Akersposten Media

Akersposten

– Ikke drikk når du har mest lyst til å grine

Randi Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til.

– Det er dumt å fylle på med mer når det allerede er litt for mye, sier Randi Hagen Eriksrud (40).

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 15.11.2019 kl 10:49

OSLO: Hun er generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til. De jobber for å redusere de negative følgene av alkoholbruk i samfunnet, og samtidig bidra med å gjøre hverdagen tryggere.

Bruken av rusmidler er utbredt, men ikke all bruk er misbruk. Like fullt er det mange som har store rusproblemer. Det er lov å drikke alkohol, og bruken er bred. Et glass har lange tradisjoner, og er uten sammenligning det mest allmenne rusmidlet i Norge. Det nytes både ved religiøst opphøyde handlinger, ritualer eller feiring av ulike festdager. Selv i konfirmasjonen til barna. Men grunnet dets virkning på sentralnervesystemet vil risikoen for skader, ulykker og vold øke etter inntak.

Ikke drikk når du har mest lyst til å grine

Nordmenn drikker i snitt 66 flasker vin årlig, eller 256 halvlitere med øl. Tar vi med grensehandel og taxfree, er vi oppe i 74 flasker vin. En kraftig vekst fra 1950-tallet, med en utflating de siste 10 årene. Det er en nedgang i spritdrikking, men en økning i vin. Det er flere kvinner nå som drikker, noe som bunner i at kvinner tar etter med mennenes alkoholvaner.

Med raske skritt nærmer vi oss årets høytid, julen. Lik barnas dag 17 mai, er julen barnas høytid, og de aller fleste barn og unge opplever førjulstiden og julen med glede, håp og spenning. I desember drikkes det dobbelt så mye alkohol som ellers i året, noe som innebærer at juletradisjonene i mange hjem er preget av høyt alkoholforbruk, med den endskapen og parallellene det fører med seg.

Selv om bruk av alkohol for de aller fleste er en kilde til hygge, har det gjennom alle tider vært klart at alkoholbruk også kan ha negative konsekvenser. For å motvirke uheldige og uønskede skadevirkninger, har en derfor gjennom tidene tatt i bruk ulike politiske virkemidler for å regulere bruken.

LES OGSÅ: "Når du har fortjent et par glass vin"

– Loven i Norge er streng sammenlignet med andre land. Det får positive konsekvenser. Vi har et lavt alkoholforbruk sammenliknet med andre land fordi vi har så streng regulering, fortsetter hun.

Eriksrud har bakgrunn som statsviter og har erfaring fra blant annet Likestillings- og diskrimineringsombudet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). De forsker på posttraumatisk stress i forbindelse med blant annet vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, katastrofer og stressmestring. Der fikk hun blant annet jobbe sammen med forskerne som fulgte Utøya-ofrene.

– Hva det betyr for oss mennesker å gjennomgå vanskelige ting i livet? spør hun og legger til at hennes erfaring med forskning på dette bringer på bane viktige spørsmål.

– Det er mye styrke i mennesker, og det er mange som klarer seg gjennom store belastninger. Sosial støtte er en viktig ressurs for folk som må håndtere vanskelige ting i livet. Nettverket rundt den som er rammet kan utgjøre en stor forskjell.

Hun ser likhetstrekk mellom tidligere erfaring fra Likestilling- og diskrimineringsombudet og det å jobbe med alkohol. Det er mange tabuer knyttet til begge arenaer, alt fra surrogati, seksuell legning og åpenhet om alkoholvaner.

– Vi snakker mye om de positive sidene ved alkohol, men ikke de negative. Det gir en form for sosial kred å snakke om gode viner, eller ekspertisen på vin. Det skal være sofistikert å drikke fine dyre viner. Men vi snakker lite om uvaner, eller redsel for at noen rundt oss drikker for mye.

– Tabuene knyttet til alkohol gjør det vanskelig å snakke om egne drikkevaner, og å ta opp med tante at hun alltid drikker for mye i familieselskaper. Det gjør det også vanskeligere for barn å dele den vonde hemmeligheten om at mamma eller pappa drikker for mye.

Den nye kaffekoppen

1 av 3 nordmenn har vært bekymret for at en venn eller et familiemedlem er i ferd med å utvikle et alkoholproblem, viser en undersøkelse utført av Respons på vegne av Av-og-til. 1 av 10 norske barn vokser opp i et hjem med alkoholmisbruk, i dette ligger det et hav av brutte løfter og frykt. 17 prosent av den norske befolkninger har et risikofylt alkoholforbruk.

