Akersposten

På toppen av bakken falt Lars Christian Tvedt (innfelt) om med hjertestans. Takket være god hjelp fra kamerater, forbipasserende, mennesker på rett sted til rett tid, og flere kunnskapsrike folk og en livreddende app, tok to ambulanser seg inn i løypa. Deretter kom helikopteret. Illustrasjonsfoto: Norsk Luftambulanse

– Ingen trodde jeg skulle overleve

Hjertet til Lars Christian (44) stoppet plutselig da han var på skitur i marka. Snartenkte forbipasserende og kamerater utgjorde forskjellen på liv og død. – En voldsom opplevelse, beskriver en av de forbipasserende, som hjalp til.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 19.02.2021 kl 10:30

MARKA: «Hvor lang tid tar det før ambulansen kommer der du bor? Hvis svaret, som i Oslo på sitt beste er åtte minutter, bruker jeg å si «prøv å holde pusten i åtte minutter». Da skjønner alle at hvis du gjør det, er du død. Det betyr at du og jeg må ta initiativ».

Dette er ordene til Sven Mollekleiv, fra den tid da han var president i Norges Røde Kors.

De trodde han skulle dø

Det er hjemmekontor i hovedstaden. Kombinasjon av blå himmel og sol, behovet for en strekk og litt armslag sender mange borgere ut i skiløypa. Englevakt og en hel kjede av hjelpere har æren for at Lars Christian Tvedt (44) overlevde skituren i marka en sen januardag.

Kameratene hans ble vitne til at Lars Christian klappet sammen i løypa. Momentant bevisstløs. Han sank sammen med ansiktet først i bakken. Grå. Med unormal pust. Som til slutt sluknet.

Lever med hjertestarter

Lars Christian er for tiden sykemeldt. Han har sagt seg villig til å fortelle om opplevelsen som endret livet hans. En implanterbar hjertestarter, en defibrillator, skal oppdage og stanse farlige, unormale hjerterytmer. En monitor måler hjerteverdier i sanntid. Disse overføres til Ullevål sykehus. Arret er ømt, men tålelig. Ellers føler han seg ganske kvikk, tross for at betablokkere stjeler en del av overskuddet.

Det kunne endt annerledes. I statistikken hadde han 1 prosent sjanse på å overleve uten varige mén. Kona kunne endt opp som enke og de tre barna uten en far.

Det gjør noe med refleksjonsrekken.

Trebarnsfaren er lidenskapelig opptatt av trening, spesielt ski og løping. Tidligere fikk han inn flere økter i uka. Han er en rutinert fyr med stort konkurranseinstinkt, i Strava-segmentet. Altså en som ofte har dunket til med én gang. Men ikke denne tirsdagen.

Det startet rolig. Etter om lag 5 kilometer kom de tre kameratene til enda en liten bakke. På toppen av denne kjenner han svimmelheten og at all vekten forsvinner ned i føttene.

– Jeg rakk å tenke at nå svimer jeg av og at dette er noe hjertegreier. Deretter ble det helt svart.

Ingen lys, beskriver han videre. Ingen som tok meg i mot, rett og slett ingenting. Og dermed heller ikke ubehagelig. Det er greit å vite til en annen gang. I et Facebook innlegg beklager han den svarte humoren.

Det eneste han husker er at han våkner med en slange i halsen og en maske foran munnen. Rundt han er det masse folk. Fra kjøkkenet på Tåsen skildrer han dagen i skiløypa. Den dagen han startet ut som en frisk mann i førtiårene. Sterk. I god form. Deretter stopper hjertet å pumpe blod.

– Jeg hadde på det tidspunktet vært helt borte i omlag 15 minutter, noe jeg ikke hadde den fjerneste anelse om. Det er lenge, sier han.

Fant arr på hjertet

Ventrikkelflimmer er en alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse, og står bak de fleste tilfellene av plutselig hjertedød. På Ullevål sykehus fant legene et «arr» på hjertet.

