og det kan oppleves som et forbud mot det å være med venner. Sett deg inn i hvordan verden ser ut fra barnets perspektiv, oppfordrer Borg.

Når det er noe som er veldig viktig for foreldre, for eksempel at barnet skal unngå kanaler med mye kroppsfokus eller kjøpepress, er det først og fremst viktig at foreldre selv reflekterer over hva som gjør at dette er så viktig. Deretter kan man formidle det på en måte som gjør barnet kan forstå bedre.

– Det er nemlig sjelden at pekefingeren, eller det å bare låse vekk iPaden, fungerer. Benytt anledningen til å la barnet forstå hvorfor dere setter de grensene dere gjør. Kanskje er det også en fin mulighet for dere til å forstå barnets perspektiv? avslutter Renate Borg.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...