– «Nå fortjener du et glass», sier vi. Dette er en legitim strategi på folkemunne for å koble av eller håndtere stress og travle tider. Og dermed legitimeres alkoholen, som stressavleder, belønning og trøst. Det er en skummel strategi, og kan for noen også være veien inn i avhengighet.

Eriksrud trekker frem at vi har tatt til oss kontinentale vaner. Alt fra god vin til hverdagsmiddagen, til en venn på besøk en tirsdag. I tillegg har nordmenn opprettholdt helgefylla.

– Vi har derfor begge deler. Både «binge-drinking», eller sporadisk stordrikking, med mye alkohol på kort tid, som øker risikoen for ulykker og tidlig død, og så har vi hverdagsdrikkingen, som kan være et glass vin til middagen, eller kanskje et glass vin eller en øl på kvelden.

Foreldre bagatelliser unges alkoholbruk

Det er de velstående som drikker mest, og myten om den fattige, berusede stakkaren på gata, gjør at man kanskje ikke oppdager alkoholmisbruk. Men foreldre fra samfunnets toppsjikt bør ta alkoholen på alvor. De unge kan fungerer som trekkpapir, og suger til seg alkoholvennlige normer og kopierer ofte foreldrenes drikkemønster.

– De fleste foreldre har erfaringer med alkohol i ung alder selv, og tenker at «det gikk jo bra». Men ungdomsfylla kan være farlig, og ser vi på andel akuttinnleggelser på legevakten i denne aldersgruppen, kan foreldre bomme stort med denne holdningen.

Årsrapporten til Oslo legevakt viser at 90 prosent av akutte konsultasjoner på legevakten blant barn og unge skyldes rusmiddelforgiftning. Ungdata-undersøkelser viser også at få unge begynner med cannabis uten å ha vært innom alkohol først.

– Men vi ser også en positiv utvikling blant unge, legger Eriksrud til. – Tidligere var det status å drikke seg full. Det er det ikke i mange ungdomsmiljøer i dag.

Ungdata-undersøkelser viser at det ikke lenger blir sett på som kult, i alle fall ikke på samme nivå som tidligere. NoLo-trenden, som stammer fra England, er også positiv og noe mange unge tar til seg. Den handler om at stadig flere ønsker seg drikkevarer med ingen alkohol i. eller lav alkoholprosent. Det kan være én av årsakene til nedgang i drikking blant unge, fortsetter hun.

– Alkohol sitter i lengre i kroppen, og den påvirker medisiners virkning og omvendt. Det er et samspill her man må være klar over. I tillegg er det vanskeligere å oppdage avhengighet hos eldre.

Kunnskapshull om alkohol

Den generasjonen som går inn i alderdommen nå, er den første gruppen som har drukket fra studietiden og tar med seg disse alkoholvanene inn i alderdommen. Eldre tåler alkohol dårligere, og her finnes et kunnskapshull i befolkningen.

Medisinsk forskning finner flere og flere sammenheng mellom alkoholbruk og helse, der selv et moderat forbruk innebærer en risiko. Det er skapt en norm der alkohol er vanlig, selv i barnedåp og barnebursdager. I arbeidslivet møter vi fredagspils, julebord, seminarer og sosiale anledninger alkohol.

– Vi er opptatt av at arbeidslivet må ha et bevisst forhold til alkohol, da det er for mye fyll. Alkoholen har blitt en viktig ingrediens til det sosiale og det trenger arbeidsgivere å få et reflektert forhold til. Vi vet at alkohol øker risikoen for at ansatte kan oppleve vanskelige situasjoner, som for eksempel seksuell trakassering.

– Et annet viktig aspekt er hvis du som arbeidsgiver gir en flaske vin i gave til alle ansatte. Det er en stor sjanse for du da gir alkohol til en som har et alkoholproblem. Som arbeidsgiver kjenner man ikke historien til den enkelte fordi den er personlig og tabubelagt.

Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, avslutter generalsekretæren, og legger til at dette innebærer at en liten del av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet. Som en tommelfingerregel kan en si at den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer omlag halvparten av den alkoholen som drikkes.

– Men jeg tror at oppfattelsen vår av alkohol kommer til å endre seg fordi vi får mer kunnskap, og det vil bidra til endring i alkoholvaner.

Hva er det med rus?

Det greske «narke». Den bedøvende narkotika. Sløvende. Smertestillende. En rusgivende substans, uavhengig av dets farmakologiske egenskap. Kokain. Amfetamin. Heroin. Begrepsforvirrende for mange, der det har blitt vanlig, ikke minst blant leger, å omtale A-preparater som «narkotika», mens B-preparatene gjerne omtales som «vanedannende legemidler». Upresise og til dels belastende betydninger, både for «de narkomane» og for pasienter som må bruke «narkotika» for å mestre hverdagen.