– Jeg har aldri satt meg inn i dette, det var ikke disse tingene jeg var bekymret for. Ikke kjente jeg til at jeg har et arr på hjertet. Ikke visste jeg at hjertet styres av elektriske impulser. Men nå vet jeg at jeg fikk et såkalt ventrikkelflimmer, omtalt som stans.

Hos yngre mennesker skyldes hjertestans som regel en eller annen medfødt eller genetisk hjertesykdom. Med økende alder er kransåresykdom og hjerteinfarkt den klart hyppigste årsaken. Forekomsten av hjertestans er langt høyere i eldre aldersgrupper.

Friske hjerter stanser ikke av trening. Heller ikke hard trening. Ofte har idrettspersoner som rammes av hjertestans, en eller annen underliggende årsak til stansen. Obduksjoner og undersøkelser etter døden avslører som regel at de hadde en hjertesykdom, men at den ikke var blitt oppdaget.

Lars Christian forteller at han tidvis har blitt svimmel under løpeøkter. Uten at det har slått ut på alvor. Blodtrykket har vært bra. Han skulle derimot ha tatt et MR av hjertet, uten at det betyr at legen har gjort en dårlig jobb.

Må legge høyintensiv trening på hylla

– Det blir noen endringer i livet, først og fremst gjennom medisinering. Betablokker gjør meg blir trøttere og mer nedstemt, da den blokker ut en del naturlige endorfiner. Det påvirker ikke arbeidshverdagen, men fysisk yteevne vil påvirkes.

– Jeg kommer aldri tilbake i samme formen som jeg var, men det er helt greit, medgir 44-åringen.

Lars Christian sier at den siste tiden har gitt rom til å tenke. Følelsesskalaen trekkes i begge retninger. Han er berørt av kameratene, hva de stod i, opplevelsen av at de var sikre på at han var død. Det er sterkt å kjenne på at noen har jobbet hardt med hjertekompresjoner på en livløs kropp.

– Vi har snakket mye sammen i etterkant, og jeg vet at dette har vært en veldig skremmende opplevelse, sier han.

På sykehuset fikk han mye tid, tid til fokus på livet. På eget beste. At han er heldig. Den tilpasningen han må gjøre, er liten oppi det hele. Familien hans kunne hatt en helt annen uke. Heldigvis handler den i stedet om at han lever.

– Derfor er posisjonen din viktig

Fire kvinnelige lærere sitter også med en ny erfaring nå. Om en nødsituasjon. Akersposten har snakket med en av dem.

Livreddende førstehjelp. Hjertekompresjoner. Stabilt sideleie. Frie luftveier. Innblåsinger og verdien av Hjelp-113 appen til Norsk Luftambulanse.

Den aktuelle tirsdagen ble de fire lærerne forbigått av de tre kameratene. Så så de at Lars Christian, i tet, plutselig gikk i bakken.

De fire kvinnene løp til. Mannen lå med ansiktet ned i skiløypa, og når kameratene fikk snudd Lars Christian over på ryggen, forstod alle at dette var alvorlig. Det var en del blod i ansiktet. Den ene kvinnen tok umiddelbart mobilen opp fra lommen og ringte 113.

«La meg få se ansiktet til Lars Christian»

Det var ingen pust. Et klamt og svett ansikt. Stemmen i andre enden av telefonen var trygg og rolig. Han var bestemt. Den ene kvinnen utførte kompresjoner, men den ene kameraten utførte innblåsinger.

Kvinnen fikk tilsendt en lenke på melding. Ved å koble opp video fra innringerens mobilkamera kunne 113-operatøren raskt bekrefte at Lars Christian hadde hjertestans. Det var den ene kameraten som filmet, og mens de ventet på ambulanse, fikk de trygg og god veiledning.

Over i stabilt sideleie. På ny ingen pust. «La meg få se ansiktet til Lars Christian», lyder stemmen i telefonen. «Dette er ikke bra nok, fortsett med kompresjoner», fortsatte operatøren.

