- Ikke skiføre en eneste dag gjennom en normalvinter

SNART SLUTT?: Sist vinter var det mer enn nok snø i Marka, til glede for små og store, men det kan fort ta slutt i følge Klimaetaten. Foto: Vidar Bakken

Flere grep må tas i Oslo for å møte de globale klimautfordringene. Bedrifter og folk flest må trekke i samme retning for å nå klimamålene. Det krever aktiv deltakelse og innspill til Klimastrategi 2030.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2018 kl 12:31

OSLO: Klimastrategi mot 2030: Med kurs mot en klimarobust nullutslippsby. Gårsdagens medisin er ikke tilstrekkelig for å møte verdens klimautfordringer. Dette tar Oslo kommune konsekvensen av i Klimaetatens høringsutkast til faggrunnlag for ny klimastrategi mot 2030, skriver Klimaetaten i sin pressemelding:

Oslo har allerede omsatt de globale klimautfordringene til aktiv handling, og er den eneste storbyen i verden som har et klimabudsjett og klimamål i tråd med Paris-avtale. Men for at byen skal nå målene om å bli en klimarobust nullutslippsby, er det behov for å videreutvikle arbeidet fra strategien fra 2016. Derfor har Klimaetaten utarbeidet et faglig grunnlag for en ny strategi, som nå er klart for offentlig høring.

- Dette er Klimaetatens faglige anbefaling til Klimastrategi 2030. Mange av kommunens virksomheter, flere miljøorganisasjoner, teknologibransjen og næringslivsaktører har allerede gitt innspill. Det vi trenger nå er et bredt engasjement fra innbyggere, næringslivet og organisasjonene, for å få innspill til strategien, sier direktør i Klimaetaten, Heidi Sørensen.

- Når klimastrategien er ferdig vil den vise hvordan Oslo skal bli en klimarobust nullutslippsby. Slik kan Oslo ikke bare være en god by i verden, men også en god by for verden, sier byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Berg.

Oslo blir varmere og våtere

Byen skal både redusere klimagassutslippene med 95 prosent innen 2030 og tåle forventede konsekvenser av klimaendringene, som ekstremnedbør og økt temperatur.

- Oslos vedtatte mål innebærer at byen tar sin del av ansvaret for å nå globale klimamål. Innkjøpsmakt, kollektivtilbud, bilfritt byliv, bomringen og mange andre klimatiltak er allerede er på plass, men de skal utvikles og styrkes. I tillegg er det behov for samarbeid med bedrifter og nasjonale myndigheter for å utvikle nye virkemidler, slik at vi når målene, sier Sørensen.

Selv om mye er på plass, er det fortsatt mange utfordringer og områder hvor klimastrategien fortsatt ikke har alle svarene.

- Vare- og nyttetransport er et eksempel på et område som krever nye løsninger, virkemidler og samarbeid med næringslivet. Det er spesielt viktig fordi denne transporten står for en betydelig del av Oslos utslipp og er ventet å øke framover, sier Heidi Sørensen.

Oslo er blitt 2 grader varmere og 18 prosent våtere det siste hundreåret, og det er blitt mer ekstremvær. Prognoser for framtidens klima i Oslo viser at gjennomsnittstemperaturen kan øke med ytterligere 3-6 grader, og nedbøren med 5-30 prosent fram mot 2100 - hvis ikke klimagassutslippene reduseres. I det dystreste scenariet vil det ikke være skiføre en eneste dag gjennom en normalvinter. Oslos egen klimasårbarhetsanalyse viser hvordan dette vil påvirke byen og hva vi må gjøre for å kunne takle endret vær.

I det nye utkastet til faggrunnlag til klimastrategi er nettopp klimasårbarhet og klimatilpasning et gjennomgående tema i de ulike satsningsområdene.

Utslippsfri bygge- og anleggsvirksomhet

Klimaetaten foreslår at Oslo for første gang også inkluderer indirekte utslipp i klimastrategien. Dette er utslipp vi skaper gjennom blant annet vårt forbruk av mat, drivstoff og byggematerialer som produseres utenfor Oslo.