Rusmisbruk er ikke bare er et problem for den enkelte personen, det forstyrrer også relasjonene mellom mennesker. Mennesker bruker rusmidler, som alkohol, hallusinogener, morfinliknende stoffer, ecstasy og andre rusmidler, for å påvirke sin mentale tilstand. Komme i godt humør, oppleve eufori, dempe vanskelige tanker og følelser eller redusere angst.

Tallene på hva rusmisbruk koster samfunnet, er uklare, og samtalene om rus er ofte skambelagte. Like fullt konsumeres det mye vin og piller. Men vi vet at rusbrukslidelser har store konsekvenser. All det ødeleggende som følger med rusen er udiskutabel, men mennesker opplever gode stunder med rus, og det fokuseres lite på hva som gjør at man trekkes mot rusen. Samfunnet kan håndtere rus bedre, dersom man også anerkjenner de positive sidene, slik man ofte gjør med alkohol. I viktige sosiale lag, som både barnedåp og konfirmasjon har Rieslingen dyttet til side Mozell. Det er noe selvsagt over det, og det nytes.

Kostnader til somatisk behandling, psykisk helsevern og spesialisert rusmiddelbehandling er betydelige, opplyser Folkehelseinstituttet. I tillegg er ofte personer som trenger behandling for rusmiddelbruk ikke i arbeid, og utgiftene til ulike trygdeordninger og sosialhjelpsstønad er omfattende.

Noen trenger beroligende for å endre sin sinnsstemning og sløve ned tungsinn. Men ikke alle, og sakte fjernes den selvkritiske sans. På kort sikt gir rusmidler mot til å bruke evner, slik at man kan mestre ting man ellers ikke ville ha forsøkt.

– Det følger med en trang til å gjenta bruken

Merete Vevelstad Overlege, Ph.D, spesialist i klinisk farmakologi Rettsmedisinske fag ved OUS beskriver at rusmidler har som iboende egenskap at det akutt kaprer hjernens belønningssenter og gir oss en «gratis» midlertidig intens falsk belønningsopplevelse. Dette skjer fordi rusmidler kortvarig forsterker effekten av ett eller flere av hjernens naturlige signalstoffer, avhengig av hvilket rusmiddel man tar.

– For noen rusmidler, som særlig forsterker dopamineffekten i hjernen, så følger det dessverre med på kjøpet at man lett utvikler avhengighet. Det vil si en sterk ubevisst trang til å gjenta bruken. Så å slutte tidlig er lett, mens å slutte når hjernen har utviklet sterk avhengighet er for noen typer rusmidler veldig utfordrende, sier hun.

Narkotikabruk er forbundet med sosiale skader, som for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet. Men rus skader ikke bare brukeren, den kan også skade andre og føre til bekymring blant familie og venner. De psykologiske kostnadene, det etiske og moralske knyttet til menneskers bruk av illegale rusmidler, og alkohol, får altfor lite oppmerksomhet.

Berusede mennesker mister ofte selvkontroll og kritisk sans for egne valg, og risikoen for kriminell adferd er dermed større. Narkotikabruk i seg selv er forbudt i de fleste land, men bruk av ulike stoffer vil også være forbundet med andre former for kriminalitet. For en del vil det å skaffe seg penger til narkotika være knyttet til kriminelle aktiviteter som omsetning av mindre kvanta narkotika, vinningskriminalitet og salg av seksuelle tjenester. Bruk av enkelte stoffer er også forbundet med aggressiv og voldelig atferd. En annen type lovbrudd som kan relateres til alkohol- og narkotikabruk er ordensforstyrrelser. Livet organiseres i stadig større grad rundt rusmiddelinntak og aktiviteter for å skaffe rusmidler til veie.

– Utsetter andre mennesker for fare

– Når det er sagt, skal man ikke glemme at mange blir positive av rus, både blide og glade, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Det er god dokumentasjon for at alkoholbruk og alkoholmisbruk har betydning for voldsutøvelse og voldsutsatthet, og at alkoholproblemer og alkoholmisbruk kan utvikles etter voldseksponering.

– Det er mange studier på dette, som viser at vold er nært knyttet til alkohol, men vi må se på situasjon og person, fortsetter Bjørnebekk og legger til at det ikke er hvem som helst som utøver vold. Det er de som har voldstendenser. Under påvirkning blir det mer vold enn ellers. Fredag og lørdagskveld på byen, eller festlokale der mange berusede personer er samlet, er steder og situasjoner der det skjer en opphopning av vold.

Du følger vel Akersposten på Facebook?

