ANNONSE
Annonse

Hvem var de? Hvor skulle de? Her er forklaringen!

– Morsomt innslag! sier Harald Ulvestad om videosnutten han så på Akersposten tidlig i august. Her får vi historien bak den paraden av tyske veteran-militærbiler!

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.08.2018 kl 05:04

ANNONSE
Annonse

RØA/SLEMDAL: Det var 6. august vi i Akerspostens redaksjon så de gamle militærbilene komme kjørende på rekke og rad inn mot Røa-krysset. Blide sjåfører og passasjerer vinket og konverserte med folk mens de ventet på det grønne lyset i krysset, og det var ingen tvil om at det gikk i tysk. Flere av bilene hadde da også tyske skilt.

Ganske raskt etter publisering av videosnutten fikk vi inn meldinger fra lesere som hadde en idé om hvem som sto bak denne spennende paraden med biler. Flere ba oss snakke med Harald Ulvestad, en kar på Slemdal, som visstnok i mange år har arrangert turer i Norge med disse helt spesielle veteranbilene.

På tur i norsk natur

Da vi tok kontakt med Ulvestad tidligere i august, var han svært opptatt med nettopp denne turen, men nå er han kommet hjem, og vi er endelig klare for å fortelle mer om historien bak.

(Saken fortsetter under bildet.)

De skiller seg ut på tur, de tyske bilene. Foto: Privat

Harald Ulvestad forteller at disse kommer til Norge omtrent hvert tredje år, og sammen med norske venner drar de på en to ukers rundtur i de mest spektakulære deler av norsk natur.

– På kart der veier er inntegnet som tynne streker i tilsynelatende utilgjengelige fjellvidder på Østlandet, til fjorder og fjell på Nordvestlandet drar de, og forlanger hver gang å komme tilbake til de samme områder, sier Ulvestad. Han forteller at årets tur begynte for hans tyske venner med samling i Kiel, der de så reiste med Color Line til Oslo, før turen fortsatte på alle slags mindre veier helt til Fagernes.

– Med 10-12 biler er prinsippet å unngå hovedveiene grunnet fare for kødannelse når farten er 60-70 kilometer i timen. Og utrolig nok finnes disse småveiene som også naturmessig er spennende, sier han.

Krigshistorie

Turen gjennomføres altså med kjøretøyer som er rundt 75 år gamle, og en rask utregning tar oss da tilbake til krigens dager. Harald Ulvestad forteller:

– Etter andre verdenskrig ble det i Norge stående igjen komplett utrustning for opp mot 400 tusen soldater og deres befal. Staten Norge overtok, forsvaret fikk det meste, men Direktoratet for fiendtlig eiendom i Norge overtok blant annet kjøretøyer som ble solgt på auksjoner.

(Saken fortsetter under bildet.)

Foto: Privat

Han sier at det tekniske materiellet den gangen gjerne var av svært god kvalitet, og mye ble benyttet i skog- og landbruk.

– De lette kjøretøyer var opprinnelig for militær bruk, blant annet de tyske folkevognproduserte VW 82 (Kübelwagen) og VW 166 (Schwimmwagen), amfibiebil. Bruksmessig var de brukbare og morsomme, og var på midten og slutten av 1950-årene «hurra meg rundt»-studentbiler, sier Ulvestad, som påpeker at bevaringstanken den gangen ikke riktig hadde slått inn.

– Men i 1965 ble Veteran VW Klubben stiftet, og restaurering og delejakt begynte, og i dag er det nok trolig opp mot 50 slike kjøretøyer i Norge, fra de fullresturerte og til dem i «bæreposestadiet».

«Kein Politik…#

Også i andre land ble slike kjøretøyer etter hvert bevart og restaurert.

– Kjøretøyene var produsert i løpet av en 5-årsperiode og en del av vår nære fortid som forhåpentligvis aldri vil bli gjentatt. Men å bevare krever teknisk kunnskap og tilgang på reservedeler, og allerede på 1970-1980-tallet hadde vi norske entusiaster søkt kontakt med tilsvarende personer i både de nordiske land og i Europa, sier han.

I Tyskland ble det holdt treff og arrangert kjøreturer, der en møtte opp med sine biler.

– En tysk veterankjøretøyklubb har fra 1979 holdt årlige treff der også nordmenn er velkomne. Og vi har vært der i alle disse årene, med hygge, glede og vennskap. Prinsippet har hele tiden vært «Kein Politik, nur Technik und Freundschaft», sier bilentusiasten.

Fantastisk fremkommelighet

Etter hvert kom ønsket om å arrangere kjøreturer i Norge, og i mange år har mer eller mindre de samme entusiastene, mellom 20 og 25 i tallet, tatt turen med sine 10-12 kjøretøyer.

– Alle bilene ved årets rundtur var folkevogner, bygd ved VW-fabrikken i Wolfsburg i Tyskland 1942-1945. Tidligere har det også vært med BMW og Zündapp motorsykler fra samme periode. De fleste bilene har fått en nyere 30 HK-motor, med usynkronisert girkasse og oftest sperredifferensial, forklarer Ulvestad.

– Fremkommeligheten er bare fantastisk og står ikke tilbake for en firehjulstrukket amerikansk Jeep med langt sterkere motor, mener han.

Lang tur i flott terreng

– Når vi møtes på treff og holder sammen på ukesvise lange kjøreturer med våre gamle biler opptil et par ganger i året, blir vi etter hvert nærmest som en stor familie. Årets tur beviste det nok en gang, sier Ulvestad, som gjerne forteller mer om turen.

(Saken fortsetter under bildet.)

To tyske biler fra 1942 er like lange som én tysk bobil, påpeker Harald Ulvestad.

Etter den første overnattingen på Fagernes Camping, gikk ferden videre via Valdresflya, og på fjellveier for å overnatte på Skjåk turistheim. Neste dag kjørte de mest mulig på flere småveier, til Djupvasshytta og Dalsnibba, til Geiranger og Ørneveien.

Der fikk gjengen sin første fergetur fra Eidsdal til Linge, etterfulgt av to netter på Muri hytteutleige i Valldal.

– Vi fikk med oss Trollstigen i strålende vær, sydsiden av Romsdalsfjorden og fjellvei fra Tresfjord til Stordal, så videre til Ørsta med overnattinger der og sørsunnmørske rundturer både til Hjørungfjorden, før det ble en lynvisitt på Goksøyr camping, Bjørkedalen, så et besøk på Fyrmuseet i Dalsfjord og Hakallestranda og Syvde i Vanylven.

Videren kjørte den helt spesielle kolonnen nordover, innom Molde og spektakulære Atlanterhavsvegen. Dette er et sted tyskerne kjenner godt fra tyske tv-programmer, så besøk her var et krav, ifølge Ulvestad.

Reisen fortsatte gjennom Møre og over til Dovre, så nedover mot Hafjell og Lillehammer fortsatt bare på småveier. De måtte naturligvis stoppe innom Egil Sletners landskjente folkevogn delebutikk i Trøgstad.

Dagen etter var det store følget tilbake i Oslo og på vei inn på Kiel-fergen.

– En godt planlagt og gjennomført tur var til ende. Alle de 75 år gamle kjøretøyer greide oppgaven uten problemer, og tross litt skiftende værlag var alle fornøyde med nok en fantastisk tur i Norge, sier Ulvestad.

ANNONSE
Annonse