– Han hjalp til med pumperytmen, og alle tiltak ble nøye guidet. Vi måtte stadig legge han over i stabilt side leie, sikkert tre ganger. Fordi han innimellom pustet i to til tre sekunder for egen maskin. Det opplevdes vanskelig å sikre frie luftveier når han lå i stabilt sideleie, og samtidig skulle holde hodet bakover, forklarer kvinnen, som ønsker å være anonym.

Lars Christian kjentes som en potetsekk. Den ene kameraten tok av seg jakken og la den rundt han. I 15 dramatiske minutter jobbes det iherdig med hjerte- og lungeredning. Ved bruk av Hjelp-113-appen ble redningsaksjonen både enklere og mer effektiv.

– Livreddende førstehjelp kan være en voldsom påkjenning. Situasjonen preget oss alle i en eller annen form. Verdien av å kunne litt førstehjelp er viktig. Som lærere har vi fått førstehjelpskurs via jobben. På dukker, sier hun.

– Men jeg må si at dette har vært en voldsom opplevelse. Vi skulle bare gå en skitur, sier kvinnen og legger til at uten kurs i førstehjelp hadde hun muligens ikke klart å holde seg såpass rolig.

Takket være god hjelp fra kamerater, forbipasserende, mennesker på rett sted til rett tid, og flere kunnskapsrike folk og en livreddende app, tok to ambulanser seg inn i løypa. Deretter kom helikopteret.

– Hjelp-113 appen er til stor hjelp når ulykken er ute, og noen små minutter betyr alt når tilstanden er kritisk. Vi ønsker ikke fremstå som helter, eller de som reddet mannen, for det var ikke. Her var det mange til stede som bidro. Poenget vårt er viktigheten av appen.

– Det fikk vi på guffent vis erfare og det satte et støkk i oss, sier hun.

De kjente på at det kunne vært utfordrende å skulle beskrive hvor de befant seg, noe som kunne være kritisk for pasienten, men med appen var det både beroligende å vite at posisjonen deres var lokalisert i tillegg til vissheten om at ambulanse var på vei. Venninnene dro da ambulansen kom. Etter en oppfordring på Facebook, om å laste ned 113-appen, er det mange som takker for en viktig påminnelse.

– For pasienter, og de rundt, er det en trygghet å vite at nødetatene finner fram med én gang.

I innlegget på Facebook avslutter Lars Christian med litt moral. Han peker først og fremst på hjerte- og lungeredning. Noe alle bør lære seg. Dette gjøres for å simulere hjertefunksjonen. Dermed får hjernen oksygen. Dette gir større sjanser for å fungere normalt i etterkant. Det trengs normalt en hjertestarter for å få hjertet i gang igjen.

– Flere kan overleve hjertestans

– Det er svært sjelden at unge mennesker dør av hjertestans. Likevel forekommer det. Hjerte- og lungeredning er derfor noe man bør lære seg, fordi man aldri vet når det vil være behov for førstehjelp, sier Stephen Sollid.

Sollid er sjeflege i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og professor i prehospital akuttmedisin.

Tidlig start av hjerte- og lungeredning kan være med å betydelig øke en persons mulighet til å overleve, her teller hvert minutt. Det er derfor viktig at du vet hva du skal gjøre hvis du finner en livløs person,.

– Man vet aldri når ting skjer. Spesielt kritisk er det med hjerterelaterte hendelser som infarkt eller stans. Da står det om sekunder og minutter. Det viktigste er å ringe 113 ved akutt sykdom, eller andre hendelser der det står om liv og helse, opplyser han.

– Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse, etter et innspill fra datteren til en av våre kolleger. Den har allerede blitt lastet ned godt over 1,7 millioner ganger siden den første versjonen ble lansert i 2009, sier han.

Nå er alle nødnummer tilgjengelig i appen, både 113 helse, 110 brann og 112 politiet.

I snitt er det rundt 200 som daglig ringer et av nødnumrene fra appen, enten 110, 112 eller 113. Med videoløsningen som ble lansert sommeren 2020, og som er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i tett samarbeid med Helsedirektoratet og AMK Oslo, kan operatørene på 113- og legevaktsentraler nå se pasienten gjennom mobilkameraet. Dermed kan operatørene gi enda bedre veiledning i for eksempel hjerte- lungeredning.