Aggresjon øker ved på virkning av alkohol, man mister selvkontroll og etiske vurderinger. Sinne vokser raskere enn ellers. Er man ikke påvirket klarer man å holde selvkontroll, selv om ikke dette alltid er tilfelle. Hun viser til avdøde professor Nils Kristies sitat om at «volden i Norge drypper av alkohol»

– Han hadde et godt poeng, smiler hun.

Man må sammenligne ungdom eksempelvis, ikke alle ungdom som sloss er ute av kontroll. Man må også se på hvordan man håndterer konflikter. Tester opp gjennom viser at aggresjonen øker ved inntak av alkohol, det gjelder alle, men de fleste har moral. Man har lært å håndtere dette fra barnealder, der man lærer å manøvrere aggresjon gradvis under oppveksten.

Bjørnebekk viser videre til at om lag 70% av tilfellene med kvinnemishandling er foretatt i ruspåvirket tilstand, noe kvinner ved krisesentre også melder om. Fysisk vold skjer oftere når partneren er ruset, sier kvinnene. Mens mange innvandrerkvinner svarer at de er usikre på om mannen er ruset når han slår, opplyser Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS).

Partnervold er et stort problem i mange land, og i Norge blir anslagsvis hver fjerde kvinne utsatt for partnervold minst én gang i løpet av livet. Når man går gjennom voldtekt i rettsprotokollen vises det at kun 10 prosent av overgriperne ikke var påvirket av alkohol eller rus.

– Undersøkelser der det er bruk av marihuana viser at man blir mer passiv, og de opplever problemer med å vurdere situasjoner. Ungdom jeg har snakket med forteller at de har vært til stede der andre har både slåss og utsatt andre for vold, men de griper ikke inn fordi de ikke oppfatter alvoret i situasjonen. De unge som bruker narkotika kan være i trøblete gjenglignende grupper og kan ofte ha andre store problemer ved siden av volds og rusproblem. Vold eskalerer for personer som blir med i slike grupper, påpeker hun.

– Rus er et komplekst tema som også innebærer at man må se i forhold til sårbarhet, risiko og beskyttelsesfaktorer, sier Isabel Mühleisen Ojo.

Hun er SaLTo-koordinator i bydel Vestre Aker og påpeker at det er viktig med fokus på et felles ansvar, og rusforebyggende arbeid både på individ, familie, skole og systemnivå.

– Kunnskapsheving, samt fokus på holdninger til rusmidler er viktig, fortsetter hun.

Barn og ungdom er avhengige av å ha gode rollemodeller og foreldre er de viktigste her. Ungdom trenger trygge voksne å snakke med, som er tilgjengelige og som setter grenser uavhengig av de bor eller går på skole. Det er bekymringsfullt at barn og unge ruser seg å viktig å stille spørsmål om hvorfor. Det er flere grunner til at noen ruser seg og voksne må tørre å bry seg.

Alkoholbruk er skjevfordelt i befolkningen, avslutter Generalsekretæren i Av-og-til, og legger til at dette innebærer at en liten del av befolkningen står for en svært stor andel av det samlete alkoholkonsumet. Som en tommelfingerregel kan en si at den tiendedelen av befolkningen som drikker mest, konsumerer omlag halvparten av den alkoholen som drikkes.

– Men jeg tror at oppfattelsen vår av alkohol kommer til å endre seg fordi vi får mer kunnskap, og det vil bidra til endring i alkoholvaner.

Fakta

Hver eneste dag blir det kjørt cirka 140.000 turer i trafikken av personer som er ruspåvirket.
I 2018 ble det ved Oslo universitetssykehus utført rusmiddelanalyser i 8336 saker hvor bilførere var mistenkt for ruspåvirket kjøring.
Analyse for både alkohol, og over 40 forskjellige rusgivende legemidler og narkotiske stoffer, ble utført i 6837 saker. Dette er en økning på 6 % fra 2017 og det høyeste antallet noen gang.
I 90 % av sakene ble det påvist minst ett psykoaktivt stoff.
Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som påvises i flest saker fra bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring, og i 2018 ble det påvist alkohol i 3069 prøver av totalt 8336 saker.
THC, som er virkestoff i cannabis, ble påvist hyppigst etter alkohol. Dette utgjorde 42 % av bilførerne mistenkt for kjøring under påvirkning av andre rusmidler enn alkohol og er det høyeste antallet noen gang.
Andre stoffer som påvises hyppig er amfetamin og klonazepam, som er virkestoffet i Rivotril, og ble påvist i henholdsvis 33 % og 22 % av tilfellene.

Kilde: Oslo universitetssykehus

LES OGSÅ: "Når du har fortjent et par glass vin"

Du følger vel Akersposten på Facebook?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...