Akersposten Media

Akersposten

– Hva er lurt å gjøre for å bli et best mulig menneske?

Bendik Sparre Hovet, 18-åring fra Voksenlia som har tenkt seg frem til NM-tittel i filosofi – og topplassering i OL. Foto: Fredrik Eckhoff

– Når jeg kjeder meg, får jeg de mest interessante tankene. Å tørre å kjede seg er det som driver tanken fremover. Det kan være noe å ta vare på, sier Voksenlia-gutten Bendik Sparre Hovet. I forrige uke var norgesmesteren i filosofi med i OL i Roma, hvor han konkurrerte med over 100 ungdommer fra 50 land og vant sølvmedalje.

Akersposten
Akersposten Media

Publisert:

Sist oppdatert: 30.05.2019 kl 11:28

VOKSENLIA: I mars ble Bendik norgesmester i filosofi, etter at han og over 500 andre var gjennom kvalifiseringsrunde i fjor høst. Deretter vant han sølvmedalje i den internasjonale filosofiolympiaden i Roma.

De var 43 videregående-elever fra hele landet som i mars satte hverandre i stevne i NM-finalen, og Bendik stakk avgårde med gullet.

– Det er kanskje litt paradoksalt at man konkurrerer i noe som er så udefinerbart som filosofi, sier Bendik, som går i tredjeklasse på Oslo Katedralskole. Tidligere har han gått på Grindbakken og Midtstuen. På Katta har han blant annet faget historie og filosofi.

– Hvorfor er filosofihistorie så interessant?

– Fordi det er spennende å se hvordan tankene til folk som levde for tusener av år siden påvirker hvordan vi tenker i dag, sier han.

Den første filosofiboken Bendik leste, var «Til meg selv» av Marcus Aurelius – en romersk keiser som sloss i Germania i årene 161 til 180 etter Kr, ifølge Bendik. Årstallene sitter spikret når Bendik forteller.

Hvordan skal man leve?

– Jeg syntes boken var spennende, særlig fordi den viste hvor personlig filosofi kan være. Det er litt feil at filosofi er noe kun en intellektuell elite kan drive med, folk som sitter alene i elfenbenstårnet sitt, sier Bendik. Han mener mange filosofiske spørsmål er spørsmål vi spør oss selv hele tiden.

– Hvordan skal jeg leve best mulig? Hva er riktig å gjøre, hva er godt å gjøre? Hvordan ta en riktig avgjørelse? Hvordan tenke? sier han.

– Men hva slags nytte har folk flest av en filosof og hans eller hennes arbeid?

– Godt spørsmål. I vår tid mener jeg at man har behov for folk som tenker nyansert, i en stadig mer komplisert verden. Selv om vi ikke kan forstå alt, er å tenke nyansert og analysere viktig for å ikke drukne i informasjonsoverfloden, sier han.

Gøy å vinne

Med 43 tøffe tenkere på startstreken i NM-finalen, var det ingen selvfølge at det skulle bli gull. Enda mindre selvsagt var sølvet i OL, hvor man konkurrer mot de mest filosofiske ungdommene fra hele verden. I begge konkurransene gikk oppgaven ut på å lage en tekst i løpet av fire timer, basert på ett av fire filosofiske sitater.

– Det kan egentlig være hva som helst av sitater. Hva er sannhet, hva er et selv, eller hva er poenget med ett eller annet gammelt ordtak, sier han.

– Du liker å konkurrere?

– Innstillingen er at når jeg er med i en konkurranse jeg bryr meg om, er jeg med for å vinne. Jeg trente og konkurrerte tidligere i skiskyting, og er vokst opp med konkurranse i langrenn og løping. Det var gøy, og man kan få mye ut av konkurranse, både fysisk og mentalt.

Bendik sitter slett ikke bare stille og tenker sine dype tanker.

– Jeg trener en del styrke og en del langrenn og løping. Man kan ikke tenke klart hvis man ikke også bruker kroppen! Til og med Nietzsche sa at man skal ikke stole på en tanke man får når man sitter stille, smiler han.

– Jeg liker å være ute når jeg har en problemstilling jeg skal prøve å løse. Da går jeg en tur, en skitur, eller trener styrke. Da får man tenkt bedre, klarere tanker. Tenkning bør være noe som er nært og personlig, mener Bendik, som også mener at det ikke skader å kjede seg.

– Når jeg kjeder meg, får jeg de mest interessante tankene. Å tørre å kjede seg er det som driver tanken fremover, mener han.

Gjerne obskure temaer

– Du har lest mye?

