Akersposten Media

Akersposten

«Hva skjer hvis jeg slår ned politiet?»

– Mange barn og unge som begår kriminalitet, har det krevende. De får kanskje ikke den hjelpen de sårt trenger, og de gjør dårlige valg, sa Beate Gangås, Oslos nye politimester. Illustrasjonsfoto

Politioverbetjent Jan Erik Bresil er en av de som erfarer en økning i vold mot politiet. Selv har han opplevd å bli siktet på med pistol. Den lille prosenten med gjengangere begår kriminalitet igjen og igjen. Volden og truslene blant de yngste lovbryterne har blitt grovere.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 09.09.2019 kl 11:47

OSLO: – Vi har alle et felles mål, og det er et trygt Stor-Oslo, sa Kristin Aga, leder for Oslo Politiforening.

I regi av foreningen ble det sparket i gang en debatt om gjengangerne, under tittelen «Ungdomskriminalitet - Et felles ansvar». I panelet satt Oslo-politikere, i salen satt blant andre representanter fra samfunnet ytterste skanse.

Aga snakket om manglende respekt for politiet i enkelte miljøer, noe hun mener ikke bare er en utfordring for politiet, men først og fremst en for demokratiet. Debattleder Morten Mossin viste blant annet til Bogerud-hendelsen nylig, der ti ungdommer ble arrestert, og spør hvordan man hindrer eskalering av vold mot politiet.

– Mange barn og unge som begår kriminalitet, har det krevende. De får kanskje ikke den hjelpen de sårt trenger, og de gjør dårlige valg, sa Beate Gangås, Oslos nye politimester. Hun mener at utfordringene knyttet til ungdomskriminalitet ikke kan løses av politiet alene, men med arbeid på tvers av etater.

De aller fleste ungdommer er lovlydige, dette utgjør 97 prosent. Men de få som begår kriminalitet, begår flere lovbrudd, og antallet som begår flere lovbrudd, det øker.

– Vi ser en nedgang i Søndre Nordstrand og Gamle Oslo, noe som kan tyde på at tiltak vi har satt i gang virker, fortsatte Gangås.

James Stove Lorentzen (H) mener et tiltak for å få bukt med ungdomskriminalitet, er å gå bort fra frivillighet i ordninger med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Aina Stenersen (Frp) mener blant annet at det må innføres tilrettelagte plasser for unge kriminelle gjengangere i barnevernet.

Hallstein Bjercke (V) sier at gjengangerkriminelle føler seg fotfulgt, og det skal de gjøre. Men for hver gang politiet gjør noe hardt, må ungdommen også møtes av noe mykt.

Gjengjeldes med en større krenkelse

Tilbake til de sårbare unge i en langt fremskreden kriminell bane. De som går med kniv. Truer. Voldtar. Dreper. Forsøker å drepe. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk har tidligere forklart overfor Akersposten at det er sjelden at barn dreper, men det har skjedd. Hun beskriver at det for guttene kommer fram at mange av dem har opplevd mange risikofaktorer og vært involvert i vold tidligere, og at de ofte kan ha har dårlig impuls- og selvkontroll og problemer med å kontrollere aggresjonen sin. Når de blir med i gjeng eller trøblete grupper, øker ofte volden, og deres gruppekultur kan innebære at vold gir status og respekt.

– Situasjoner kan komme ut av kontroll, og noen kan bli skadet eller av og til drept. I slike vennegjenger får ikke barna tilbakemelding om at vold er galt, fordi det er en del av normen i gjengen, påpekte Bjørnebekk og la til at de unge klarer ikke stoppe en voldshandling som er under utvikling. Negative følelser får dominere, og det tar helt over bevisstheten.