– Denne appen vil være den viktigste appen du har på telefonen din, og den er gratis å laste ned. Nå er alle nødnummer samlet i én app, og når du ringer fra appen sendes posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter, sier Sollid.

Det har vært mange situasjoner der det står mellom liv og død hvor 113-sentralen ikke vet hvor innringer er. Samtidig som de skal veilede i førstehjelp på stedet, må de forsøke å finne ut hvor vedkommende befinner seg.

– Å få hjelpen raskt fram er det som til syvende og sist ofte er avgjørende for om pasienten overlever, sier han.

Hjertestans

Hvert år får i underkant av 4000 mennesker hjertestans utenfor sykehus i Norge. I snitt rammes rundt ti personer hver dag, men bare én eller to overlever.

Hjertestans er når hjertet slutter å pumpe blod rundt i kroppen. En alvorlig komplikasjon i kjølvannet av en rekke sykdommer. Sjansene for å overleve er større hvis årsaken til plutselig og uventet hjertestans blir avdekket under hjerte- og lungeredning og behandles parallelt.

Sjeflegen forklarer at årsakene til hjertestans er ulike og avhenger av alder. Det går et ganske klart skille før og etter 35-årsalder. Hos yngre mennesker skyldes hjertestans som regel en eller annen medfødt eller genetisk hjertesykdom. Med økende alder er kransåresykdom og hjerteinfarkt den klart hyppigste årsaken.

– Legehelikoptrene rykker flere ganger daglig ut til det som er eller blir hjertestans. Da har vi bare noen få minutter på oss til å begrense risikoen for varige mén eller død. Med de fleste andre akutte skader og sykdommer har vi mer tid til å diagnostisere og stabilisere pasienten.

– Har man en underliggende sykdom, tar man jo med seg sykdommen på tur. I tillegg spiller kulda og belastningen inn.

Skal man forebygge hjertestans, anbefaler Loennechen at man forebygger den vanligste årsaken - nemlig åreforkalkning. Da gjelder vanlige livsstilsråd. Ikke røyk, vær fysisk aktiv og sørg for å behandle høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes.

Her finner du mer informasjon om Hjelp113-appen

Fakta

Slik utfører du HLR

  • Personen bør ligge på et hardt underlag. Dra derfor om nødvendig personen ned på gulvet.
  • Start øyeblikkelig HLR: 30 brystkompresjoner, deretter 2 innblåsinger (30:2).
  • Ved HLR bør brystkompresjonene være 5–6 cm dype med en takt på 100 i minuttet.
  • Innblåsingene gjennomføres ved at du legger din munn over personens munn samtidig som du bøyer personens hode bakover og løfter haken opp. Lukk personens nese med fingrene.
  • Bruk ca. 1 sekund per innblåsing, og avslutt når brystkassen hever seg. Hvis det er flere hjelpere tilgjengelig, be dem ringe 113 hvis dette ikke allerede er gjort. Er hjertestarter tilgjengelig, be noen hente den. Start denne umiddelbart og følg anvisningene som blir gitt.
  • Fortsett HLR uten stopp. Hvis det er flere personer til stede, bytt på å gi hjertekompresjoner, for dette er en tung jobb.
  • Fortsett HLR uten stopp helt til profesjonell hjelp tar over.

Fakta: Hjelp 113

  • Hjelp 113 sender posisjonen din automatisk til nødsentralen. Da vil nødetatene finne deg med en gang, og spare verdifulle minutter.
  • Du kan ringe alle nødnummer: 113 helse, 110 brann og 112 politi.
  • I appen vises også alle registrerte hjertestartere i Hjertestarterregisteret.
  • Husk å oppdatere appen og installere med ditt telefonnummer så posisjonen din kan bli sendt automatisk til nødsentralen.
  • Appen er gratis, og er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse med innsamlede midler. Du laster den ned i Google Play eller App store.

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...