– Jeg har lest ganske mye ja. Jeg begynte å bli veldig interessert i psykologiske teorier, så jeg leste en del Jung, Freud, Carl Rogers, Daniel Dennett… særlig om forholdet mellom hjernen og selvet, eller kanskje sjelen. Jeg har også lest mye Nietzsche, Kierkegaard, Platon, Thomas Nagel, Thomas Hobbes, Albert Camus, David Chalmers...

– Hva fascinerer deg?

– Gjerne litt obskure temaer, som hva som er sammenhengen mellom bevisstheten og kroppen vår. Hvordan kan vi oppleve å være her, hvis verden kun er bygd opp av ubevisste atomer? Er bevisstheten egentlig en illusjon? Kan man stole på at virkeligheten er materialistisk?

– Hender det at du blir oppgitt og frustrert og ikke skjønner noe som helst?

– Ja, veldig ofte! utbryter han og forteller om filosofer som bruker mye innviklet språk og tekniske begreper.

– Mens andre er veldig klare og konsise, som Thomas Nagel, eller skriver levende og kraftfullt, som Nietzsche, sier han.

– Hva gjør du når du skal sove og plutselig kommer på en spennende tanke? Står opp for å notere? Har du en diktafon på nattbordet?

– Hehe, jeg har en notatbok under sengen ja. Men når man får en god idé eller kommer på et interessant spørsmål, husker man det gjerne fordi det er så sterkt. Men det varierer jo hvor godt man husker det morgenen etter, smiler han.

Mye å tenke på

– Du bruker mye tid på å tenke?

– Ja. Moren og faren min vil nok si at jeg bruker en del tid på å tenke. Men det er jo også en stor oppgave å prioritere hva man skal tenke på. Hvis man skal tenke på alt, blir man jo gal! smiler han.

– Hva syns du det er verdt å tenke på?

– Rent praktisk i dag er det viktig å tenke mye på nettrevolusjonen, på kunstig intelligens, på bioteknologi... Særlig hvordan dette påvirker mennesker. Hvordan endrer dette menneskehjernen, og hvor langt skal vi være villig til å gi kontroll til roboter? Der er det problemstillinger! sier han.

Nettopp slike ting kan det godt hende Bendik en dag kommer til å jobbe med.

– Jeg håper å komme inn på det feltet. Hovedspørsmålet, det jeg synes er mest viktig, er hvordan man skal bli et så godt menneske som mulig, sier han.

– Og hvordan skal man forholde seg til verden og internett? Det er mye tenkning som bør ligge bak det, mener den unge tenkeren. Som tok valget om å konfirmere seg for noen år siden.

– Det var sikkert litt tankevirksomhet rundt det også? For eller imot for eksempel?

– Jeg konfirmerte meg, ja, og det var etter noen lange samtaler med meg selv og andre. Jeg hadde en del diskusjoner med presten i Ris menighet, og oppsøkte også tankene til C.S. Lewis og Richard Dawkins. Jeg vet ennå ikke helt om jeg er sterk nok til å tro, å være så moralsk, gjennomtenkt og uselvisk. Men jeg kommer i hvert fall til å tenke lenge på det!

Sjelden opplevelse

Bendiks sølvmedalje i filosofiolympiaden i Roma midt i mai, var en stor opplevelse.

– Ja, er faktisk veldig sjelden Norge hevder seg i OL, så det er veldig kult, sier han og forteller:

– I et øyeblikk snakket man med en russer om filosofi, så med en franskmann om kjærlighetspoesi, deretter med en estlender om hvordan familien deres opplevde å leve i USSR, og så med en ungarer om de beste utestedene i Roma. Det var på mange måter disse samtalene om så og si alle temaer og personene jeg møtte som var det mest unike med opplevelsen, særlig fordi de fleste var reflekterte, og alle var interessante å snakke med, sier Bendik.

Få mest mulig ut av livet

– Hvordan er det å snakke med medelevene dine på Katta om filosofi?

– På Katta kan man snakke om disse tingene. Vi har jo om dette i noen av fagene, og det hender ganske ofte at vi snakker om det etterpå. Kanskje ikke akkurat meningen med livet, men hva man skal gjøre for å få mest mulig ut av eget liv. Det er jo spørsmålet de fleste videregående-elever bør stille seg og prøve å svare på selv, sier han.

– Hvilken retning går livet ditt etter tre år på Katta?

– Jeg tenker å studere psykologi og filosofi i Storbritannia. Det går tilbake til det jeg synes det er mest interessant å tenke på: Hvordan er det hjernen fungerer? Hva er lurt å gjøre for å bli et best mulig menneske?

Det siste er et spørsmål mange bør grunne litt over, mener 18-åringen fra Voksenlia.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...