Ved nyttår 2018 var vi rett i overkant av 670 000 mennesker i Oslo, og i 2030 er det forventet 100 000 flere. Det betyr at det må bygges om lag 50 000 nye boliger de neste årene. Både hvor og hvordan disse boligene bygges vil være avgjørende for både direkte og indirekte utslipp fra boligbyggingen og byen. Det vil også bety mye for hvor sårbare de er for klimaendringer.

- I forslaget til ny Klimastrategi 2030 er utslipp fra bygg og anleggssektoren vektlagt. Her er både direkte og indirekte utslipp tatt med. FN har anslått at det globalt vil bli bygget byer for 1.5 millioner mennesker hver uke fram til 2050. Det haster med nye og mer klimavennlige løsninger for bygg- og anleggsvirksomhet, og dette er et område der Oslo kan gå foran, sier Sørensen og legger til:

- I 2019 er Oslo Europeisk miljøhovedstad. Oslo er et laboratorium for innovative klimaløsninger. Veivalgene vi tar har stor betydning. Mange av løsningene Oslo tar i bruk kan lett eksporteres og oppskaleres i andre byer både nasjonalt og internasjonalt, derfor er klimastrategien så viktig, sier Heidi Sørensen.

Viktigste råd i Klimaetatens faglige grunnlag:

Vi må ta vare på skogen og Oslos grønne lunger
Om lag to tredeler av Oslos areal er skog. Skog og andre landarealer er viktige karbonlager, og arealbruksendringer medfører endringer i utslipp og opptak av klimagasser.

Vi må håndtere avfallet enda bedre
CO2-håndtering fra avfallsforbrenning og økt utsortering av plast og andre fossile avfallsfraksjoner er nødvendig for å oppfylle Oslos klimamål.

Vi må fange karbon fra atmosfæren
CO2 rensing på Klemetsrud er fortsatt helt avgjørende for at Oslo skal nå sine klimamål og dermed kunne eksportere løsningen til avfallsanlegg i andre land og byer. Dette er en karbonnegativ løsning slik FNs klimapanel etterspør, og vi trenger fler av dem.

Vi må begynne å regne med utslippene fra produksjon
Denne strategien omfatter tiltak for å redusere klimagassutslipp fra varer og tjenester som vi bruker i Oslo, men som er produsert andre steder. Vi må begynne med materialer brukt i bygg og anlegg. I denne sektoren har vi muligheter til både å redusere utslippene gjennom egne innkjøp og vi har verktøy for å måle effekten på utslippene. Erfaringene fra dette arbeidet kan deretter kopieres for andre forbrukskategorier.

Forurensing skal koste
Prinsippet om at «forurenser betaler» må ligge til grunn ved bruk av veier, og systemet for trafikantbetaling bør videreutvikles.

Vi må bygge smart – og forberede oss på klimaendringer
Hvor og hvordan byen utvikles er viktig både for hvor langt og hvordan folk reiser, for hvor sårbare vi er i møte med klimaendringene. Hvor sårbare vi er handler om hva som skjer når byen utsettes for ekstremvær som flom, ekstremnedbør og tørke.

Bedrifter og folk må gjøre endringer
Hele byen må trekke i samme retning, og både næringslivet og befolkningen må ta et større ansvar og engasjeres for å få til nødvendige endringer. Kommunen må ta klimaledelse og vise vei. Oslo har god erfaring med å lage klimabudsjett, men for å nå klimamålene må kommunen ta hensyn til klima i alle kommunens beslutningsprosesser.

Etter at utkastet til ny faggrunnlag til ny klimastrategi legges ut på høring og byrådet mottar en kopi mandag 3. desember legges den ut på offentlig høring med frist for høringsinnspill 21 januar. Deretter vil Klimaetaten vurdere innspill og utarbeide et revidert utkast. I løpet av våren 2019 vil byrådet legge frem sitt strategiforslag for bystyret.

Se "Gi innspill til høringsutkast" på Klimaetatens hjemmeside

Klimaetaten inviterer til åpent møte om Oslos Klimastrategi mot 2030 for å få innspill på forslaget.

Tid: Tirsdag 15. januar kl. 1600
Sted: Litteraturhuset, Amalie Skram
Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Les også:

Smestad: «Det er summen som er interessant»

Følg Akersposten på Facebook

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...