Akersposten omtale i vinter en episode der en ung gutt var involvert i en knivstikking som kunne endt med drap. Den unge gutten har en lang merittliste med grove voldshandlinger og over 70 saker hos politiet. Like fullt har ikke barnevernet lykkes med passende oppfølging som sikrer gutten. Når barnevernstjenesten omsider finner et egnet sted, rømmer han. Barn og unge under 15 år, som voldtar og dreper, er ikke strafferettslig tilregnelige, men de trenger hjelp.

"Hva skjer hvis jeg slår ned politiet?"

Jan Erik Bresil er en av de politioverbetjentene som påpeker at samfunnet ikke har gode tiltak mot de unge som sliter mest. Bresil møter daglig noen av Norges tyngste, unge gjengkriminelle, og fortviler over at politiet pågriper unge gjengangere ved alvorlig kriminalitet, hvor de overføres til barnevernet og deretter går fritt på gaten igjen.

Statistikken viser at det er en økning i vold mot politiet. Politiet blir oftere truet, og språket har endret seg.

Bresil mener barnevernet gjør så godt de kan, men at barnevernet ikke har noen makt til å holde tilbake ungdommer som ønsker å gå ut døra. Han etterlyser at politiet får verktøy for å snu en alvorlig utvikling.

– Hvis vi i politiet ikke kan fengsle ungdommene, som er et fåtall, hvem som da skal beskytte samfunnet? spør han.

Bresil forteller om 8-åringer som snakker med politiet med holdninger påvirket av eldre søsken. Dette her er holdninger som går nedover. Det går i arv, og disse barna kan ende opp med å bli rollemodeller for mange.

Tilrettelagte plasser for unge kriminelle gjengangere

Aina Stenersen, 1. kandidat for Oslo Frp, mener at byrådet ikke har fulgt opp barnevernet i Oslo på en god nok måte i forhold til unge gjengangere som er under barnevernet, og hun forventer at byrådet omgående omstiller deler av barnevernet til denne gruppen.

– Ofrene for denne typen kriminalitet, som vold, trusler, nedverdigelse, og overgrep blir ofte merket for livet, både psykisk og fysisk, og det er livsviktig at opplevd, samt at reell trygghet i nabolaget og i samfunnet økes, ved at gjerningspersonene får konsekvenser av sine handlinger.

– Flere av de unge gjengangere har ikke rutiner, rammer, mangler respekt for autoriteter, i tillegg mangler de trygge voksenpersoner i sitt miljø, derfor blir obligatoriske tiltak viktig, fortsetter Stenersen og legger til at samarbeidet med institusjoner utenfor Oslo, som har kompetanse på dette, må økes. Man bør også gå bort fra frivilligheten i ordninger med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

– Det er til barnas beste at de får gode tiltak innenfor barnevernet, da disse barna trenger tiltak som er rettet mot deres atferd, vold, familietraumer. De trenger hjelp til å komme ut av miljøet, og de bør bli stilt krav til. I fremtiden kan Oslo Kommune risikere å få en strøm av klager mot seg, fra nettopp tidligere unge gjengangere som ikke fikk gode nok tiltak. De aller fleste ønsker å komme tilbake til samfunnet, med gode liv utenfor kriminalitet, da må det legges til rette for dette, sier Stenersen.

James Stove-Lorentzen er, etter slavisk feltarbeid innenfor ulike fagmiljøer, opptatt av at det tiltaket som settes inn, vel så mye for å beskytte personen mot seg selv, som at vi er opptatt av å skåne alle andre fra fare. Når ungdom i lav alder har startet en så alvorlig voldelig «karriere» må denne personen løftes ut fra sitt miljø og «karrieren» avbrytes.

– Jeg ser for meg at vedkommende må plasseres på en lukket institusjon, som ikke skal være et fengsel, men et sted med relevante ressurser for den personens situasjon. Det kan være at vedkommende har en diagnose hvor det mest egnede tiltaket er psykiatri, og tett faglig oppfølging. Det kan også bunne i alvorlige traumer, og da må rett ekspertise på plass. Det er åpnet for bruk av tvang i loven, og det må brukes i de mest ekstreme tilfellene, mener jeg.

