Akersposten Media

Akersposten

«Du skal ikke tro du er noe!»

Øyvind Straume er slett ikke Jantelovens far. Han kommer derimot til Ullern kultursenter onsdag 15. mai kl. 12 for å snakke om forfatteren Axel Sandemose.

– Aksel Sandemoses liv og diktning var vevd sammen, sier Øyvind Straume til Akersposten. Onsdag 15. mai forteller han om forfatterens liv og diktning på Ullern kultursenter klokken 12.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2019 kl 09:43

LILLEAKER: – Jeg tar utgangspunkt i «En flyktning krysser sitt spor» hvor Janteloven presenteres, og biografien hans sønn Jørgen Sandemose, skrev om sin far.

Det er ingen tvil om at Aksel Sandemose fra Nykøbing Mors i Danmark, skrev om seg selv. I biografien tar Jørgen Sandemose for seg farens intense og rastløse liv og hans forfatterskap. Hvordan var sammenhengen?

Flyktet til Norge

– Aksel Sandemose nærmest flyktet til Norge, forteller Øyvind Straume. – Han reiste fra gjeld og ubehageligheter.

Det er ikke første gang onsdagens foredragsholder besøker Ullern kultursenter.

– Jeg synes det er hyggelig å komme til Ullern. Et trivelig og interessert publikum.

Øyvind Straume, opprinnelig fra Lunde i Telemark, har i en årrekke arbeidet i Ullensaker kommune, både som rektor og skolesjef.

Fra Nielsen til Sandemose

Han het opprinnelig Axel Nielsen og ble født i 1899. I 1921 endret han det til Aksel Sandemose og knyttet seg dermed opp til sin mors slekt.

– Hans mor var fra Skedsmo, forteller Straume.

Forfatterkollega Sigurd Hoel foreslo at han skulle bosette seg i Norge, noe han gjorde. Norsk statsborgerskap fikk han etter krigen.

– Her etablerte han seg raskt som norsk forfatter.

De første årene bodde han på Nesodden.

Tre hovedverk

Det er tre hovedverk som plasserer Aksel Sandemose i verdenslitteraturen. I tillegg til En flyktning krysser sitt spor (1933), er også Det svundne er en drøm (1944) og Varulven (1958) med å plassere ham i der.

På slutten av 1950-tallet var han en av de fremste kandidatene til Nobelprisen i litteratur. Ha ga ut 17 romaner, sju fortellinger og noveller samt essays og artikler.

Fakta

Janteloven:

I romanen En flyktning krysser sitt spor (1933) formulerte Aksel Sandemose Janteloven. Den lyder slik:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like meget som oss.
3. Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro at du vet mer enn oss.
6. Du skal ikke tro at du er mer enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Jante er den vesle byen der hovedpersonen vokste opp, og Janteloven er et uttrykk for småbyens tyranniske press på den enkelte. Sandemose hevdet imidlertid at Janteloven har sin gyldighet overalt.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...