Stove-Lorentzen legger til at barn under 15 år, som begår alvorlig voldelige hendelser, skal i ordets rette forstand ikke straffes, men behandles.

– Men på grunn av alvorlighetsgraden må de behandles under tvang på en lukket institusjon, fordi vi kan ikke ha dem gående løs med fare for gjentagende vold, sier han.

På spørsmål om hvordan samfunnsbeskyttelse skal «likestilles» med det enkelte barns beste, sier Stove-Lorentzen at han ser for seg at i de aller fleste tilfeller så er ikke den unge direkte farlig, og derfor må vi akseptere at personen er fri mens vi jobber tverrfaglig og målrettet med dennes behandling og hjelp til å komme på rett spor.

– For de gjengangerne, som vi er alvorlig bekymret for at kan begå mer grov vold, mener jeg at barnas beste og samfunnets beste er sammenfallende.

Videre mener Stove-Lorentzen at de under 15 år skal ivaretas av barnevernet frem til de er 15 år, men det fordrer at barnevernet er satt i stand til å håndtere slike saker, og det må sannsynligvis jobbes tett med både politi og kriminalomsorgen fordi 16 årsdagen kommer raskt.

– Jeg ser ikke at det er noen løsning å forandre lover og regler for å «flytte problemet» over til kriminalomsorgen. Etter fylte 15 år må overgangen til Kriminalomsorgen være mest mulig skånsom, hvordan dette i praksis foregår, og bør foregå, har jeg ikke nok kunnskap om, annet enn at taushetsplikt og personvernregler ikke må komme i veien for et åpent og godt samarbeid.

Han legger til at en mulig løsning er at barnevernstjenesten kan ivareta barna frem til de er 18 år, men at dette er nye fagekspertisen må uttale seg om.

Stove-Lorentzen sier avslutningsvis til dette at det blant unge kriminelle gjengangere er mange ulike skjebner og gruppedynamikk som tilsier at det ikke finnes et enkelt svar, men at vi må se alle individuelt. For noen er det kanskje slik at de ser det som en redning å bli fjernet fra miljøet, for andre handler det om alvorlige diagnoser som krever psykiatrisk behandling.

– Vi har de midt i mellom, og de som egentlig har ressursene og potensiale, bare de får rett veiledning. Når det er sagt mener jeg at det for er slik at det for må tys til mer tvang og sterkere lut.

Se på reglene igjen?

I dag kreves det samtykke av både ungdom og verge for å bli idømt ungdomsstraff. Stove-Lorentzen mener at dette må kunne pålegges uten samtykke.

– Siden 2015 har vi to nye alternativer til oppfølging av ungdom som alternativ til fengsel, Ungdomsstraff og Ungdomsoppfølging. Målet er å hjelpe unge kriminelle tilbake på rett vei og hindre at de begår nye kriminelle handlinger. Det er Konfliktrådet som har ansvar for gjennomføringen.

– Disse straffereaksjonene er gode tiltak med en god intensjon, For å si det med politiets egne ord: «Politiet er imidlertid opptatt av at straffen skal bære preg av tvang, være intensiv, men også være et rehabiliteringstiltak.» (Aftenposten 12.5.2019, Beate Brinch Sand).

Barneombudet sier i samme artikkel at: «Hun mener det heller er grunn til å se på om ikke samtykkekravet i ungdomsstraffen i dag strekkes for langt».

Videre står det at «gapet mellom ungdomsstraff slik den er i dag, og alternativet – ubetinget fengsel – er for stort. Jeg er enig i at man må spisse ungdomsstraffen både med hensyn til struktur og innhold, sier hun. Hvis ungdomsstraff ikke fungerer godt, vil vi få enda større fokus på å sette barn i fengsel.»

– Jeg mener derfor at det er faglig dekning for å se på å endre samtykkereglene, avslutter Stove-Lorentzen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...